Redigerer Raphael Lemkin (avsnitt)

===Definisjon===
Han rømte til Sverige i 1940 og til USA i 1941. I 1944 publiserte Lemkin ''Axis Rule in Occupied Europe: Laws of Occupation, Analysis of Government, Proposals for Redress'' og der introduserte han betegnelsen ''genocide'' for å beskrive det [[Winston Churchill]] hadde nevnt som ''crime without a name.'' Lemkin beskrev genocide som «the destruction of a nation or of an ethnic group».<ref>Cheterian, V. (2015). ''Open Wounds: Armenians, Turks and a Century of Genocide''. Oxford University Press, USA.</ref><ref name="Goldsmith">Goldsmith, K. (2010). The issue of intent in the genocide convention and its effect on the prevention and punishment of the crime of genocide: toward a knowledge-based approach. ''Genocide Studies and Prevention'', 5(3), 238-257. «Finding this gap in international law intolerable, Lemkin began work on an international law proposal for this sort of crime. (…) In 1944, Lemkin’s Axis Rule in Occupied Europe: Laws of Occupation, Analysis of Government, Proposals for Redress was published containing the word ‘‘genocide’’ to describe the ‘‘crime without a name.’’»</ref><ref>Segesser, D. M., & Gessler, M. (2005). Raphael Lemkin and the international debate on the punishment of war crimes (1919–1948). ''Journal of Genocide Research,'' 7(4), 453-468.</ref>

{{sitat|Genocide betyr ikke nødvendigvis den umiddelbare ødeleggelsen av en nasjon, bortsett fra når det oppnås ved massemord på alle medlemmer i en nasjon. Det sikter mot å beskrive en koordinert plan med ulike elementer rettet mot ødeleggelsen av sentrale fundamenter av livet til nasjonale grupper, med målet om å utslette selve gruppene... Genocide er rettet mot den nasjonale gruppen som en enhet, og aktivitetene involvert er rettet mot individer, ikke i kraft av dem selv, men som medlemmer av den nasjonale gruppen.
{{efn|Genocide does not necessarily mean the immediate destruction of a nation, except when accomplished by mass killings of all members of a nation. It is intended rather to signify a coordinated plan of different actions aiming at the destruction of essential foundations of the life of national groups, with the aim of annihilating the groups themselves.... Genocide is directed against the national group as an entity, and the actions involved are directed against individuals, not in their individual capacity, but as members of the national group.}}|Raphael Lemkin, 1944<ref name="Goldsmith" />}}
[[File:Raphael Lemkin Axis 1944 title.jpg|thumb|Forsiden på ''Axis Rule in Occupied Europe'' (1944)]]
Lemkins interesse for folkemord begynte med folkemordet på armenere under første verdenskrig (opprinnelig kalte han det massakre på armenerne, betegnelsen ''Armenian Genocide'' tok han i bruk senere). Etter krigen ble 150 mistenkte ottomanske krigsforbrytere overlatt til britiske myndigheter på Malta. En armensk delegasjon møtte opp på fredskonferansen i Versailles og forlangte rettferdighet. Lemkin ble sjokkert da de ottomanske krigsforbryterne plutselig ble løslatt. Han stilte da spørsmålet om mord på millioner var en mindre forbrytelse enn mord på en enkelt person. Lemkin mente det var nødvendig med en lov som kunne stanse denne form for rase- og religionsbasert mord. Han tok problemstillingen opp med sin jussprofessor ved Universitetet i Lvov. Professoren svarte at statenes suverenitet går foran velferden til befolkningsgrupper i landet.<ref name="Balakian">Balakian, P. (2013). Raphael Lemkin, cultural destruction, and the Armenian genocide. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(1), 57-89. https://academic.oup.com/hgs/article-abstract/27/1/57/762210</ref>

Lemkin var i 1940-årene den første som brukte «folkemord» (''genocide'') om massakren på armenerne og dette regnes som det første moderne folkemordet. I 1948 spesifiserte han folkemord som angrep på tre nøkkelområder for en folkegruppe: fysisk eksistens, biologisk kontinuitet og åndelig/kulturelt uttrykk. Folkemord ved angrep på biologisk kontinuitet kan skje ved tvangssterilisering eller oppløsning av familier. Folkemord rettet mot folkegruppens kulturelle eksistens kan skje ved ødeleggelse av institusjoner eller kulturminner, ifølge Lemkin. Ødeleggelse av kulturuttrykk ville ifølge Lemkin ødelegge folkegruppens identitet og eksistens som gruppe. Det kulturelle aspektet ved folkemord ble ikke tatt inn i FNs Folkemordskonvensjon.<ref name="Balakian" />