Redigerer Oktogonale kirker i Norge (avsnitt)

=== Tapte bygg ===
Alt i 1686 ble det på [[Vrådal kirke|Roholt i Vrådal]] oppført en åttekantkirke (før Hospitalskirken fra 1705), det var en laftet kirke som erstattet en stavkirke fra middelalderen.<ref>[http://www.soge.kviteseid.no/lag/kulturminne/vradal/den-gamle-kyrkjegarden/ Gamlekyrkja]; Kviteseid historielags nettsider, lest på nett 4. mai 2013.</ref> Vrådal gamle kirke var en ren åttekant i tømmer med påbygd våpenhus og senere utvidet med påbygg for kor. Den hadde et bratt åttekantet tak med åttekantet takrytter og høyt spir. Det var ingen søyler ned i kirkerommet, slik at spiret ble støttet av svære bjelker som hvilte på ytterveggene og var lagt i et stort kryss midt over kirkerommet. Det er uvisst hvordan denne uvanlige formen kom til en liten bygd i øvre Telemark.<ref>Nordbø, Halvor (1970): Vrådals gamle kyrkje. I: ''Årbok for Telemark'', 1970.</ref> Kirken i Vrådal skal ikke ha påvirket senere åttekantede kirkebygg.<ref name="Skrondal" /> Ifølge Grankvist har kirken i Vrådal blitt omtalt både som åttekantet og sekskantet, og Grankvist tror den kanskje var sekskantet slik at Hospitalskirken likevel er den første med denne formen i Norge.<ref name="Grankvist" />

Bilder av [[Namsos]] første kirke kan vise et åttekantet bygg. «Viks kirke i Fosnes» ([[Otterøy kirke]]) tegnet av Grosch skal ha vært nokså lik. Menigheten tok seg ikke råd til arkitekt og brukte Linstows tegninger som utgangspunkt Det halvferdige bygget ble ødelagt av orkan i 1858, fullført i 1869 og bygget gikk tapt ved bybrannen i 1872.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hildrum, Jon | utgivelsesår = 1995 | tittel = Namsos-boka: glimt fra byens historie gjennom 150 år | isbn = 8291134103 | utgivelsessted = Namsos | forlag = Nye Hojem trykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015113008056 | side = 98}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aavatsmark, O. S. | utgivelsesår = 1914 | tittel = Namsos: byens anlæg og utvikling | utgivelsessted = Kristiania | forlag = [s.n.] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015021108092 | side = 234–238}}</ref> Ifølge Sigurd Muri var den første kirken i Namsos en langkirke.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Muri, Sigurd | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norske kyrkjer | isbn = 8252117260 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808081 | side = }}</ref>

[[Werner Christie (1746–1822)|Werner Hosewinckel Christie]] oppførte en åttekantet kirke (ferdig 1796) på sin eiendom [[Wernersholm]] sør for Bergen. Bygget hadde murer av gråstein som var dekket av en blanding av papir og kalk (en slags [[pappmasjé]]), dekorasjoner innvendig var også av dette materialet. Kirkebygget forfalt og ble revet tidlig på 1800-tallet av neste eier.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Kultursafari rundt Nordåsvannet | utgivelsessted = Solheimsviken | forlag = Bergen kommune, Landås/Løvstakken kulturkontor | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091000112 | side = }}</ref> Christies privatkirke var 13 meter i tverrmål skal ha hatt plass til 800 personer.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Kloster, Robert  | utgivelsesår = 1976 | tittel = Nordåsvannet: en kulturhistorisk revy med aktuelt point | isbn = 82990404618 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Den Bergenske avdeling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110208179 | side = }}</ref> Øvrige tapte bygg fremgår av tabellen der den siste som ble ødelagt var Sørreisa kirke som brant i 1987.

