Redigerer
Risiko
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Risikopersepsjon == {{Utdypende artikkel|Risikopersepsjon}} [[Fil:Risk perception Slovic 1987 Norsk.png|miniatyr|Hvordan ulike risikoer kan tolkes ut ifra fryktfaktor og kjent-ukjent faktoren. Høyere fryktfaktor og dess mer ukjent en risiko er, dess større oppfattes risikoen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Perception of risk|publikasjon=Science (New York, N.Y.)|doi=10.1126/science.3563507|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/3563507|dato=1987-04-17|fornavn=P.|etternavn=Slovic|serie=4799|bind=236|sider=280–285|issn=0036-8075|pmid=3563507|besøksdato=2024-02-05}}</ref> ]] [[Risikopersepsjon]] handler, til forskjell fra profesjonelle risikovurderinger, om hvordan vi bedømmer risiko ut ifra våre egne sosiale, kulturelle og psykologiske forutsetninger.{{sfn|Aven, Terje og Thekdi, Shital|2022|p=129}} Psykologiprofessor Paul Slovic (2016) mener at risikovurderinger kan deles inn i kjente og ukjente faktorer, kombinert med en fryktfaktor. Jo mer frykt vi føler og jo mindre vi vet om en risiko, desto farligere synes vi den er. Om vi opplever å ha kontroll på risikoen, om risikoen har katastrofepotensial, eller om konsekvensene av risikoen vil være forsinket, spiller også inn i risikopersepsjonen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Understanding Perceived Risk: 1978–2015|publikasjon=Environment: Science and Policy for Sustainable Development|doi=10.1080/00139157.2016.1112169|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00139157.2016.1112169|dato=2016-01-02|fornavn=Paul|etternavn=Slovic|serie=1|språk=en|bind=58|sider=25–29|issn=0013-9157|besøksdato=2023-11-20}}</ref> En annen måte å forstå risikopersepsjon på, er teorien om sosial forsterking av risiko utviklet av professor innen risikoanalyse Roger Kasperson.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The social amplification of risk framework: New perspectives|publikasjon=Risk Analysis|doi=10.1111/risa.13926|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/risa.13926|dato=2022|fornavn=Roger E.|etternavn=Kasperson|etternavn2=Webler|fornavn2=Thomas|etternavn3=Ram|fornavn3=Bonnie|etternavn4=Sutton|fornavn4=Jeannette|serie=7|språk=en|bind=42|sider=1367–1380|issn=0272-4332|pmc=|pmid=35861634|besøksdato=20. november 2023}}</ref> Teorien om sosial forsterkning forklarer hvorfor den allmenne oppfatningen kan være veldig forskjell fra en profesjonell risikovurdering.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vaccines and the social amplification of risk|publikasjon=Risk Analysis| doi=10.1111/risa.13942| url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/risa.13942| dato=Juli 2022| fornavn=Heidi J.| etternavn=Larson| etternavn2=Lin|fornavn2=Leesa| etternavn3=Goble|fornavn3=Rob| serie=7|språk=en|bind=42|sider=1409–1422|issn=0272-4332|besøksdato=2023-11-20}}</ref> Et eksempel er [[vaksineskepsis]] som oppstår som følge av enkelthendelser presentert i mediene, der noen har opplevd sterke [[bivirkning]]er av vaksinen. [[Risikoanalyse]]n av vaksinen kan vurdere risikoen som lav. Dersom myndighetenes risikovurderinger har lav tillit, kan det også spille inn på hvordan allmennheten oppfatter risikoen. [[Fil:Risikopersepsjon Group-Grid.jpg|miniatyr|Kulturteori på risiko delt i grupper og grid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dustinstoltz.com/blog/2014/06/04/diagram-of-theory-douglas-and-wildavskys-gridgroup-typology-of-worldviews/|tittel=Diagrams of Theory: Douglas and Wildavsky's Grid/Group Typology of Worldviews|besøksdato=2024-02-05|dato=2014-06-04|fornavn=Dustin S.|etternavn=Stoltz|språk=en|verk=www.dustinstoltz.com}}</ref>]] En tredje forståelsesramme, utviklet av antropolog [[Mary Douglas]] og [[Statsvitenskap|statsviteren]] [[Aaron Wildavsky]], er kulturteori om risiko, som typologiserer grupper ut fra grad av gruppeidentitet og deres «grid», det vil si respekt for systemer og regler. De forskjellige gruppene oppfatter risiko ulikt: * ''Individualistene'': Verdsetter frihet og konkurranse. Risikoatferd anses som positivt. * ''Hierarkister'': Aksepterer store sosiale forskjeller og streng politisk kontroll. Risiko anses som positivt hvis den tjener gruppen som helhet og ikke truer dens eksistens. * ''Egalitære'': Kollektivistisk verdensoppfatning. Risiko blir vurdert kritisk, spesielt hvis den truer naturmiljøet eller gruppens hovedverdi/likhet. * ''Fatalister'': Lite samhold og autonomi og liten innflytelse på egne livssjanser. Risiko blir drevet og avgjort av andre, risiko er også påført av andre og vanskelig å unngå.{{sfn|Engen, Gould, Kruke, Lindøe, Olsen, Olsen 2021|p=342-343}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon