Redigerer Paus (avsnitt)

==Familien Paus i Ibsens drama og i Ibsenforskningen==
[[File:Altenburg2.png|thumb|Familien i [[Altenburggården]] rundt 1820. Ibsens mor [[Marichen Altenburg]] helt til høyre; besteforeldrene [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]] og [[Johan Andreas Altenburg|J.A. Altenburg]] i midten; Knuds Ibsens bror og Marichens fetter [[Henrik Johan Paus]] nr. 2 f.v. Silhuetten ble eid av Henrik Johans sønnesønn [[Christopher Tostrup Paus]] og var tidligere på [[Herresta]]. Det er den eneste avbildningen av noen av Ibsens foreldre som eksisterer.]]

[[Henrik Ibsen]] bekreftet selv at han ofte brukte sine slektninger, barndomsmiljø og familietradisjoner som modeller for personer, miljøer og hendelser i sine skuespill. Begge Ibsens foreldre tilhørte familien Paus i biologisk eller sosial forstand, og familien var deres nærmeste slektninger; selv om ingen av dem selv hadde navnet Paus var [[Knud Ibsen]] vokst opp i familien på gården [[Rising]] og [[Marichen Altenburg|Marichen]] var først og fremst knyttet til moren [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]]' familie i Henriks barndom; familiene var også så tett sammenvevd at Ibsens onkel [[Henrik Johan Paus]] vokste opp med Marichen i [[Altenburggården]]. Flere Ibsenforskere har behandlet forholdet mellom Henrik Ibsen, familien og oppvekstmiljøet, og vist at motiver, figurer og hendelser i skuespill som ''[[Peer Gynt]]'', ''[[Gengangere]]'', ''[[En folkefiende]]'', ''[[Vildanden]]'', ''[[Rosmersholm]]'' og ''[[Hedda Gabler]]'' var inspirert av familiemedlemmer og familietradisjoner innen familiekretsen Paus/Altenburg/Ibsen, og av virkelige hendelser blant annet på [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]]' gård [[Rising]] og i [[Altenburggården]] tidlig på 1800-tallet.<ref name=Mosfjeld1949 /><ref name=Nygaard2012 />

En rekke Ibsenforskere har argumentert for at Ibsen i stor grad skriver om sin egen barndom, familie og oppvekstmiljøet i Telemark, og de samfunnsendringene han opplevde som barn; utover enkelthendelser, karaktertrekk og lån av enkelte navn representerer familien Paus i Ibsens verk først og først ''embetsmannsslekten''; Ibsenforsker [[Jon Nygaard]] skriver at fremveksten av «den nye puritanske embetsmannsstaten [med] embetsmanns- og forvalterånden fra Øvre Telemark, familien Paus» er et hovedtema i Ibsens verk.<ref name=Nygaard2012 /> Nygaard skriver at «det spesielle med giftermålene mellom Johanne Ibsen og Ole Paus og mellom Knud Ibsen og Marichen Altenburg, var at familielinjene Ibsen og Paus representerte to tydelige linjer i utviklingen av patrisierklassen i Skien og Telemark. På den ene siden den nordeuropeiske, urbane patrisierklassen og på den andre siden embetsmanns- og forvalterklassen fra Øvre Telemark (…) embetsmennene og forvalterne i Øvre Telemark hadde gjennom generasjoner lært seg å håndheve og følge lover og regler. De var puritanske og pietistiske prester, lensmenn og forvaltere, og svingte tuktens ris over sognebarn, syndere og arbeidere».<ref name=Nygaard2012 /> [[Johan Kielland Bergwitz]] mente i sin bok ''Henrik Ibsen i sin avstamning'' (1916) at «det er med Slekten Paus at Henrik Ibsen har de mest utprægede Gemytegenskaber fælles».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Johan Kielland Bergwitz|Bergwitz, Joh. K.]] | utgivelsesår = 1916 | tittel = Henrik Ibsen i sin avstamning | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207110 | side = 44 }}</ref>

