Redigerer Ribbungene (avsnitt)

===== Slaget ved Aker =====
Slaget ved Aker i juli [[1226]] mellom ribbungenes hær og de forente bønder og [[birkebeinerne]] vest for [[Aker]] i [[Oslo]] sluttet med nederlag for [[Knut Håkonsson]] som overtok etter [[Sigurd Ribbung]]s død.

Med store styrker rykket Sigurd Ribbung ned fra [[Opplandene]] om våren og inntok Oslo. Han ble imidlertid syk og døde tidlig i juli 1226. Fra først av holdt Ribbungene nyheten om hans død hemmelig og tok junker Knut til ny konge. Med Knut Håkonsson som fører, kom store mengder menn fra [[Götaland]] og Marker i [[Østfold]] og sluttet seg til ribbungene.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 144-145</ref>

Bøndene som trodde reisningen var over med Sigurds død, stevnet til ting og nevnte opp menn fra bygdene i [[Oslosyssel]] for å reise et stort oppbud av væpnede bønder. Disse sluttet seg til birkebeinerne anført av Guttorm Erlendsson og Klemet fra Holm, og samlet seg i [[Lier]]. Den forente hæren gikk videre østover og kom fram til noen enger vest for Aker, trolig i området mellom [[Gamle Aker kirke]] og [[Uranienborg]]. Der møtte de den sterke ribbungshæren.

Slaget ble svært hardt med stor tap på begge sider, men bøndene holdt stand med støtte av birkebeinerne. De førte fram med et motangrep som lykkes. De götske styrkene ble nær tilintetgjort av bøndene og birkebeinerne, som  fordrev ribbungene over Akerselva der det var en bro. Knut, som flyktet, mistet kontrollen på hesten, den falt ut i elven, men han berget seg og unnslapp så vidt.<ref name="Håkon Håkonssons saga, kap. 146"/>

Antall deltagere eller falne er ikke kjent, men beretningene sier at tapene var kostbare for ribbungene, som på dette tidspunktet kanskje hadde sin største hærsamling under krigen.

Ribbungene trakk seg opp i landet fra [[Oslosyssel]]. Kort etter dette kom en stor flåte på 34 skip med kongsskipet «Draken» i spissen med kong [[Håkon Håkonsson]] ombord til havnen utenfor Oslo der han stevnet til seg alle lendemennene og sysselmennene. Han lot dra opp skipene fra Oslo til [[Øyeren]] over [[Skedsmo]]. På Øyeren ventet 13 skip som hadde vært dratt forbi Sarpsfossen under ledelse av sveithøvdingene Arnbjørn Jonsson og Simon Kyr. Med den store flåten på til sammen 47 skip nådde kongen [[Eidsvoll]] og for ned til den store sjøen [[Mjøsa]] og langs vestre landet.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 147</ref>

Det kunne blitt et stort sjøslag på Mjøsa om morgenen neste dag da ribbungenes flåte kom roende mot kongens skip. Men ribbungene oppdaget kongens merke og snudde mot land ved Hunn, nå [[Vardal]] i [[Gjøvik kommune]] der de gikk på land. Kongen tok alle skipene og mye hærfang uten et sverdslag. Deretter satte kongen østover til [[Hamar]] der det lå mange ribbunger som var blitt såret i Slaget ved Aker. De fikk alle [[grid (historie)|grid]].<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 151</ref>

Knut fortsatte med det som var tilbake av hæren fra Vardal på vestre siden av Mjøsa til Hadeland og nord i Gudbrandsdalen og deretter over i Østerdalen. Et kongelige tilbud om forlik ble avslått.

Knuts mor, Kristina, og hennes mann, bad imidlertid om grid for Knut. Kong Håkon ville møte ham i [[Konghelle]], men Knut planla et bakholdsangrep som slo feil. Kong Håkon gav ham likevel nåde, fordi Knuts far, [[Håkon Galen]], hadde vært en av Håkons menn.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 154-156</ref>