Redigerer Rettsoppgjør etter holocaust (avsnitt)

===Folkemord===
{{se også|Folkemord}}
[[File:A bust of Raphael Lemkin, Yerevan.jpg|thumb|Monument over Raphael Lemkin i Jerevan, Armenia.]]
I 1943 introduserte den polske juristen [[Raphael Lemkin]] begrepet folkemord, eller ''genocid.''<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Bruce Jenkins
| år= 2008
| tittel=The Lost History of Christianity: The Thousand-Year Golden Age of the Church in the Middle East, Africa, and Asia--and How It Died.
|sted=New York
| forlag=HarperOne
| side=
| isbn=978-0-06-147280-0
| språk=Engelsk
}}</ref> Etter [[Armenia-massakren]] og det pågående [[holocaust]], ville Lemkin skape en rett som la til grunn at systematiske drap på mennesker på grunn av rase, tro eller religion var en forbrytelse som overgikk alle andre forbrytelser en stat og dens innbyggere kunne gjøre seg skyldig i.

Folkemord defineres i [[FN]]s konvensjon av 9. desember 1948 om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord ([[folkemordkonvensjonen]]) som «en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan.» Uttrykket «ødelegge helt eller delvis» (''in whole or in part'') sikter til hensikten med handlingene, ikke om dette oppnås. «Delvis» (''in part'') kan bety vesentlige (engelsk: ''substantial'') deler av folkegruppen. Betegnelsen «delvis» kan sikte til den delen av folkegruppen som holder til innenfor et bestemt geografisk område.<ref name="Schabas" />

Begrepet folkemord var introdusert da Nürnbergprosessene begynte, men ble ikke brukt i tiltalene. Det er bred enighet om at prosessene i Nürnberg beviste folkemord.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|forfattere=|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|via=|serie=3|bind=15|hefte=|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2020-08-09|sitat=As ideological soldiers of the Third Reich they had killed one million civilians, mainly Jews, between June 1941 and July 1943, clear evidence of genocide according to Lemkin's definition of the crime that was circulating in Nuremberg at the time. Even though ‘genocide’ had been articulated when this trial began, the Nuremberg prosecutors did not fully employ it at trial.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Flaws in the Nuremberg Legacy: An Impediment to International War Crimes Tribunals' Prosecution of Crimes Against Humanity|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/12.3.434|url=https://academic.oup.com/hgs/article/12/3/434/612717|dato=1998-12-01|forfattere=|fornavn=Robert|etternavn=Wolfe|via=|serie=3|språk=en|bind=12|hefte=|sider=434–453|issn=8756-6583|besøksdato=2020-08-09|sitat=For despite their legacy, the Nuremberg trials did accomplish what all later war crimes prosecutions have attempted: they produced incontrovertible evidence of genocide.}}</ref> Hersch Lauterpacht likte ikke begrepet folkemord (engelsk: ''genocide'') som han mente var upraktisk og uten støtte i juridisk presedens; Lauterpacht fryktet at fokus på folkegrupper ville gå på bekostning av beskyttelse av individer. Britiske og sovjetiske representanter ønsket å ha folkemord med i dommen, men Robert H. Jackson som holdt avslutningsinnlegget fra amerikanske side nevner ikke «folkemord».<ref name="Sands2017" /> Lemkin arbeidet uten å lykkes med å få folkemord med i tiltalen mot [[Hans Frank]].<ref>{{Kilde avis|tittel=How the Nuremberg trials found names for the Nazis' crimes|url=https://www.theguardian.com/books/2016/may/22/how-the-nuremberg-trials-found-names-for-the-nazis-crimes|avis=The Guardian|dato=2016-05-22|besøksdato=2020-08-09|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Philippe|etternavn=Sands|side=|sitat=In studying these materials, Lemkin found a pattern of behaviour to which he gave a label, to describe the crime with which Frank could be charged. He called it ‘genocide’. Unlike Lauterpacht, with his focus on crimes against humanity, which aimed at the protection of individuals, he was more concerned with the protection of groups. He had worked tirelessly to get the crime of genocide into Frank’s trial, but on this last day of the trial he was too unwell to attend.}}</ref>