Redigerer Oktoberrevolusjonen (avsnitt)

== Endinger i samfunnslivet ==

Oktoberrevolusjonen førte raskt med seg altomfattende endringer i det russiske samfunnslivet. Det ble slutt på adelen og privilegiene deres, og alle innbyggere ble i prinsippet like for loven. Dette likhetsprinsippet gjaldt også mellom kjønnene og ulike etniske grupper.<ref name="McCauley-49" /> Likevel var flere grupper eksplisitt unntatt fra «likhet for loven»-prinsippet, og da grunnloven til [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk]] ble vedtatt i 1918 var de som var definert som en del av «utbytterklassen» og «fiender av sovjetstaten» fratatt stemmeretten. Blant disse gruppene fant man blant annet prester, [[kulakker]] og folk som levde på kapitalinntekter eller ved innleie av andres arbeidskraft.<ref name="Fitzpatrick-1199" />

Rettsvesenet ble erstattet av et nytt system med revolusjonære folketribunaler, der [[lekdommer]]e tok plass ved siden av fagdommerne. Soldatråd tok makten i militæravdelinger, mens stat og kirke ble skilt. Innenfor næringslivet ble alle banker nasjonalisert, det samme ble store boligeiendommer. Disse ble så delt opp og gitt ut til folk etter behov, selv om det i praksis ble til at de gikk til folk med de rette forbindelsene til bolsjevikene i maktapparatet.<ref name="McCauley-49" />

=== Kvinnekamp, barne- og familiepolitikk, seksualitet ===
[[Fil:SovietWoman1920.jpg|thumb|upright|«Hva oktoberrevolusjonen har gitt til arbeider- og bondekvinnen!». Sovjetisk propagandaplakat, 1920. Bygningene i bakgrunnen har inskripsjoner av typen «bibliotek», «barnehage» og «voksenopplæring».]]
Bolsjevikene hadde alltid støttet kvinnenes frigjøringskamp. Marxistisk teori tilsa at i en familie var mannen «borgerskapet» mens kvinnen var «[[proletariat]]et», noe som skulle tilsi at kvinner ble utnyttet. Innen borgerkrigens slutt hadde bolsjevikene innført lovgivning som var svært progressiv etter datidens standarder, og det ble lett for kvinner å få skilsmisse og abort. Det ble ikke lenger diskriminert mot [[utenomekteskapelige barn]], og det ble lovpålagt likelønn for kvinner og menn. Myndighetene opprettet også et eget kvinnedepartement &ndash; kjent som ''[[Zjenotdel]]'' &ndash; for å hjelpe til med kvinnekampen.<ref name="Fitzpatrick-1126-1134" />

Barn og unge fikk sine egne kommunistiske organisasjoner: ''[[Komsomol]]'' var for ungdommer og unge voksne, mens ''[[Pionerorganisasjon Vladimir Iljitsj Lenin|ungpionerene]]'' var for aldersgruppen ti til fjorten år. Barne- og ungdomsorganisasjonene oppfordret medlemmene til å være på utkikk etter «borgerlige tendenser» hjemme og på skolen, eksempler på dette var foreldre eller lærere som beholdt «religiøs overtro», så med nostalgi tilbake på tsar-tiden, eller var kritiske til bolsjevikene eller revolusjonen.<ref name="Fitzpatrick-1134" /> Deler av kommunistpartiet hadde også enda større visjoner for fremtidens barne- og familiepolitikk, og så på de store flokkene med hjem- og foreldreløse barn skapt av borgerkrigen som «hell i uhell»: Nå kunne staten gi disse barna en ekte kollektivistisk oppdragelse på barnehjem, uten at barna ble ødelagt av de gamle «borgerlige» familiestrukturer.<ref name="Fitzpatrick-1109" />

