Redigerer Peer Gynt (avsnitt)

=== Inspirasjonskilde i Gudbrandsdalen ===
Henrik Ibsen skriver i et brev til forleggeren sin i København, 8. august 1867:<ref>[http://ibsen.nb.no/id/11120395.0 Nasjonalbiblioteket – Alt om Ibsen: Per Gynt as (publisert 8. november 2005)] Besøkt 23. oktober 2017</ref>
{{sitat|''Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsen af dette Aarhundre. Hans Navn er endnu godt kjendt blandt [[Almue]]n deroppe''.|Henrik Ibsen}}
Bakgrunnen er at Henrik Ibsen vandret gjennom dalen i 1862, og fikk høre sagn og historier om skikkelsen Per Gynt, som angivelig hadde et svært godt lag med [[de underjordiske]]. I tillegg var han en dugelig [[skytter]] og fisker.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mørkhagen, Sverre | utgivelsesår = 1997 | tittel = Peer Gynt | isbn = 8202164176 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050503021 | side = 19 }}</ref>

Peder Olsen Hågå (1732-85) fra [[Vinstra]] ble utpekt som modell for Ibsens Peer Gynt, og 16. mai 1932, på hans 200-årsdag, ble det avduket en minnestein over Hågå utenfor Sødorp kapell; men i ettertid er Per Laurissen Hågå fra 1600-tallet utpekt som en vel så sannsynlig kandidat.<ref>[https://fronhistorielag.com/2015/03/04/minnesmerke-i-fron-per-gynts-grav/ Minnesmerke over Per Olsen Hågå, Sødorp]</ref> Flere sagn ble fortalt av Per Åsmundstad til bygdehistorikeren Pål Kluften rundt 1920:
* En gang var Per Gynt i gjestebud på Skoe. Han fikk øye på en pen jente og hvisket til henne: «Vipp inn silkevippen din.» Det var da [[tagl]]et på [[huldre]]halen som stakk frem under [[stakk]]en hennes, og piken skal ha takket ham for tipset.
* En annen gang skal en huldren ha prøvd å ta livet av ham. Hun la seg over [[ljore]]n så han nesten ble kvalt. Men per visste at huldren ikke tåler brødrøyk, så han kastet brødet sitt på ilden, og huldren forsvant. Uten brød fikk han koke seg litt suppe. Da hørte han det gikk i døren. «Ser du nasen er føre,» sa huldren som steg inn. «Ser du suppen er røre,» svarte Per og kastet en [[øse]] med kokvarm suppe i ansiktet på henne. Da skrattlo det i haugene rundt: «Guro suppetryne!» ropte det.
* En dag fikk Per en [[bjørn]] i siktet. «Guro, Guro, nå skyt'n Per [[galte]]n din,» ropte det fra haugene. Huldren svarte pytt, Per hadde jo ikke vasket seg. Da tisset Per kort på hånden sin, dro det over ansiktet og skjøt bjørnen. «Tvi, jeg visste ikke at du hadde vannbaljen din mellom beina,» ropte huldren fra haugen.
* [[Bøygen]] traff han da han fisket i Atnossjøen. Foran fiskebuen gikk han inn i noe stort og sleipt og kaldt, og spurte hvem det var. «Det er Bøygen,» var svaret. Bøygen nektet å flytte seg, og til sist skjøt Per tre kuler inn i den. «Skyt en gang til, du,» sa Bøygen. Da skjønte Per at et fjerde skudd ville felle ham selv, så han og hundene slepte Bøygen unna trammen. Da skrattet det fra haugene: «Per dro mye, men hundene dro mye mer!»
* Per Gynt bodde på Hågå i Sødorp. På nabogården bodde en [[løytnant]] som hadde begått et [[drap]]. Han ville redde seg ved å rømme til [[Røros]] som angivelig var [[fristad]]. Per Gynt kjente alle stiene i fjellet og fulgte ham dit som veiviser.<ref>https://fronhistorielag.com/2018/08/02/per-gynt-segnene/ Sagnene om Per Gynt,] [[Fron]] historielag</ref>

Det første [[Peer Gynt-stemnet]] fant sted i 1928,<ref>[https://fronhistorielag.com/per-gynt/ Per Åsmundstads foto fra de første stevnene]</ref> og siden 1967 har stemnet vært arrangert årlig, som en feiring av den lokale Per Gynt i møte med Ibsens Peer Gynt. Under stemnet vises blant annet en friluftsoppsetning av skuespillet, og [[Årets Peer Gynt]] blir delt ut.

Peer Gynt-gården, Hågå, består av 15 gamle hus. Fra Vinstra starter dessuten «[[Peer Gyntveien]]» over [[Gålå]] til [[Gausdal]] og «Peer Gynts setervei»<ref>{{Kilde www |url=http://www.peergyntseterveg.com/ |tittel=Peer Gynts setervei |besøksdato=2022-07-25 |arkiv-dato=2022-07-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220725092750/http://www.peergyntseterveg.com/ |url-status=yes }}</ref> via Rondablikk til [[Kvam (tettsted)|Kvam]].