Redigerer Omnibuss (avsnitt)

====Nord-Amerika====
[[Fil:H.S. Tarr monument, &c. marble mantle manufacturer, 1848. (4624500917).jpg|thumb|En amerikansk hesteomnibus av den første generasjonen i 1848 på Green Street, Philadelphia.]]
[[Fil:Historical and interesting places of Saint Louis (1909) (14785041905).jpg|thumb|Hesteomnibus oppover en bakke i [[Saint Louis]].]]
I likhet med Sør-Amerika var det nordamerikanske kontinentet kolonisert av europeiske innflyttere som baserte sitt samfunn på arven fra hjemlandene på den andre siden av havet, men det oppsto etter hvert en egen nordamerikansk identitet som åpnet for innovasjon og nyorientering i utveksling av ideer, noe som dannet grunnlaget for [[USA|Amerikas forente stater]] på slutten på 1700-tallet. [[New York]], som var den største og raskeste voksende byen i verden under 1800-tallet, slo inn på den samme utviklingen som de europeiske storbyene innenfor trafikk. Halvregulær forstadstrafikk i form av regionale diligencelinjer oppsto omkring byen, i tillegg til de faste diligencerutene mellom byene i de britiske koloniene. Den første ruten som gikk gjennom Manhattan, mellom Wall Street og Greenwich, ble åpnet i 1798, men som en halvregulær diligencerute uten tidstabell.<ref name=SB22-5/>

Dette var begynnelsen på kortvarige ruter på [[Manhattan]] både i og utenfor byen. I motsetning til de europeiske byene hadde ikke de nordamerikanske byene tydelige grenser mellom byområdet og omegn. Den andre diligenceruten ble åpnet mellom New York (Park Row) og Harlem (3rd. Avenue/125. Street) i 1801. Flere lokale diligenceruter oppsto etter hvert, og i 1816 hadde trafikken på Greenwichlinjen økt til fem daglige turer. På den andre siden av East River, i Brooklyn, ble en lokal diligencerute åpent av John Bedell og Edward Gibson mellom fergestedet og et vertshus i mai 1819, som fungerte som hotellbuss for vertsgjestene.<ref name=SB22-5/> Men denne lokaltrafikken var lite oversiktlig og preget av en halvregulær karakter ettersom det ikke var brukt tidstabell. Dette preget begynnelsen på historien om de første omnibusene i New York, men før eller senere oppsto de første bussrutene hvor tidstabeller ble hentet fram, og mye tyder på at begynnelsen var på ruten Broadway mellom Wall Street og Bleeker Street i 1827.<ref name="SB24-5">Stefan Back MfSS nr 6 2015</ref>

Der startet Abraham Brower sin virksomhet med en stor vogn under navnet «Accomodation», som hadde to kupéer med plass for seks passasjerer hver på tverrbenker, med åpne sider av fatingen som hadde tak. Den ble holdt oppe med lærreimer mellom C-formede stopler. Denne vognen, som minnet sterkt om de amerikanske ''stage waggons'' som de kjente diligencene i Ville Vest oppsto ut av, var bygget hos vognmakeren Wade & Leverich. Her er kildene noe uenig fordi den kjente vognmakeren John Stephenson hadde under et intervju i 1881 sagt at Brower til å begynne med brukte en gammel stagecoach fra Storbritannia og senere en «sociable». Ifølge Ezra Stratton, i hans bok «World on Wheels» fra 1878, var «The Sociable» bygget som en diligencevogn med sidedørene fjernet til fordel for en bakre inngang, og tverrbenkene ble erstattet med langsgående benker. Dette var begynnelsen på den amerikanske omnibusen som ble større og lengre.<ref name="SB24-5"/>

Asa Hall, Browers konkurrent, anskaffet allerede i 1828 flere store vogner av den samme typen, som var rommelige og bekvemmelige, selv om man måtte ha fire hester i spannet.<ref name="SB24-5"/> Andre operatører kom til, og flere omnibusruter, hvor vognene var kalt «city stages», oppsto i løpet av kort tid. I 1830 hadde opptil 70 såkalte city stages (forkortet til stages) kommet i trafikk i New York, de fleste av de nevnte vogntypene som oppsto ut av eksisterende vogntyper. Men Brower hvilte ikke på sine laurbær, han introduserte i 1830 eller 1831 en ny vogntype på Broadway basert på den europeiske omnibusvognen av engelsk mønster, og ifølge Stratton var en annen vogn basert på den franske omnibusvognen levert under navnet «Omnibus» fra John Stephensons vognfabrikk i 1831.<ref name=SB24-5/> Andre kilder hevdet derimot at en stage coach basert på den franske diligencevognen med lavt hengende vognkropp som rommet 14 passasjerer var bygget av Carter Mitchell & Co i Newark for Renvilles «Knickerbocker line of Broadway stages».<ref name=SB24-5/>

Da myndighetene begynte å regulere busstrafikken i 1832, hadde åtte ulike busslinjer oppstått, med 75 stages-kjøretøy fordelt på et tjuetalls eiere med hvert sitt selskap.<ref name=SB25-5>Stefan Back MfSS nr 6 2015 s. 25</ref> I andre byer hadde man ikke en liknende eksplosjonsaktig utvikling av lokaltrafikk både innenfor og utenfor byen, men som med New York førte den regionale diligencefarten raskt til lokale ruter med holdeplasser innenfor byområdene. Et eksempel er [[Boston]], hvor den første lokalruten mellom Brooks Bowmans Boston (Old South Church) og Roxbury (Norfolk Street) ble åpnet i mars 1826. Allerede i begynnelsen var det avgang hver time med mindre vogner av type «hourlys», trolig basert på hyrevognen av type ''a hack''. Omnibusen kom til Boston i 1832 etter Ephaim Dodge åpnet trafikken til South Boston over South Boston Bridge i 1829, som etterspurte nye kjøretøyer med større kapasitet.<ref name=SB25-5/>

Det var på 1830-tallet at det nye transportmidlet vant terreng utenfor New York og Boston. Hestebussen kom til Philadelphia i 1831, New Orleans i 1832 og Montreal i dagens Canada i 1841.<ref name=SB25-5/>