Den russiske revolusjonære feministen [[Aleksandra Kollontaj]] blir ofte feilaktig tilskrevet utsagnet om at «det skal være like lett å tilfredsstille sine seksuelle lyster som å skaffe seg et glass med vann», men hverken Kollontaj eller den øvrige bolsjevik-ledelsen oppfordret til noen direkte utagerende seksuell livsstil. Likevel førte revolusjonen med seg nye normer for seksualitet, og mange ungkommunister levde etter «glass med vann»-prinsippet. Dette gjaldt spesielt veteraner fra borgerkrigen, der tilfeldige seksuelle bekjentskaper var utbredt. Disse holdningene ble tatt med videre inn i sivilsamfunnet etter borgerkrigen, og selv om hele Europa så en oppmykning av seksualnormer på 1920-tallet var tendensen enda mer markant i sovjetsamfunnet.<ref name="Fitzpatrick-1143" />

=== Økonomisk politikk: Statskapitalisme, krigskommunisme, NEP ===
[[Fil:No-nb bldsa 6a019.jpg|thumb|Død mann, kvinne og barn i [[Saratov]], 1921. Den feilslåtte økonomiske [[krigskommunisme]]-politikken i kombinasjon med [[den russiske borgerkrigen|en brutal borgerkrig]] gjorde at hungersnød brøt ut flere steder i landet.]]
Den første tiden etter oktoberrevolusjonen hadde faktisk Lenin gjort relative moderate endringer i den økonomiske politikken. Denne fasen var kjent som ''statskapitalisme'', og de fleste bedrifter fikk fortsette som før, så lenge de drev «i nasjonens interesse». De tidligere bedriftslederne fikk beholde stillingene sine, så lenge de aksepterte å ta arbeiderne med på råd.<ref name="McCauley-51" /> Denne begrensede formen for sosialisering ble begrunnet med landets prekære situasjon. Mange steder tok imidlertid arbeiderne selv initiativ og kastet den gamle bedriftsledelsen, på tross av direktivene fra oven. Bolsjevikledelsens motstand mot slike bedriftsovertagelser ble en stor kilde til frustrasjon i arbeiderklassen, og inn i 1918 mistet bolsjevikene mye godvilje i befolkningen i takt med at økonomien begynte å gå i oppløsning.<ref name="Egge-112" />

Den vanskelige økonomiske situasjonen gjorde at bolsjevikene gjorde radikale økonomiske grep i juli 1918, da de innførte ''[[krigskommunisme]]n''. Alle landets arbeidsplasser ble nå nasjonalisert, selv de med kun én eller to ansatte. Privat omsetting av varer ble forbudt, bønder ble tvunget til å gi avlingene til staten, og myndighetene hadde som uttalt mål å avskaffe pengeøkonomien. Disse tiltakene førte til en utstrakt svart økonomi, og i 1918-1919 skjedde 60 % av omsetningen av brød i byene via svartebørsen.<ref name="McCauley-52" /> Staten hadde på det daværende tidspunktet fullstendig mistet kontrollen over matforsyningene til byene og militæret, og svarte med å sende væpnede «arbeidergarder» ut på landsbygda for å beslaglegge mat med tvang. Systemet brøt etterhvert fullstendig sammen, da motstand blant bøndene redusere matproduksjonen ytterligere. Arbeidere begynte å forlate byene i stort antall til fordel hjemplassene sine på landsbygda, og myndighetene måtte svare med å militarisere arbeidelivet: Det ble nå forbudt å forlate arbeidsplassen sin eller å ha ugyldig fravær.<ref name="Egge-115-116" />

Fra mars 1921 ble det nok en gang store endringer i den økonomiske politikken. Med landet på full vei mot økonomisk ruin beordret Lenin stans i krigskommunismen, og en innføring av et friere system. Dette systemet ble kjent som ''[[NEP]]'' (''Novaja ekonomitsjeskaja politika'', «ny økonomisk politikk»). Staten beholdt kontrollen over tungindustrien og de viktigste næringene, men tillot handel og småbedrifter igjen. Pengene fikk nå tilbake sin verdi etter å ha blitt tilnærmet verdiløse under krigskommunismen, og næringslivet blomstret. NEP var imidlertid ikke ukontroversielt innad i kommunistpartiet, og mange bolsjeviker så på politikken som et skritt tilbake, i retning kapitalisme igjen.<ref name="McCauley-53" />