Redigerer Romersk kunst (avsnitt)

=== Triumfmalerier ===
[[Fil:Roman fresco from Boscoreale, 43-30 BCE, Metropolitan Museum of Art.jpg|thumb|right|Romersk fresko fra [[Boscoreale]], 43-30 f.Kr., [[Metropolitan Museum of Art]]]]
Fra 200-tallet f.Kr. dukket en spesifikk sjangre kjent som [[triumfmaleri]], bevitnet av Plinius den eldre.<ref>Plinius (Pliny): ''Natural History'' (XXXV, 22), se engelsk utgave på [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0137&query=head%3D%232431&chunk=book Perseus Project]</ref> Disse var malerier som viste triumferende inntog etter militære seierer, representert med episoder fra krigen og erobrede regioner og byer. Sammendragskart ble tegnet for utheve militærkampanjens høydepunkter. Den [[Jødedom|jødiske]] historikeren [[Josefus]] har beskrevet de malerier som ble utført etter at keiserne [[Vespasian]] og [[Titus]] ødela [[Jerusalem]]:

:«Det ble også utsmykket med gull og elfenben festet til dem alle, og mange likheter med krigen, og de på ulike måter, og med et mangfold av oppfinnsomhet, tillot den mest levende gjengivelse av det i seg selv. For det ble sett et lykkelig land fullstendig ødelagt, og hele skvadroner av fiender slaktet ned; mens noen av dem flyktet, og ble ført bort i fangenskap; med murer av stor høyde og størrelse ble veltet og ødelagt av maskiner; med de sterkeste festningsanlegg tatt, og murene til de mest befolkningsrike byene på toppen av bakkeskråninger ble tatt, og en hær som strømmet inn for murene; som også hvert eneste sted var fylt av slakterier, og trygling fra fienden da de ikke lenger var i stand til å løfte sine armer i forsvar. Templer som ble satt i brann ble også gjort, og hus ble ødelagt og revet ned over deres eiere: elver også etter at de kom ut av en stor og melankolsk ørken, rant ned, ikke på kultivert land, heller ikke som drikke for menn, eller krøtter, men gjennom et land som fortsatt brant på begge sider; for jødene skyldte på at slik en ting som de hadde gjennomgått i løpet av denne krigen. Den fagdyktighet som disse representasjonene var så praktfulle og så levende i deres konstruksjon i alle detaljer slik at de ble utstilt for at de som ikke hadde sett det (hendelsene) som om de hadde vært tilstede. På toppen av hvert eneste av disse praktopptogene ble kommandanten av de erobrede byene plassert, og den måten som han var blitt tatt.».<ref>Josephus: [http://www.ccel.org/j/josephus/works/war-7.htm ''The Jewish Wars VII''], 143-152 (Kapittel 6, avsnitt 5). Oversettelse til engelsk William Whiston. Oversatt fra engelsk av Wikipedia for anledningen.</ref>

Disse maleriene har forsvunnet helt, men det er sannsynlig at de påvirket komposisjonen av historiske relieffer som ble utskåret på militære ''[[Sarkofag|sarcophagus]]''; [[Titusbuen]], og [[Trajansøylen]]. Dette beviser betydningen av landskapsmaleriet som stundom tenderte mot perspektivgjengivelse.

Den [[Italia|italienske]] arkeologen [[Ranuccio Bianchi Bandinelli|Ranuccio]] har beskrevet det eldste maleriet som ble funnet i Roma på en grav på [[Esquilinhøyden]]: «Den beskriver en historisk scene på en ren bakgrunn, malt i fire pålagte seksjoner. Flere figurer er identifisert, som Marcus Fannius og Marcus Fabius. Disse er større enn de andre figurene... I en andre sone til venstre er en by innsirklet med en krenelert mur med firkantede tagger, i fronten er en stor kriger utstyrt med et ovalt skjold og fjærkledd hjelm; når ham en mann i en kort tunika, bevæpnet med et spyd... Rundt disse to er det mindre soldater i korte tunikaer, bevæpnet med spyd. I den nedre sonen foregår et slag hvor en kriger med en ovalt skjold og en fjærkledd hjelm er vist større enn de andre og hvis våpen synes å vise at disse var antagelig [[Samnium|samnitter]].»

Denne episoden er vanskelig å presisere. En av Ranuccios hypoteser er at den viser til en seier som konsul [[Fabius Maximus Rullianus]] fikk i løpet av den andre krigen mot samnittene i år 326 f.Kr. (se ''[[Samnitterkrigene]]''). Presentasjonen av figurene med størrelser som var proporsjonert i henhold til deres betydning er et typisk romersk trekk, og gjenfinnes også i plebeiiske relieffer. Dette maleriet ble utført i triumfmaleriets begynnelse, og antagelig gjort i løpet av begynnelsen av 200-tallet f.Kr. for å dekorere graven.