{| class="wikitable sortable"
|+Revne eller ødelagte åttekantkirker<ref name="Christie" />
! Sted
! År oppført
! År tapt
! Fylke
! Bilde
! Nåværende bygg
! Merknad
|-
|Vrådal i [[Kviteseid]]
||1686
||1887
||Telemark
|[[Fil:Gamlekyrkja Vrådal.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Vrådal kirke]]
||Kan ha vært sekskantet<ref name="Grankvist" />, ny langkirke ble satt annet sted
|-
|Øye i [[Surnadal]]
||1724
||1871
||Møre og Romsdal
|
||[[Øye kirke (Surnadal)|Øye kirke]]
||Beskrevet som «tønnebygning»<ref>Dietrichson, L. (1888): ''Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden.'' Kristiania: Malling.</ref> eller langaktig åttekant med takrytter (sentraltårn).<ref>Hyldbakk, Hans: ''Bygdesoge for Surnadal.'' Del 1. Utgitt av Surnadal kommune, 1957.</ref> Revet.
|-
||[[Undrumsdal]]
||1730
||1882
||Vestfold
|[[Fil:Undrumsdal gamle kirke.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Undrumsdal kirke]] 
||Enkel åttekant med takrytter, revet på grunn av størrelse og tilstand
|-
||Hopen på [[Smøla]]
||1749
||1891
||Møre og Romsdal
|
||[[Hopen kirke]]
||Det var en tømmerbygning med svakt langstrakt åttekant, prekestolalter.<ref name="Pedersen" /> Skadet lynet og forfallen, revet.<ref>Helland, Amund: ''Romsdals Amt byerne og herrederne.'' I serien Norges land og folk. Kristiania: Aschehoug, 1911</ref>
|-
||[[Flekkefjord]] 
||1790
||1833
||Vest-Agder
|
||[[Flekkefjord kirke]]
||Erstattet av ny åttekantkirke fra 1833. Takrytter og tilbygg for kor.<ref name="Ringard">{{Kilde bok|tittel = Flekkefjords historie|etternavn = Ringard|fornavn = Morten|utgiver = Cammermeyer|år = 1942|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref>
|-
|[[Fana]]
|1796
|1830
|Hordaland
|[[File:Wernersholm Bernardus kirke (cropped).jpg|frameless|upright=0.3]]
|[[Wernersholm]]
|Privatkirke i stein og kalk
|-
||[[Tiller]] i Klæbu sogn 
||1801
||1816
||Trøndelag
|
||[[Tiller kirke]]
||Tømmer, nokså lik Klæbu kirke. Tatt av jordskred 7. mars 1816.
|-
||[[Hareid]]
||1807
||1877
||Møre og Romsdal
|
||[[Hareid kirke]]
||Tømmer, langaktig som [[Ulstein kirke]] trolig takrytter, revet på grunn av ustabil grunn/fundament.
|-
|Smedhaugen i [[Svorkmo]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040408305|tittel=Kirker og kirkeliv|forlag=Utvandringsfestivalen 2000|utgivelsessted=[Orkdal]|side=|utgivelsesår=2000}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019072307091|tittel=Vor kristne og humanistiske arv|forlag=Nidaros domkirkes restaureringsarbeider|isbn=9788276932034|utgivelsessted=[Trondheim]|side=|utgivelsesår=2014}}</ref>
|1816
|1866
|Trøndelag
|
|[[Moe kirke]]
|Revet.
|-
||[[Målselv]]
||1820
||1883
||Troms
|
||[[Målselv kirke]]
||Avløst av ny kirke på samme sted.
