Redigerer Rødrev (avsnitt)

== Pelsdyroppdrett ==
{{refforbedreavsnitt}}
Historisk ble pelsverk benyttet for å beskytte mot kulden, men mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av [[1900-tallet]] ble pels et populært statussymbol. Filmstjerner og andre kjendiser tok i bruk pels og konkurrerte om å ha de flotteste plaggene, noe som til slutt resulterte i regulært [[pelsdyroppdrett]]. Fenomenet smittet over på befolkningen, først og fremst til rikfolk, siden også til middelklassen. På [[1960-årene|1960]]- og [[1970-årene|'70-tallet]] var det vanlig blant overklassen å bruke pels. For å lage ei pelskåpe av rev går det gjerne med omkring {{nowrap|10 – 20 skinn}} (av og til flere), avhengig av størrelse, modell og kåpelengde. Slike kåper omsettes for mer enn 35&nbsp;000 norske kroner.

Til pelsdyroppdrett brukes særlig sølvrev (variant av rødrev) og [[Fjellrev|blårev]] (kjent som polarrev eller fjellrev).<ref name=":4" /> I 1939 var det over 20.000 pelsdyrgårder i Norge, hovedsakelig med sølv- og platinarev; i 1969 var det 4700 gårder med pelsdyr for en stor del [[mink]] samt blårev.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101806061|tittel=NOU 1975: 28. Regulering av ervervsmessig husdyrhold|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200702197|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1975}}</ref>

I [[1988]] ble det estimert at nærmere ti millioner rev ble avlivet for skinnets skyld. Av disse var omkring halvparten såkalt oppdrettsrev og den andre halvparten viltfanget rev. [[Norden|Nordiske land]] er en betydelig aktør i pelsdyrnæringen, hvor norsk oppdrettsrev utgjør {{nowrap|350 000 – 400 000 reveskinn}} i året. Da er både rødrev og fjellrev medregnet. Norske oppdrettere er for det meste bønder som har pelsdyrproduksjon som [[tilleggsnæring]].

Det har vært stigende internasjonal motstand mot pelsdyrnæringen i de senere år. I Norge har denne motstanden engasjert både vanlige folk og naturvernaktivister. Naturvernaktivistene mener at revene har dårlige levevilkår og har gått inn for å forby virksomheten. De mest ekstreme aktivistene har i noen tilfeller gått til det skritt å slippe løs oppdrettsdyr i norsk fauna. Oppdrettsdyr har imidlertid små forutsetninger for å klare seg selv og vil som regel dø av sult. [[Genetikk|Genetisk]] medfører de dessuten en stor risiko for eksisterende bestander av ville dyr, om de skulle klare å overleve.