Redigerer Oldtidens Egypt (avsnitt)

=== Romerske Egypt ===
* ''Se hovedartikkel, [[Aegyptus]]''
 
[[Fil:Клеопатра VII.jpg|thumb|100px|left|Statue av Kleopatra, framstilt som egyptisk gudinne.]]
[[Fil:Fayum-01.jpg|thumb|right|[[Fayyum-portrettene]] viser møtet mellom egyptiske og romerske kulturer.]]
I år 30 f.Kr. tapte [[Marcus Antonius]] og hans ptolemeiske dronning [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]] [[slaget ved Actium]] mot [[Augustus|Octavius]] (senere kalt for Augustus). Egypt ble da en [[Romersk provins|provins]] i Romerriket. Romerne var meget avhengig av import av korn fra Egypt. Den romerske hæren, ledet av en prefekt utnevnt av den romerske keiser, slo ned egyptiske opprør og gjennomførte innsamling av harde skatter, og forhindret angrep fra banditter som hadde blitt jevnlig problem i løpet av perioden.<ref>James (2005), s. 63</ref> Byen Alexandria ble i økende grad et betydelig senter for handelsrutene med Østen da eksotiske luksusvarer var ettertraktet i Roma.<ref>Shaw (2002), s. 426</ref>

Selv om romerne hadde en langt mer fiendtlig holdning til den egyptiske befolkningen enn hva grekerne hadde, ble en del tradisjoner som mumifisering og dyrkelse av de tradisjonelle gudene opprettholdt.<ref name="Shaw422">Shaw (2002), s. 422</ref> Framstillingen av mumieportretter blomstret, og en del romerske keisere lot seg framstille som faraoer, skjønt ikke i samme grad som ptolemeikerne hadde gjort. De romerske keiserne bodde utenfor Egypt og utførte ingen seremonielle funksjoner i henhold til tidligere egyptisk kongeverdighet. Lokal administrasjon ble romersk i stilen og var stengt for innfødte egyptere.

Fra midten av [[100-tallet]] e.Kr. begynte [[kristendommen]] å slå rot i Egypt hvor den ble sett på som enda en religiøs [[kult]] som kunne bli akseptert. Imidlertid var kristendommen en kompromissløs religion som søkte å konvertere folk fra både den gamle egyptiske religionen og den gresk-romerske religionen, og truet således Egypts gamle tradisjoner. Det førte til forfølgelse av konvertitter og kulminerte i den store utrenskingen til keiser [[Diokletian]] som begynte i [[303]], men endte med kristendommen vant.<ref>Shaw (2003), s. 431</ref> I [[391]] innførte den kristne keiser [[Theodosius den store|Theodosius]] lovgivning som forbød ikke-kristne ritualer og stengte de gamle templene.<ref>Chadwick, Henry (2001): ''The Church in Ancient Society'', Oxford University Press US,  ISBN 0-19-924695-5, s. 373</ref> Alexandria ble åsted for store opptøyer og forfølgelser av ulike ikke-kristne og hedninger. Både offentlige som private religiøse billeder ble ødelagt.<ref>MacMullen, Ramsay (1984): ''Christianizing the Roman Empire A.D 100–400'', Yale University Press, ISBN 0-300-03216-1, s. 63</ref> Som en konsekvens gikk Egypts innfødte og opprinnelige religiøse kultur inn en nedgang. Mens den innfødte befolkningen fortsatte snakke [[egyptisk (språk)|egyptisk]], gikk kunnskapen i å lese egyptiske [[hieroglyf]]er gradvis tilbake etter hvert som det ble stadig færre prester og prestinner. Templene ble tidvis konvertert til kirker, ødelagt eller forlatt i ørkenen.<ref>Shaw (2002), s. 445</ref>

På [[400-tallet]] ble Romerriket delt i to deler, en [[Vestromerriket|vestlig]] og en [[Østromerriket|østlig]] del. Egypt havnet i Østromerriket, kjent som Det bysantinske rike etter hovedstaden Bysants. Østromerriket ble i økende mer «orientalsk» og «østlig» i sin tenke- og væremåte, og dens klassiske forbindelser til den gamle gresk-romerske verden bleknet. Det greske systemet med lokal styring av borgerne selv opphørte helt og holdent.

Det [[Perserriket|persiske]] [[Sasanide-dynastiet]] var involvert i en langvarig og kvelende krig med Det bysantinske rike for kontrollen over østlige Asia, Midtøsten, og nordlige Afrika. Egypt ble kortvarig erobret av kong [[Khosrau II av Persia]] i 618, men fordrevet av den bysantinske keiser [[Herakleios]].

I [[639]], i den epoken som kalles for [[senantikken]] eller [[tidlig middelalder]], kom en ny trussel som betydde den endelige slutt for oldtidens Egypt: [[Arabere]], som aktet å spre [[islam]], invaderte Egypt. De tok først Nildeltaet før resten av Egypt ble erobret. Senere egyptisk historie er omtalt i artikkelen [[Egypts historie]].