Redigerer Papirets historie (avsnitt)

=== Trykkerirevolusjonen ===
[[Fil:Gutenberg.jpg|thumb|Johann Gutenberg (ca. 1399-1468), etter et kopperstikk fra 1586, neppe autentisk.]]
[[Johann Gutenberg]] (ca. 1400–1468) var en [[Tyskland|tysk]] [[gullsmed]] og [[metallurg]], som utviklet boktrykkerkunsten eller [[trykkeri]]prosessen. Gutenbergs oppfinnelse av mekanisk flyttbare eller løse typer, [[bokstav]]er, skapte en trykkerirevolusjon. Oppfinnelsen er kanskje en av de viktigste hendelser i [[tidlig moderne tid]].<ref>Se [http://rhsweb.org/library/1000PeopleMillennium.htm ''People of the Millenium''] {{Wayback|url=http://rhsweb.org/library/1000PeopleMillennium.htm |date=20120303082307 }} for et oversyn. I 1999 rangerte A&E Network Gutenberg som nummer 1 på en rangering av tusenårets viktigste mennesker. I 1997 plasserte magasinet ''Time–Life'' Gutenbergs oppfinnelse som den aller viktigste i det andre millennium. Det samme er resultatet av en rekke andre rangeringer. Eksempelvis heter det i oppslaget om [http://www.newadvent.org/cathen/07090a.htm «Johann Gutenberg»] i ''Catholic Encyclopedia'' at hans oppfinnelse er uten parallell når det gjelder kulturell innflytelse i kristen tid.</ref> Trykkeriprosessen spilte en nøkkelrolle for utviklingen av [[renessansen]], for [[reformasjonen]] og for [[humanisme]]ns framvekst, og den banet vegen for [[opplysningstiden]] og den vitenskapelige revolusjon og for allmenn spredning av kunnskap og lærdom.<ref>McLuhan, Marshall (1962): ''The Gutenberg Galaxy: The Making of Typographic Man'' (1. utg.). University of Toronto Press. ISBN 978-0802060419</ref> Den fikk også betydning for typografien som egen faggren.

[[Fil:Gutenberg Bible.jpg|thumb|Gutenbergs [[bibel]] kom i [[1455]] og var den første masseproduserte bok i Europa. Teksten var satt med [[fraktur]].]] 
Før Gutenberg eksisterte det blokktrykking i Europa. Teknikken går ut på at man skjærer ut eller graverer inn en hel side på en tre- eller metallblokk, sverter denne og trykker siden. Gutenberg var den første europeer som benyttet seg av løse metalltyper (bokstaver) for å ''sette'' bøker.

Til tross for at kineserne introdusert løse typer omkring 1040 og slik fikk et kraftig forsprang innen boktrykkerkunsten, var det først på [[1800-tallet]] at kinesisk trykking med bevegelige typer virkelig skjøt fart. Det skyldtes at selv om trykking på grunnlag av hele treplate-sider krevde en enorm oppstablingsplass, forhindret de tusenvis av forskjellige [[kinesisk skrift|kinesiske skrifttegn]] utviklingen av virkelig enkle og raske måter å sammenkoble småelementer til trykkplater med bevegelige typer. Det var mot slutten av 1600-tallet at europeiske [[jesuitter]], på oppdrag av [[Kangxi-keiseren]], for første gang trykket hele bøker med bevegelige typer – etter Gutenbergs prinsipp.

Det langt mer begrensede antallet bokstaver som var nødvendig for europeiske språk, var en viktig faktor for Gutenbergs suksess. Han var også den første til å produsere bokstaver av en legering av [[bly]], [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og [[antimon]] (beste kombinasjon av ønsket tetthet og rimelig smeltepunkt), de samme komponentene som fortsatt brukes. Mellom [[1436]] og [[1450]] hadde han utviklet maskinvaren og teknikken med å støpe bokstaver fra matriser og bruken av oljebasert blekk, og han hadde fått til en mekanisering av trykkingen som gjorde masseproduksjon av bøker mulig. Et enkelt trykkeri i renessansen kunne produsere 3600 sider per arbeidsdag.<ref>Wolf, Hans-Jürgen (1974): ''Geschichte der Druckpressen'' (1. utg.), Frankfurt/Main: Interprint, s. 67f: «...en trykkeripresse rundt 1600, med antatt arbeidsdag på 15 timer, var på mellom 3200 og 3600 trykk per dag...»</ref> Dette kan sammenlignes med tidligere tiders 40 håndtrykte sider og med bare noen få sider ved å kopiere for hånd. Gutenberg trykte først ''[[Bibelen]]'', og denne [[Gutenbergs bibel]] ble den første masseproduserte bok med et opplag på 200 eksemplarer.

I motsetning til papiret spredte Gutenbergs trykketeknologi seg raskt gjennom Europa og til resten av verden. Det en antar er den første bok trykt i [[Danmark]], var den odenseanske bønnebok, ''[[Breviarium Ottoniense]]'' fra Johann Snells Bogtrykkeri i [[Odense]] i [[1482]]. Året etter kom den første trykte boken ut i [[Stockholm]], også ved Johann Snell (ca. 1476–1519).<ref>Dal, Erik (1987): «Bücher in dänischer Sprache vor 1600» i: ''Gutenberg-Jahrbuch'' '''62''', s. 37-46</ref> I Norge regnes den første trykte boken å være almanakken ''Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644'', utgitt av Tyge Nielssøn i Christiania (dagens Oslo) i 1643.

Med masseproduksjonen av bøker økte etterspørselen etter papir enormt.