Redigerer Samenes historie (avsnitt)

=== Statenes rivaliseringer om Nordkalotten ===
Myndighetene i Danmark-Norge og Sverige-Finland gjorde i 1590-årene en stor innsats for å få oversikt over den samiske befolkningen, deres næringsveier og mulighet for skattlegging. Statenes forvaltning og militære ble også styrket. I Sverge ble det opprettet et eget [[stattholder]]embete for Lappmarken, og spesielle [[fogd]]er skulle ha oppsyn med laksefiske i [[Altaelva]] og [[Tana (elv)|Tana]]. Videre ble det etablert kirker der samene hold til, ikke bare i innlandet, men også på kysten i [[Alta]] og [[Tysfjord]]. Dansk-norske myndigheter ville forhindre dette, og ett mottrekk var å få reist en kirke i Tysfjord.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=237–280}}

Sverige og Russland hadde ligget i krig siden 1572, men det kom til en avklaring i 1595 ([[Freden i Teusina]]). Etter avtalene mellom landene ble det slutt på at Russland skulle skattlegge [[Sjøsamer|sjøsamene]] vest for Varanger, samene i Kemi lappmark og i indre strøk av Finnmark.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=237–280}} Det videre konflikten om Nordkalotten stod etter 1595 mellom Danmark-Norge og Sverige. Landene hevdet krav til landområdene basert på retten til å skattlegge sine undersåtter, altså samene. Dermed ble det på begynnelsen av 1600-tallet strid om skattlegging av sjøsamene. Danmark-Norge og Sverige drev også forhandlinger om grensene, hvor de hevdet hver sine prinsipper for kravene. Det som avgjorde grensekonflikten var [[Kalmarkrigen]] fra 1611 til 1613.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=237–280}} Krigen ende med at Danmark-Norge ble den seirende part, og dermed ble kysten og fjordene i Nord-Norge danskekongens territorier. Sjøsamene ble etter dette regnet som nordmenn.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=237–280}}