Redigerer Søndre Land (avsnitt)

==Næringsliv==

Kommunen har en sysselsettingsprosent på 60,7 % (2020), som er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Arbeidsledighetsprosenten er lav, 2,6 % (2020). Den gjennomsnittlige bruttoinnten er kr. 376 800 (2020). En stor del av befolkningen (8,7 %) arbeider i [[primærnæring]]ene, mot 15,3 % i [[sekundærnæring]]ene og 76,0 % i [[tertiærnæring]]ene. En stor andel, omtrent halvparten (49,8 %), arbeidet per 2007 i [[offentlig sektor]], ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.<ref name="ssb.no"/> Mange av innbyggerne pendler ellers til arbeidsplasser utenfor kommunen, på [[Gjøvik]] eller [[Raufoss]].

Den første industrien i Søndre Land var knyttet til trelastnæringen. [[Randsfjorden]] var en viktig [[tømmerfløtning|fløtningsled]], og det ble også fløtet tømmer i Lomsdalsvassdraget på vestsiden og [[Fallselva]] på østsiden av sjøen. Industrianleggene ble anlagt ved trafikknutepunktet [[Odnes]] og ved fossefallene i Fallselva. I begynnelsen av [[1900-tallet]] fantes det således en rekke sag- og møllebruk, to [[tresliperi]]er (Skrankefos træsliperi og Land træsliperi) og en ullvarefabrikk. Blant de større bedriftene i kommunen i dag{{Når}} finner man [[Hov Dokka]], Land Sag, Berthas Bakerier og et gartneri. Fra [[1966]] har det ellers foregått kraftproduksjon i [[VOKKS]]' kraftverk [[Skrankefoss kraftverk|Skrankefoss]] ved Fallselva. I 2009 stod et nytt og større kraftverk, [[Fall kraftverk]], ferdig på stedet.

===Jordbruk, skogbruk, jakt og fiske===

Søndre Land er blant de kommunene i Oppland hvor det avvirkes mest tømmer. I [[2005]] ble det således avvirket omkring 123 000 m³ [[gran]] og 6 700 m³ [[furu]]. Det ble også produsert en del [[ved]].<ref>[http://www.ssb.no/emner/10/04/20/skogav/2005/12.html SSB]</ref>

I jordbruket ble antall driftsenhet redusert fra 133 i [[1989]] til 89 i [[1999]], samtidig som jordbruksarealet ble redusert med omkring 1000 [[dekar|daa.]] Brukenes gjennomsnittsareal økte til 128.0 daa. i 1999, men ingen av dem var på mer enn 300 daa. Det meste av jorden (12 700 daa.) brukes til [[korn]]dyrkning, og nesten like mye (11 315 daa.) til eng og innmarksbeite.{{Når}} En del (957 daa.) brukes til [[Dyrefôr|fôrvekster]]. Av korn dyrkes det for det meste [[bygg (korn)|bygg]] (50 000 daa.); mindre [[hvete]] (12 000 daa.) og [[havre]] (5 000 daa.). Husdyrhold var mindre viktig her enn lenger nord i fylket; per 1999 fantes det 1 500 [[storfe]], 5 700 [[sau]], 807 [[svin]] og 6 500 [[høns]].<ref>[http://www.ssb.no/emner/10/04/10/nos_jt1999/nos_c656/tab/tabeller.html Jordbrukstellingen 1999. Oppland]</ref>

Det foregår en del jakt etter [[elg]], [[rådyr]] og i mindre grad [[hjort]], foruten [[småvilt]]. Fiske foregår både i [[Randsfjorden]] ([[abbor]], [[ørret]], [[røye]], [[gjedde]]), i [[Trevatna]], [[Landåsvatnet]] og i en rekke mindre fiskevann.