Redigerer Sølv (avsnitt)

=== Sølv i heraldikk ===
[[Fil:Mandal komm.svg|thumb|right|[[Mandal kommune|Mandal kommunes]] kommunevåpen har tre sølv fisker på blå bunn.]]I [[våpenskjold]] skal det alltid brukes enten sølv eller [[gull]]. Sølv og gull kalles i [[heraldikk]]en for ''metaller'' i motsetning til farger som er [[rød]]t, [[blå]]tt, [[grønt]], [[svart]] og [[purpur]]. Sammen kalles alle disse for [[tinkturer]].

I fagmessige heraldiske våpenbeskrivelser ([[blasonering]]er) brukes ordet sølv [[adjektiv]]isk, f.eks. «et sølv [[kors]]». I [[engelsk]] heraldisk [[terminologi]] brukes ordet ''Argent'' om sølv.

En heraldisk hovedregel er at alle våpen skal ha minst ett metall og en farge. [[skjold (heraldikk)|Skjoldbunn]] eller [[felt (heraldikk)|skjoldfelt]] kan være av sølv, og enhver type [[figur]] i skjold kan være sølv, uten hensyn til om de tilsvarende figurene i naturen har sølv eller lys farge. En annen hovedregel er imidlertid at det ikke skal være «farge på farge eller metall på metall», det vil si ikke farget figur på farget bakgrunn og tilsvarende ved metall. Men unntak gjelder for korte grensesnitt, som gullskjeftet sølv [[øks (symbol)|øks]] i labbene til gull [[løve (symbol)|løve]] i [[Norges riksvåpen]].

Sølv kan i våpenskjold gjengis som [[hvit]]t. På [[flagg]] brukes hvitt og ikke sølv.

Sølv er dermed så vanlig i våpenskjold at det ikke alltid kan påvises noen bestemt [[symbol]]ikk bak valget av sølv. I nyere tids våpenskjold, bl.a. i norske [[kommunevåpen]], er det likevel ofte lagt ganske mye symbolikk i valget av tinkturer og figurer. Et eksempel er [[Buskerud]] [[fylkeskommune]]s våpen som har skjoldbunnen i sølv som symbol for Kongsberg Sølvverk. For øvrig er det mange norske kommunevåpen med sølvfargede figurer, bl.a. en [[rødrev|rev]] ([[Dyrøy]] fra 1986), [[sild]] ([[Flora (kommune)|Flora]], 1960), [[kniv]]er ([[Gjerstad]], 1986), en [[isbjørn]] ([[Hammerfest]], 1938), [[måke]]r ([[Haugesund]], 1930 og [[Hasvik]], 1984), [[rype]]r ([[Lierne]], 1984 og [[Sirdal]], 1986) [[mynt]]er ([[Randaberg]], 1981) og [[galei]]e ([[Kragerø]]).