Redigerer Ole Paus (avsnitt)

=== Samboerskap med Henny Moan, vennskap med André Bjerke og Jens Bjørneboe, Veierland og ''Våpenløs'' ===
[[Fil:Henny Moan, 1958, pose 2 (cropped).jpg|miniatyr|Paus' samboer fra 1973, skuespilleren [[Henny Moan]], introduserte ham for [[André Bjerke]], [[Jens Bjørneboe]] og et etablert kunstnermiljø som ble viktig for hans senere virke.]]

Nyttårsaften 1971 møtte Ole Paus skuespilleren [[Henny Moan]], [[André Bjerke]]s daværende ektefelle.<ref name="Rem">{{Kilde bok|forfatter=[[Tore Rem]]|utgivelsesår=2010|tittel=Født til frihet|isbn=9788252576009|isbn=9788202310059|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Cappelen Damm|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072505046}}</ref> Etter at hun ble skilt fra Bjerke ble Paus og Moan kjærester og samboere på Jar i Bærum, i huset hun tidligere delte med Bjerke i Bjerkelundsveien 45, og de fikk sønnen Sole i 1973. Paus var da i midten av 20-årene mens Henny Moan var elleve år eldre og en av landets mest kjente film- og teaterskuespillere. Paus har uttalt at «jeg var jo på rømmen fra et bedrestilt borgerlig hjem, mens Henny åpnet en verden som jeg overhodet ikke hadde vært i nærheten av. Hun tok meg inn i teaterverdenen, inn i litteraturverdenen, inn i musikkverdenen, og alle hennes venner ble mine venner. En vanvittig generøsitet. Hvis det er noen jeg kan takke for at livet ble som det ble, er det Henny Moan».<ref name="dagensperspektiv">[https://www.dagensperspektiv.no/2016/jeg-tror-var-herre-synes-jeg-har-vaert-en-slitsom-fyr-a-ha-gaende – Jeg tror vår Herre synes jeg har vært en slitsom fyr å ha gående]</ref> Paus ble også en farsfigur for Moans og André Bjerkes datter [[Vilde Bjerke]]; han skrev sangen «Og en for Vilde» til henne og hun debuterte som tekstforfatter som 13-åring på hans klassiske plate ''[[Blues for Pyttsan Jespersens pårørende]]'' i 1973.

Gjennom Moan ble Paus både kjent med hennes eksmann André Bjerke og introdusert til Bjerkes fetter [[Jens Bjørneboe]], som han fikk et nært vennskap med og som han har sagt han står i «bunnløs» gjeld til som kunstner.<ref name="Bjørneboeforedraget"/> Paus, den tidligere ungkonservative riksmålsungdommen og allerede kjente visesangeren, fant tonen med Bjørneboe; de delte en borgerlig bakgrunn, sitt språkpolitiske engasjement, et konservativt utgangspunkt som de gradvis fjernet seg fra, en opprørsk og anarkistisk tendens, og en sterk interesse og sympati for utstøtte og marginaliserte i samfunnet. Bjørneboe flyttet i perioder inn hos Paus og Moan; «Bjørneboe er begeistret over den unge vennens talent. Han er sjenerøs og stolt. Det er et forhold tilsynelatende uten ambivalens», skriver [[Tore Rem]].<ref name="Rem"/> Om Bjerke og Bjørneboe har Paus sagt at «de bar meg rundt og sa at jeg var fremtiden».<ref name="dagensperspektiv"/>

{{Sitat|Jeg husker en fest der Jens Bjørneboe holdt tale om den eneste som kan bringe stafetten videre. Og så ble jeg båret på gullstol rundt i stuen av Jens og André Bjerke. Jeg var knapt 20 år, det var helt sprøtt. Det er jo litt storslagent også; de var jo noen av de mest kloke og begavede som har levd her siden krigen.|Ole Paus<ref name="Kjølberg"/>}}

I 1972 kjøpte Ole Paus den gule sveitservillaen [[Eikvold]] på øya [[Veierland]] fra forfatterekteparet [[Aasmund Brynildsen]] og [[Karin Bang]], som selv flyttet inn i et av nabohusene. Paus' skrev sangen «[[Veierland (sang)|Veierland]]» fra sitt opphold på øya. Etter at Paus og Moan ble samboere og fikk barn passet det ikke lenger å ha et hus så langt fra Oslo, og etter forslag fra Moan solgte Paus huset til Bjørneboe i 1974.<ref name="Rem"/> Bjørneboe hadde ønsket å komme seg bort fra «Byen Python» (Oslo) og honoraret han fikk for ''Haiene'' gjorde det mulig for ham å kjøpe Eikvold; en av Paus' viser var en av inspirasjonene for denne boken.<ref name="Bjørneboeforedraget">{{Kilde www|url=https://podcastaddict.com/episode/59999596|tittel=Ole Paus: Bjørneboeforedraget 2017|besøksdato=2020-08-17|arkiv-dato=2020-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201021191909/https://podcastaddict.com/episode/59999596|url-status=yes}}</ref> Bjørneboe bodde på Eikvold det siste året han levde og tok sitt eget liv der 9. mai 1976. Paus fikk Bjørneboe til å lese inn egne dikt få dager før han døde og utgav dem på platen ''[[Våpenløs – Jens Bjørneboe leser egne dikt|Våpenløs]]'' på sitt eget plateselskap Zarepta, tonelagt med det Bjørneboe selv «ville kalt 'mjau-mjau-musikk'» [jazzmusikk].<ref name="retro"/><ref name="Rem"/>