Redigerer Pytagoras (avsnitt)

== Pytagoras og musikk ==
[[Fil:Gaffurio Pythagoras.png|thumb|[[Tresnitt]] av Pytagoras med musikkinstrumenter. Fra ''Theorica musicae'' av Franchino Gaffurio, 1492.]]
Pytagoras har en stor plass i historien for [[musikkteori]], ved å fått æren for å ha oppdaget at toner og musikk har et matematisk fundament. Forhold mellom [[Intervall (musikk)|intervaller]]
kan beskrives ved forhold mellom tall. Ofte blir Pytagoras også gitt æren for å være oppdageren av [[monokord]]en, et plankeinstrument med én streng. Ved hjelp av et bevegelig 
trestykke under strengen kan en variere tonehøyden og også demonstrere matematiske forhold.  

Som så mye rundt Pytagoras er også oppdagelsen av harmoniske forhold omgitt av fantasifulle fortellinger. [[Nikomakhos fra Gerasa]] beretter at Pytagoras en gang gikk forbi
en smie og hørte da klangen fra hammere som slo mot metall. Lyden fra de fleste slagene var i full harmoni med hverandre, men også disharmonisk lyd forekom. I harmoniene skal 
Pytagoras ha identifisert intervaller som [[oktav]], [[kvart]] og [[kvint]], og han skal ha registrert at kvarten og kvinten sammen laget disharmoni.  Han løp inn i smien, og
der inne gjennomførte han en rekke eksperimenter. Disse viste at det ikke var styrken i slagene eller hammerformen, men forholdet mellom hammervekt som skapte harmoniene.<ref name=CR27>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.27ff</ref>   
 
Etter den grunnleggende oppdagelsen skal Pytagoras ha utviklet det som ble det klassiske greske tonale systemet, med skalaer og akkorder. Grunnleggende var [[tetrakord]]en, en gruppe av fire tonehøyder med kvart-intervaller i mellom. Forholdet mellom de fire første tallene (1 : 2 : 3 : 4) skal Pytagoras ha kalt ''tetraktys'' («fire-het»), og i forholdet 1:2 fant han oktaven, i 2:3 kvinten og i 3:4 kvarten. ''Tetraktys'' ble for pytagoreerne en hemmelig nøkkel for å forstå verden og kosmos. Dette forholdet mente de å se ikke bare i musikk, men overalt i naturen. I en innvielsesseremoni skal pytagoreerne ha sverget troskap til Pytagoras, oppdageren av ''tetraktys''.<ref name=CR27/> 

Den kristne skribenten [[Hippolytus av Roma|Hippolytus fra Roma]] gir i verket ''Argument mot alt [[kjetteri]]'' plass til omtale av Pytagoras. Her skriver han at Pytagoras mente at
kosmos har sin egen sang og musikk. Hvert himmellegeme skal også ha sin egen rytme og melodi, og sammen skaper de musikk. Hippolytus' omtale gjenspeiler at Pytagoras gjennom hele antikken og middelalderen var kjent for sin forestilling om «sfærenes harmoni».<ref name=CR27/>

I moderne musikkteori er flere begreper gitt navn etter Pytagoras. I pytagoreisk [[stemming]] favoriseres rene kvinter framfor andre intervall, en måte å stemme på som var i bruk gjennom hele middelalderen. For å beskrive forhold mellom intervall i en slik skala eller stemming brukes et lite intervall kalt et «pytagoreisk komma».