Redigerer Sør-Dakota (avsnitt)

=== Industrialisering og modernisering ===
[[Fil:Railway and locomotive engineering - a practical journal of railway motive power and rolling stock (1911) (14759235004).jpg|thumb|left|Toget passerer Mobridge ved elven Missouri i Sør-Dakota.]]
[[Fil:South Dakota harvest field-LCCN2008678244.tif|thumb|Innhøsting i Sør-Dakota i 1898.]]
[[Fil:Dust Bowl - Dallas, South Dakota 1936.jpg|thumb|En gård i Sør-Dakota som ble begravet under Dust Bowl i 1936.]]

Fra slutten av 1800-tallet og frem til 1930-årene, da veinettet ikke var konkurransedyktig og ikke hadde helårs bilveier, ble mye av den økonomiske aktiviteten og bosetningen styrt av jernbaneutbyggingen. I denne perioden bygget ulike jernbaneselskaper over 7&nbsp;000&nbsp;km jernbanespor i Sør-Dakota; under 3&nbsp;000&nbsp;km av disse var trafikkert i 2007.<ref name="sddot">{{Kilde www|url=http://www.sddot.com/fpa/railroad/basic.asp|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070313130534/http://www.sddot.com/fpa/railroad/basic.asp|arkivdato=2007-03-13|tittel=Basic Mileage|utgiver=State of South Dakota Office of Railroads|språk=engelsk|besøksdato=2019-09-19}}</ref> Jernbaneselskapene spekulerte i fremtidig inntjening fra godstransport, solgte jord langs jernbanen til nybyggere og etablerte små stasjonsbyer for å tiltrekke seg handel og fungere som trafikale knutepunkt.<ref name="Hufstetler og Bedeau 12" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hofsommer, Don L.|år=2003|tittel=Boosterism and Townsite Development Along the Minneapolis & St. Louis Railroad in South Dakota|publikasjon=Journal of the West|bind=42|nummer=4|side=8–16|språk=engelsk|issn=0022-5169}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hofsommer, Don L.|år=2003|tittel=A Promise Broken: LeBeau and the Railroad|publikasjon=South Dakota History|bind=33|nummer=1|side=1–17|språk=engelsk|url=https://www.sdhspress.com/journal/south-dakota-history-33-1/a-promise-broken-lebeau-and-the-railroad/vol-33-no-1-a-promise-broken.pdf}}</ref> Jernbanetelegrafen og postgangen var også viktig.<ref name="Hufstetler og Bedeau 12" /> Det var for det meste godstrafikk på jernbanen. Etter at den store innvandringen fra Europa avtok, ble passasjertrafikken enda mindre i omfang og lønnsomhet. I 1969 opphørte den siste regulære passasjertrafikken på jernbanen i delstaten.<ref name="Hufstetler og Bedeau 21">{{Kilde bok|forfatter=Hufstetler, Mark og Bedeau, Michael|år=2007|tittel=South Dakota’s Railroads: An Historic Context|utgave=2|andre=Utgitt av South Dakota State Historic Preservation Office|side=21–23|språk=engelsk|url=https://history.sd.gov/preservation/docs/SDRailroad.pdf}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hofsommer, Don L.|år=1973|tittel=The Watertown Express and the 'Hog and Human': M & St. L Passenger Service In South Dakota, 1884–1960|publikasjon=South Dakota History|bind=3|nummer=2|side=127–155|språk=engelsk|url=https://www.sdhspress.com/journal/south-dakota-history-3-2/the-watertown-express-and-the-hog-and-human-passenger-service-in-south-dakota-1884-1960/vol-03-no-2-the-watertown-express-and-the-hog-and-human.pdf}}</ref>

Jordbruket gikk inn i en krisetid i 1920- og 1930-årene, da de høye matvareprisene fra den første verdenskrigen normaliserte seg og eiendomsprisene falt. Sør-Dakota og de andre præriestatene gikk inn i en økonomisk depresjon flere år før resten av landet. I 1924 hadde 175 banker i Sør-Dakota gått konkurs. Svært mange ble tvunget til å forlate gårdene sine.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 277–278.</ref> [[Børskrakket i 1929]] og [[den store depresjonen]] forverret situasjonen. Årelang tørke og dårlige jordbruksmetoder kom til å forårsake [[Dust Bowl]], som ødela jordsmonnet og hele avlinger. Antallet gårdsbruk ble redusert med nesten en tredjedel mellom 1915 og 1940.<ref name="Hufstetler og Bedeau 21" />

Da USA gikk inn i andre verdenskrig i 1941, økte etterspørselen etter jordbruks- og industriprodukter, dermed fikk økonomien i Sør-Dakota et oppsving.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 317–320.</ref> Utbyggingen av radio- og telefonnettet økte kraftig. I 1944 vedtok Kongressen en plan for vannkraftutbygging, som resulterte i bygging av seks vannkraftverk i elven Missouri, hvorav fire helt eller delvis i Sør-Dakota. Delstatens tilgang på rimelig og sikker energi økte. I tillegg fungerte vassdragsreguleringen som flomsikring.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 323–325.</ref>

I etterkrigstiden ble jordbruket preget av sterk mekanisering og strukturrasjonalisering.<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 542–549.</ref> I 1974 var antallet gårdsbruk redusert til 43&nbsp;500.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 356.</ref> Utbyggingen av [[Interstate Highway|det delstatseide hovedveinettet]] fra og med 1950-årene effektiviserte veitransporten og førte til stor vekst i lastebilnæringen.<ref name="Hufstetler og Bedeau 21" /> Veiutbyggingen la også grunnlaget for vekst i reiselivsnæringen, særlig i Black Hills. Finansnæringen begynte særlig å vokste idet [[Citibank]] flyttet sine kredittkorttjenester fra New York til Sioux Falls i 1981. Sør-Dakota var den første delstaten som fjernet rentetaket. Citibank har siden fått følge av flere andre virksomheter innen bank, forsikring og kapitalforvaltning i Sioux Falls og Rapid City.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mprnews.org/story/2006/02/23/siouxfalls|tittel=Sioux Falls 25 years after Citibank's arrival|forfatter=Hetland, Cara|utgiver=Minnesota Public Radio|dato=24. februar 2006|besøksdato=19. september 2019|språk=engelsk}}</ref>