Redigerer Piktere (avsnitt)

== Religion ==
[[Fil:Columba at Bridei's fort.jpg|thumb|En avbildning fra tidlig på 1900-tallet av [[Columba av Iona|Columbas]] mirakel ved porten til kong [[Bridei I av piktere|Brideis]] festning, beskrevet i [[Adomnán]]s helgenbiografi ''Vita Columbae''.]]
Førkristen piktisk religion er antatt å ligne på keltisk eller germansk [[polyteisme]], troen på flere guder, skjønt kun stedsnavn gjenstår fra den førkristne tiden. Vi bør ikke ta [[Klaudios Ptolemaios]]’ navn på innfødte stammer i Britannia altfor bokstavelig da disse er knyttet til stor usikkerhet, men det har blitt foreslått at de stammenavnene som han nedtegnet antyder at piktiske stammer identifiserte seg med bestemte dyr: ''epdidii'' ([[hest]]er) i [[Kintyre]], ''caereni'' ([[Tamsau|sau]]er) og ''lugi'' ([[ravn]]er) i [[Sutherland]] mens ''orcas'' ([[Orknøyene]]) var avledet fra «orci» ([[gris]]er eller [[villsvin]]). Sammen med avbildninger av dyr og fabeldyr kan dette indikere en form for [[totem]]isk identifikasjon.<ref>Armit, Ian: ''Celtic Scotland'', side 70.</ref>

Når den piktiske eliten ble konvertert til [[kristendom]]men er uklart, men det er tradisjoner som plasserer sankt [[Palladius]] i Piktland etter at han forlot Irland, og [[Abernethy]] er forbundet med sankt [[Brigid av Kildare]].<ref>Clancy: «Nennian recension», sidene 95–96; Smyth: ''Warlords and Holy Men'', sidene 82–83.</ref> Sankt [[Patrick av Irland|Patrick]] viser til «frafalne piktere» mens diktet ''[[Y Gododdin]]'' ikke bemerker at pikterne er [[Hedenskap|hedninger]].<ref>Markus: «Conversion to Christianity».</ref> Om man søker en dato kan [[Bridei I av piktere|Bridei mac Maelchu]], død ca. [[585]], konge over iallfall de nordligste pikterne, være en indikasjon. Han var den piktiske kongen som skal ha møtt den irske misjonæren [[Columba av Iona]]. En del [[Piktiske steinmonumenter|piktiske steiner]] som ble reist i samme område mangler helt kristen [[ikonografi]] og kan ha vært en hedensk reaksjon på den nye troen som kom til landet.<ref>Foster: ''Picts, Gaels and Scots'', sidene 79.</ref>

Men Columba var ikke den første som brakte kristendommen til Piktland. [[Beda den ærverdige]] skrev at sankt [[Ninian]] (ca. [[360]] – [[432]], også kalt Nynia), hadde konvertert de sørlige piktere. Svært lite er kjent om denne misjonæren, men det synes som om han ble sendt til bispesetet i [[Whithorn]] i [[Galloway]] for en kristen handelsbosetning som hadde utviklet seg der fra slutten av den romersk perioden. Ninian skal ha vært aktiv nordover opp til [[Den antoninske mur]]. En del stedsnavn gir indikasjoner på hans tilstedeværelse.<ref>Bede, ''III, 4.''; Foster: ''Picts, Gaels and Scots'', sidene 79.</ref> Nyere arkeologiske utgravninger ved [[Portmahomack]] plasserer grunnleggelsen av klosteret der, et område en gang antatt å være det siste som ble konvertert, til slutten av [[6. århundre|500-tallet]].<ref>Nevnt av Foster, men mer informasjon er tilgjengelig fra ''Tarbat Discovery Programme'': se under ''Eksterne lenker''.</ref> Dette er samtidig med Bridei og Columba, men prosessen med å etablere kristendommen gjennom hele Piktland må ha strukket seg over en mye lengre periode.