Ibsens onkel, [[Christian Cornelius Paus|byfogd Paus]], er ansett som modell for byfogd Stockmann i ''[[En folkefiende]]'' (han var også etterkommer av den virkelige Stockmannfamilien);{{Sfn|Mosfjeld|1949|s=277}} i doktor Stockmanns «tilknappede bror, byfogden, som holder seg til tevann og maner til måtehold og respekt for samfunnets lover» blir parallellen til byfogd Paus overtydelig, skriver Nygaard.<ref name=Nygaard2012 /> Det samme motivet og hintene til embetsmannsfamilien Paus – karakterisert av [[Hedvig Ibsen]] som «en taus slekt» – gjenfinner Nygaard i verk som ''[[Rosmersholm]]'', der «de dødes og embetsaristokratiets ånd [hviler] over prestegården [og] det rosmerske livssyn adler – men det dreper lykken», og i ''[[Vildanden]]'', der den strenge idealisten Gregers Werle får representere ånden fra familien Paus og Øvre Telemark,<ref name=Nygaard2012 /> i et stykke som ellers utmerker seg med tung og mye kommentert symbolikk fra Ibsens nærmeste familie og oppvekstmiljø. Nygaard påpeker at Høydalsverket, der Werle levde isolert i årevis, er en åpenbar henvisning til Øvre Telemark og [[Høydalsmo]]; Ibsens forfar [[Paul Corneliussen Paus]] eide [[Høydalsmo kirke|Høydalsmo stavkirke]]. I ''Vildanden'' er også andre elementer og hendelser hentet fra familien Paus, og den sentrale figuren Hedvig har navnet fra Pausfamilien.

Ibsen skrev selv at han hadde brukt sine «barndomsforholde og erindringer som en slags model ved skildringen af livet i den rige Jon Gynts hus»; «tar vi dette bokstavelig, gir dette uttrykk for Marichen og Paus-familiens kritikk av Knuds ødselhet og storslagne fester» skriver Nygaard.<ref name=Nygaard2012 /> I et tidlig utkast til ''[[Hedda Gabler]]'' brukte Ibsen navnet «Mariane Rising», åpenbart etter tanten og gudmoren [[Mariane Paus]] fra gården Rising, men i den endelige versjonen heter hun «Juliane Tesman»; karakterskildringen er likevel basert på tanten.{{Sfn|Mosfjeld|1949|s=236}}

Av ulike grunner fikk Ibsen som voksen mann et distansert forhold til foreldrene og søskenene og møtte aldri foreldrene igjen etter 1850, mens han bare skal ha møtt Hedvig én gang i 1891 og hatt et kort ubehagelig møte med broren Ole i 1874. Ibsen var mer villig til å ha sosial kontakt med familiene til onklene Paus. Under Ibsens Norgesbesøk i 1874 møtte han en rekke medlemmer av familien Paus, men ville ikke møte faren eller besøke Skien. Da Henrik Ibsen hørte om Knuds død i 1877 var det onkelen [[Christian Cornelius Paus]] han skrev til for å uttrykke sin deltagelse og takke familien. Da Ibsen bodde i Roma og skrev på ''[[Vildanden]]'' i 1884 fikk han et lengre besøk av fetterens sønn [[Christopher Tostrup Paus]], som selv ble boende i Roma i årtier; «Henrik hadde ikke vært så tett på sin egen familie siden han forlot fødebyen over 30 år tidligere», skriver Haave.<ref name=Haave /> Under besøket spurte Ibsen den unge slektningen om nytt fra familien i Skien, og arrangerte supé for skandinavene i Roma, med [[Nina Grieg|Nina]] og [[Edvard Grieg]] blant gjestene. Etter at Ibsen flyttet til Christiania i 1891 møtte han større deler av familien Paus i gullbryllupet til onkelen [[Christopher Blom Paus]], som fant sted hjemme hos fetteren [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] i Pilestredet. Det var den siste større familiesammenkomsten Ibsen deltok i.

Familien Paus har vært et tema i den biografiske Ibsenforskningen siden 1800-tallet, og har fått betydelig oppmerksomhet i Ibsenforskningen etter årtusenskiftet, ikke minst i [[Jon Nygaard]]s bok ''«... af stort est du kommen»'',<ref name=Nygaard2013 /> som har et blikk som går utover Ibsens nærmeste oppvekstmiljø og beskriver familien og dens sosiale relasjoner og slektsbånd i Telemark siden 1500-tallet, og [[Jørgen Haave]]s bok ''[[Familien Ibsen]]''.<ref name=Haave />