Redigerer Romsdalen (avsnitt)

=== Andre verdenskrig ===
[[File:1919 Stueflaaten farm and hotel.jpg|thumb|Stuguflåten (vest for Bjorli) med hotell i en høyreist [[sveitserstil]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.rbnett.no/nyheter/i/04kQk2/dette-er-hotellets-120-ar-gamle-historie-og-na-skal-det-restaureres|tittel=(+) Dette er hotellets 120 år gamle historie - og nå skal det restaureres|besøksdato=2024-02-20|dato=2021-02-21|fornavn=Evy Kavli, Åndalsnes|etternavn=Avis|språk=no|verk=rbnett.no}}</ref> En eldre bygning til skysstasjon i en langstrakt lavere bygning bak. Raumabanen går på motsatt side av elven mellom [[Bjorli]] og [[Stuguflåten bru]]. {{byline|[[Anders Beer Wilse]], 1919}}]]
10. april kom de første norske soldatene til mobiliseringstedet på [[Setnesmoen]]. Møre og Romsdal var til forskjell fra Østlandet, Bergen og Trøndelag ikke besatt av tyske styrker og kunne mobilisere ufortstyrret. Omkring 3000 norske soldater var etterhvert samlet. Lokalbefolkningen, særlig i Åndalsnes, ble evakuert til nabobygdene. Det ble satt opp sykestuer på Åndalsnes ved sjøen, på Venge og Flatmark oppe i dalen. 13. april ble 800 soldater sendt med tog mot Dombås der de dagen etter kom i [[Slaget ved Dombås|kamp med tyske fallskjermstyrker]]. Tyske fanger ble sendt ned dalen og det ble opprettet fangeleir blant annet i [[Isfjorden (bygd i Rauma)|Isfjorden]]. De dagene bombingen var på det mest intense falt det omkring 400 sprengbomber og 500 brannbomber over Åndalsnes, Veblungsnes og området rundt.<ref name="raumabok" />

Tidlig i [[Angrepet på Norge i 1940|andre verdenskrig]], spilte Romsdalen med Åndalsnes en viktig rolle, under felttoget i Norge [[1940]]. Oslo, Bergen og Trondheim ble besatt umiddelbart av den tyske invasjonsstyrken, mens Åndalsnes som eneste havn med jernbane mellom Trondheim og Bergen fortsatt var ubesatt. Britiske styrker ble landsatt på Åndalsnes [[12. april|12]]–[[18. april]]. Samtidig besatte tyske fallskjermstyrker Dombås i fem dager [[Slaget ved Dombås|før Dombås ble gjenvunnet]] av norske styrker. Omkring 150 tyske krigsfanger ble sendt med tog til Åndalsnes og videre til Molde og Kristiansund.<ref name="Kynoch" /> 
[[File:23 Album, Olav Tjønneland (5266063392) (cropped).jpg|thumb|Norsk artilleri på Åndalsnes, ved kapitulasjonen i 1940. {{byline|Olav Tjønneland}}]]
Kvelden 18. april begynte landsettingen av den britiske 148. brigade på Åndalsnes og de opprettet leir noen kilometer opp i Romsdalen. Oppdraget var å sikre knutepunktet Dombås og hindre den tyske invasjonsstyrken å sende forsterkninger og forsyninger over Dovre til Trondheim. De første britiske soldatene ble sendt mot Dombås 19. april og fortsatte videre mot Øyer i Gudbrandsdalen for å støtte de norske forsvarsstyrkene.<ref name="Kynoch" /> [[Gulltransporten|Norges Banks gullbeholdning]] ble fraktet gjennom Romsdalen med jernbane. Tyske hærstyrker inntok Åndalsnes 2. og 3. mai.<ref>http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece {{Wayback|url=http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece |date=20170826194720 }} (avisartikkel basert på boka ''1940'' av Rolf Larsen)</ref><ref>[http://mediabase1.uib.no/krigslex/ae-oe-aa/aa.html Åndalsnes]  {{Wayback|url=http://mediabase1.uib.no/krigslex/ae-oe-aa/aa.html |date=20140224013332 }} i ''Norsk Krigsleksikon 1940-1945'', J. W. Cappelen Forlag A/S, oppslag 6. mai 2014.</ref> 

Den tyske sjefen, generalen [[Richard Pellengahr]], bodde først på Åndalsnes (Park Hotell) og flyttet deretter med sin stab inn på Fiva gård i Romsdalen. Fiva hadde lenge tilhørt den rike engelske Davenport-familien. Bildene av den norske og den britiske kongefamilien ble hengende mens Pellengahr brukte Fiva, inventaret på Fiva skal heller ikka ha blitt stjålet eller skadet.<ref name="Molmen2" />

I slutten av april ble Raumabanen og biltrafikk mellom Lesja og Åndalsnes bombet av tyske fly, noen av bombeflyene kom helt fra den erobrede flyplassen i [[Ålborg]]. Norske sivile inspiserte stadig og reparerte raskt skadene på bane og vei.<ref name="Kynoch" /> Lesjaskogsvatnet ble også brukt som flyplass av britiske styrker.<ref name="Molmen" /> 

