Redigerer Qing-dynastiet (avsnitt)

== Qing-dynastiets fall ==
=== Halvhjertede reformtiltak ===
Etter det mislykkede bokseropprøret kom også enkekeiserinnen til at Kina var for svak til å kunne overleve uten reformer. Men det hjalp bare så lite: Selv om man avskaffet de embedsmannseksamenene som var blitt anakronistiske (de kretset om årtusengamle [[konfucianisme|konfusianske]] embedsmannskrav), var andre reformer bare juks.

Dessuten var det oppstått et antall hemmelige selskap som hadde som mål å styrke Qing-dynastiet, og mange av dem hadde sterke forgreninger i blant utenlandskinesere og således bedre beskyttet mot myndighetenes mottiltak.

=== Ustabilitet etter enkekeiserinnens død ===
[[Fil:Zhang Zhidong.jpg|thumb|left|100px|[[Zhang Zhidong]]]]
I 1908 døde både enkekeiserinnen og [[Guangxu-keiseren|Guangxu]]-keiseren. Den bare to år gamle [[Puyi]], sønn av [[Annenprins Chun|Zaifeng (prins Chun)]], besteg keisertronen; Zaifeng ble regenten og førte regjeringen. Dette ble fulgt av at general [[Yuan Shikai]] ble fratatt sine tidligere maktposisjoner. Qing-regjeringen var svært svekket og uten stabilt lederskap. I 1911 opprettet Zaifeng ''«det keiserlige familiekabinett»'', et regjeringsråd sammensatt nesten utelukkende av [[Aisin Gioro]]-slektninger. Dette utløste sterk kritikk fra ledende embedsmenn.

De to begivenheter som utløste det endelige sammenbrudd var ''jernbanebeskyttelsesbevegelsen'' og ''[[Wuchangoppstanden]]'' i [[1911]]. Wuchangoppstanden lyktes den [[10. oktober]], og ble fulgt av [[Xinhairevolusjonen]].

=== Xinhairevolusjonen ===
Det ble proklamert en separat sentralregjering for det som ble kalt ''[[Republikken Kina]]'', med [[Sun Yat-sen]] som provisorisk president. Den fikk sete i [[Nanjing]], som var kommet under de republikanske opprøreres kontroll. En rekke provinser gikk over til den nye regjering. 
[[Fil:YuanShikaiPresidente1915.jpg|thumb|left|100px|[[Yuan Shikai]]]]
Stilt overfor dette gjorde Qing-regjeringen en heller uvillig general Yuan Shikai til øverstkommanderende. Han tok styringen med sin [[Beiyanghæren|Beiyang-hær]], først for å prøve å knuse republikanerne. Han ble så statsminister og opprettet sitt eget kabinett, og krevde til og med at Zaifeng trådte tilbake fra sitt regentverv. Dette skjedde da også, med støtte fra [[Longyu|enkekeiserinne Longyu]].

Etter at Zaifeng var borte kunne Yuan Shikai og hans Beiyang-kommandanter dominere Qing-styret. Han kom til at en krig ville både være ufornuftig og kostbart, ikke minst fordi Qing-regjeringens mål var et konstitusjonalt monarki. Samtidig ønsket jo Sun Yat-sens regjering en republikansk konstitusjonell reform. Begge parter ønsket å fremme Kinas økonomi og folkets levekår. 
[[Fil:Puyi's schoolbook - Forbidden City.JPG|thumb|right|200px|[[Puyi]]s skolebok]]
Med enkekeiserinne Longyus samtykke innledet Yuan forhandlinger med Sun, som på sin side bestemte seg for at hovedmålet måtte være å vinne frem med det republikanske styresettet og at han kunne tillate Yuan å bli dens første regulære president. Etter flere forhandlingsrunder utstedte Longyu et keiserlig edikt som forordnet barnekeiseren [[Puyi|Xuantong-keiserens]] (Puyis) abdikasjon.

=== En årtusenerlang æra avsluttet ===
Qing-dynastiets sammenbrudd avsluttet en over totusen år lang æra i kinesisk historie og sivilisasjon, og varslet en tid med uro, raske omskiftninger, kriger og stor brutalitet.