Redigerer Romeo og Julie (avsnitt)

=== Psykoanalytisk kritikk ===
Tidlige psykoanalytiske kritikere mente at problemet i ''Romeo og Julie'' var Romeos impulsivitet som de førte tilbake til dårlig kontrollert og delvis skjult aggresjon; denne leder til både Mercutios død og til det doble selvmordet.<ref>Halio (1998: 82) siterer Karl A. Meningers 1938 ''Man Against Himself''.</ref> ''Romeo og Julie'' regnes ikke for å være psykologisk komplekst, og sympatiske psykoanalytiske lesinger av skuespillet sammenligner den tragiske mannlige erfaringen med sykdommer.<ref>Appelbaum (1997: 251–272).</ref> Norman Holland, som skrev i 1966, vurderer Romeos drøm<ref>''Romeo and Juliet'' V.i.1–11.</ref> til å være en realistisk ønskeoppfyllende fantasi både innenfor Romeos voksne verden og i hans ikke omtalte barndom – gjennom stadiene oral, fallisk, og ødipal.<ref>Halio (1998: 83, 81).</ref> Kritikere som [[Julia Kristeva]] fokuserer på hatet mellom familiene, og argumenterer for at dette hatet er årsaken til Romeo og Julies pasjon for hverandre. At hatet manifesterer seg direkte i elskernes språk: Julie, for eksempel, sier at «av ''alt'' mitt hat sprang ''all'' min kjærlighet»<ref>Akt 1, scene v; "my only love sprung from my only hate"; Andre Bjerkes gjendiktning</ref> og uttrykker ofte sin lidenskap gjennom en forventning om Romeos død.<ref>Halio (1998: 84–85).</ref> Dette forholdet har forårsaket spekulasjoner om forfatterens psykologi, da tenker man på Shakespeares sorg over sønnen [[Hamnet Shakespeare|Hamnet]]s død.<ref>Halio (1998: 85).</ref>