Piktland ble ikke alene påvirket av [[Iona]] og Irland, men hadde også bånd knyttet til kirkene i [[Northumbria]], noe som kan bli sett under kongedømmet til [[Nechtan mac Der-Ilei]]. Da ble det rapportert at munker fra Iona og andre geistlige ble drevet ut av Nechtan i [[717]], noe som kan ha vært relatert til striden med dateringen av [[påske]]n. Dateringen av påsken var en dyptgripende strid mellom [[Keltisk kristendom|den keltiske kirke]] og [[den romersk-katolske kirke]] som førstnevnte tapte. Nechtan kan da ha gitt sin støtte til den romersk-katolske, men det kan like gjerne ha vært et forsøk på å legge kirken inn under kongedømmet.<ref>Bede: ''IV, cc. 21–22''; Clancy: «Church institutions», Clancy: «Nechtan».</ref> Likevel telte ''Cáin Adomnáin'' (''Lex Innocentium'', Adomnáns lov) i [[697]] Nechtans bror [[Bridei IV av piktere|Bridei]] blant dens garantister.

Klostrene i Piktland hadde kanskje ikke den samme betydning som i Irland. I områder som har blitt studert, som [[Strathspey]] og [[Perthshire]], synes det som om sognestrukturen i [[høymiddelalderen]] gikk tilbake til [[tidlig middelalder]]. Blant de betydelige religiøse sentra i østlige Piktland omfattet [[Portmahomack]], Cennrígmonaid (det senere [[St. Andrews]]), [[Dunkeld]], [[Abernethy]] og [[Rosemarkie]]. Det synes som om disse var knyttet til piktiske konger, noe som gir støtte for et syn for en betydelig grad av kongelig beskyttelse og kontroll av kirken.<ref>Clancy: «Church institutions»; Markus: «Religious life».</ref>

Helgenkulten var, som ved alle kristne steder i middelalderen, av stor betydning i senere Piktland. Mens kongene støttet store helgener, som [[Apostelen Peter|sankt Peter]] i henhold til Nechtan, og muligens [[Apostelen Andreas|sankt Andreas]] i henhold til den andre [[Óengus II av pikterne|Óengus mac Fergusa]], var mange andre og mindre helgener, i dag dunkle og nærmest ukjente, også viktige. Den piktiske sankt [[Drostan]] synes å ha hatt en utstrakt tilhengerskare i nord i tidligere tider, men var bortimot helt glemt i løpet av [[12. århundre|1100-tallet]]. Sankt [[Serf av Culross]] var assosiert med Nechtans bror Bridei. Det synes som adelens slekter hadde deres egne skytshelgener samt deres egne kirker eller klostre, noe som ble bevitnet i senere tider,<ref>Clancy: «Cult of Saints»; Clancy: «Nechtan»; Taylor: «Iona abbots»; Markus: «Religious life».</ref>

En del førkristne eller hedenske trekk ble videreført inn i den lokale, piktiske og senere skotske kristendommen. Selv om kirken fordømte vold og krig ble noen helgener, Columba spesielt, utviklet til en kult knyttet til deres makt som seirende i strid og krig. De oppfylte en tidligere hedensk rolle som krigsguder. Columba kom selv fra en krigerslekt, og hadde også en voldelig fortid som hadde gitt ham et «livaktig arr» i ansiktet. Femti år etter helgenens død var det en utbredt tro på at han ga sine tilhengere seier i krig, og [[relikvie]]r av ham ble brakt med i kampen for å gi hell, blant annet så sent som i det store skotske [[slaget ved Bannockburn]] i [[1314]]. I senere tider kom Gall Gaidel eller [[norrøn-gælere]] innbyggerne i vestlige Skottland til å se på Columba som deres spesielle beskytter og ga ham noen av de samme kvaliteter som den norrøne guden [[Odin]] hadde hatt,<ref>Foster: ''Picts, Gaels and Scots'', sidene 106-107.</ref>