|-
||[[Tiller]] i Klæbu sogn 
||1820
||1901
||Trøndelag
|
||[[Tiller kirke]]
||Langstrakt åttekant, overflødig på grunn av ny kirke i sognet og revet.<ref name="Pedersen" />
|-
||[[Gamle Hunn kirke]]
||1821
||1881
||Oppland
|[[Fil:Hunn gamle kirke.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Gjøvik kirke]]
||Revet på grunn av ny kirke på nytt sted
|-
||Arendal 
||1836
||1888
||Aust-Agder
|[[Fil:Arendal Trefoldighetskrk nr 2 (cropped).jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]]
||Den andre trefoldighetskirke på stedet, tegnet av [[Christian H. Grosch|Grosch]]. Utmurt bindingsverk. Separat klokketårn.<ref name="Hamran" />
|-
||[[Sørreisa]]
||1844
||1987
||Troms
|[[Fil:Sørreisa gml kirke fra NB U2 (cropped).jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Tømmervik kirke]] 
||Tømmer, enkel åttekant som [[Dverberg kirke]], brant 1987,<ref>{{Kilde www|tittel = Sørreisa – Store norske leksikon|url = https://snl.no/S%C3%B8rreisa|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2015-11-29}}</ref> den nye kirken har et kvadratisk omriss som omslutter et åttekantet skip på gamlekirkens plassering.<ref name="arkitekturguide.uit.no"/>
|-
||[[Kjelvik]]
||1851
||1882
||Finnmark
|[[Fil:Kjelvik kirke3 (cropped).jpg|frameless|upright=0.3]]
||
|| Enkel åttekant etter lett bearbeidet versjon av tegningene for [[Dverberg kirke]] (Grosch),<ref name="Hage"/><ref name=Løkke /><ref>{{Kilde www|tittel = DigitaltMuseum|url = http://digitaltmuseum.no/021015856222|verk = digitaltmuseum.no|besøksdato = 2015-12-20}}</ref> blåste ned og kirkestedet flyttet til [[Honningsvåg kirke|Honningsvåg]].<ref>{{Kilde www|tittel = Honningsvåg kirke – en av de få bygningene som stod igjen - Riksantikvaren|url = http://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Krigens-kulturminner/Utvalgte-krigsminner/Honningsvaag-kirke-en-av-de-faa-bygningene-som-stod-igjen|verk = www.riksantikvaren.no|besøksdato = 2015-12-20}}</ref>
|-
||[[Namsos]]
||1859
||1872
||Trøndelag
|[[Fil:Namsos kirke 1 T386 01 0010 cropped.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Namsos kirke]]
||Åttekantet med tårn i sørvest. Tapt i bybrann 27. juni 1872.
|-
||[[Begnadalen]]
||1859
||1957
||Oppland
|[[Fil:BegnadalenKirke-til1957.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Begnadalen kirke]]
||Tømmer, med takrytter, tegnet av Grosch, bygget over samme lest som Rogne kirke. Brant ned 1957.
|-
||[[Kirkenes]]
||1862
||1944
||Finnmark
|[[Fil:Kirkenes gamle kyrkje Wilse.jpeg|frameless|upright=0.3]]
||[[Kirkenes kirke]]
||Tømmer, langstrakt åttekant, tårn, tegnet av Grosch, brant ved bombing før frigjøringen.
|-
|Hov i [[Sunndal]]<ref name="Romsdal sogelag, 2003, s.179">Romsdal sogelag, 2003, s.179</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Hov kirke 100 år : 1887–1987 | utgivelsessted = Sunndalsøra | forlag = Sunndal menighetsråd | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012708177 | side = }}</ref>
||1864
||1885
||Møre og Romsdal
|[[Fil:Hov kirke gammel crop.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Hov kirke (Sunndalsøra)|Hov kirke]]
||Det var «avlang åttekant, like som den i [[Kleive kirke|Kleve utsokn til Bolsø]]»,<ref name="Romsdal sogelag, 2003, s.179"/> takrytter. Blåste ned.<ref>Hov kirke 100 år. 1887–1987. Utgitt av menighetsrådet. Sunndalsøra, 1987.</ref>
|-
||Plassen i [[Trysil]] 
||1879
||1904
||Hedmark
|[[Fil:Plassen kirke OM-00119U2.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Plassen kirke]] 
||Tømmer, tegnet av Nordan, brant ned etter lynnedslag.
|}