Under den siste evakueringen av Dombås 30. april ble et stort togsett med fire lokomotiv, 14 passasjervogner og en antall godsvogner sendt mot Åndalsnes om natten. På dette tidspunktet hadde den siste biltransporten forlatt Dombås mens det fortsatt var omkring 1500 britiske og en del norske soldater igjen ved Dombås stasjon, disse skulle nå evakueres med siste togavgang. Noen kilometer fra Dombås blir flere norske soldater tatt ombord og på Lesja stasjon ytterligere 425 norske soldater. Toget sporet av i et bombehull ved Lesjaverk, elleve soldater ble drept og flere skadet i ulykken, ifølge Mølmen.<ref name="Molmen" /> Omkring 400 norske soldater fra toget begynte å gå til fots langs landeveien og ble ved Lesjaskog innhentet av tyske styrker og avvæpnet. Deres [[Krag-Jørgensen]] med ammunisjon skal ha blitt liggende i veigrøften i flere uker inntil de var fjernet og tatt var på av bygdefolket i Lesja-distriktet. De tyske styrkene skal heller ikke ha vist interesse for det store antallet britiske [[Lee-Enfield]] rifler ombord i det avsporede toget og disse ble også gjemt unna av bygdefolket.<ref name="Molmen2" /> Kynoch oppgir at toget forlot Dombås 29. april og at ulykken skjedde klokken 1 natt til 1. mai (etter at toget hadde blitt stående hele dagen på grunn av skinnebrudd lenger sør).<ref name="Kynoch" /> De friskeste britiske soldatene fra det avsporede toget nådde Verma formiddagen 1. mai der de søkte tilflukt i [[Stavem tunnel|vendetunnelen]] der det også var et intakt togsett i beredskap. En liten avdeling britiske soldater kom opp fra Åndalsnes<ref name="Molmen" /> og oppholdt den tyske fremrykningen (ifølge Kynoch var dette en avdeling [[Royal Marines|marinesoldater]] som allerede befant seg ved Verma hvor de holdt vakt ved kraftverket).<ref name="Kynoch" /> Togsettet fra vendetunnelen med soldater ombord kjørte til Åndalsnes i mørket kvelden 1. mai og ble evakuert fra Åndalsnes samme natt. Avsporingen ved Lesjaverk forsinket evakueringen med ett døgn.<ref name="Molmen">Øystein Mølmen: ''Raumabanen/Romsdalen, Lesja og Dovre. Kamphandlingene i april 1940''. Lesjaskog: Raumabanens kulturlag, 1999.</ref> En del britiske soldater fulgte store deler av jernbanelinjen til fots da de trakk seg tilbake fra Dombås mot Åndalsnes. De siste britiske soldatene forlot Øvre Romsdal i lastebiler.<ref name="Kynoch" />

I forbindelse med tyske bombing av flystripen på [[Lesjaskogsvatnet]] var det luftkamper med britene og ett av de tyske flyene nødlandet i elven Rauma ved Fiva gård i Romsdalen. Flystripen på Lesjaskogsvatnet ble oppgitt dagen etter at den var tatt i bruk og de fem brukbare fly ble 26. april flyttet til Setnesmoen leir ved [[Veblungsnes]].<ref name="Molmen2">Øystein Mølmen: ''Krigen 1940-45''. Lesjaskog, 1996.</ref>

Ministrene [[Anders Rasmus Frihagen]], [[Trygve Lie]], [[Birger Ljungberg]] og [[Oscar Torp]] ankomt Åndalsnes 18. april. Kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen til Åndalsnes kvelden 22. april. Kongen reiste fra Åndalsnes til Molde 23. april.<ref>{{Kilde www |url=http://www.rbnett.no/krigsvaaren/article207667.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-02-19 |arkiv-dato=2015-02-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150219184508/http://www.rbnett.no/krigsvaaren/article207667.ece |url-status=yes }}</ref> Utenriksdepartementets stab var samtidig flyttet til Stuguflåten.<ref>Norges Bank: [http://www.norges-bank.no/Upload/Images/Tidslinje/TalerArtikler/Gulltransporten%20Beretningen%20til%20Thore%20Boye.pdf Thore Boyes beretning om gulltransporten] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/Upload/Images/Tidslinje/TalerArtikler/Gulltransporten%20Beretningen%20til%20Thore%20Boye.pdf |date=20150219195322 }}</ref>

På Stuguflåten ved fylkesgrensa ble det avholdt statsråd 22. april der blant annet [[Nortraship]] ble opprettet.<ref>{{kilde www |url=http://www.aftenbladet.no/magasin/Bombene-som-rammet-Norge-2579056.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140416182337/http://www.aftenbladet.no/magasin/Bombene-som-rammet-Norge-2579056.html |arkivdato=2014-04-16 }}</ref>

Gården Ner-Hole i Romsdalen brukte okkupasjonsmakten som militærleir. Der var det også russiske krigsfanger.<ref>http://digitaltfortalt.no/things/ner-hole-i-romsdalen-med-spor-fra-andre/H-DF/DF.3540</ref>