Redigerer Odilo Globocnik (avsnitt)

====Opptrapping av drapene====
{{se også|Treblinka|Sobibór}}
[[File:Sofia Zamenhof 1906.jpg|thumb|[[Zofia Zamenhof]] (født 1889), datter av [[Ludwik Lejzer Zamenhof]], ble drept sammen med søsteren i Treblinka høsten 1942.<ref>Schor, E. (2016). ''Bridge of words: Esperanto and the dream of a universal language.'' Macmillan.</ref>]]
Med bistand fra [[eutanasi]]ekspertene anla Globocnik en drapsleir i Sobibór øst for Lublin som var i drift i slutten av april 1942. I Treblinka nær Warszawa ble den tredje drapsleiren satt opp tidlig på sommeren 1942. Små transittleirer ble satt opp nær hovedleirene og disse hadde ukrainske vakter. Belzec, Sobibór og Treblinka var små anlegg. Belzec var om lag 200 meter bred og 250 lang i et tynt befolket område med god jernbaneforbindelse. I Belzec fantes stort sett bare selve drapsanlegget (mottakelsesområdet, avkledningsrom og gasskamrene) samt innkvartering for vakter og jødiske tvangsarbeidere som håndtere likene. De små leirene skulle være hemmelige, men lokalbefolkningen kjente lukten og forsto hva som foregikk.<ref name="Mazower" /> 

Treblinka og Sobibór ble anlagt våren 1942, noe som ifølge Longerich tyder på at Globocnik senhøstes 1941 ikke hadde fått ordre om å forberede drap på alle jødene i Generalguvernementet. Globocniks ansvar omfattet Lublin-distriktet og muligens [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]]. Himmler møtte 20. oktober 1941 [[Jozef Tiso]], [[Vojtech Tuka]] og [[Alexander Mach]] fra [[Republikken Slovakia]]. De slovakiske lederne tok med glede i mot Himmlers tilbud om å deportere jødene fra Slovakia og dette kan ha vært bakgrunnen for anlegg av en utryddelsesleir nummer to ved Lublin, Sobibor.<ref name="Longerich" /> 

Da massemordet allerede var i gang fikk Globocnik Heydrichs tillatelse til å drepe ytterligere {{formatnum:150000}} til {{formatnum:250000}} mennesker. Opprinnelig var det bare jøder som ikke var av verdi som arbeidskraft som skulle likvideres. Trolig var det i april eller mai 1942 at Globocnik fikk ordre om systematisk å drepe alle jødene i området.<ref>Longerich, 2010.</ref>

[[Rudolf Höss]], sjefen for Auschwitz, besøkte Treblinka og var lite imponert av Globocniks arbeid. Höss anså Globocnik som en storkjeftet dilettant. Höss var stolt av effektiviteten i Auschwitz og var kritisk til bruk av [[karbonmonoksid]] i gasskamrene. Globocnik og hans stab motsatte seg trolig overgang til [[Zyklon B]] som i Auschwitz. Globocnik besøkte Birkenau og var ikke imponert. Han lekset opp for Höss om hvor mye raskere hans eget mannskap var og hvor stor drapskapasitet hans leirer hadde. Etter krigen skrev Höss at Globocnik overdrev voldsomt ved enhver anledning, fortsatt forbitret over at Globocnik forsøkte å overgå ham som den mest effektive drapsmannen i det tredje riket.<ref>Wachsmann, N. (2015). ''KL: A history of the Nazi concentration camps''. Hachette UK.</ref> 
{{sitat|Hvis det etter oss noen gang kommer en generasjon som er så slapp og har så lite marg i bena at den ikke forstår vår store oppgave, da har naturligvis hele nasjonalsosialismen ikke hatt noen hensikt. Jeg mener derimot at man burde inngravere bronsetavler som kunne dokumentere at vi hadde mot til å gjennomføre denne store og så nødvendige oppgave.|Odilo Globocnik (gjengitt av [[Kurt Gerstein]] i 1945)<ref>Rosenfeld, G. D. (Ed.). (2016). ''What Ifs of Jewish History''. Cambridge University Press.</ref><ref>Grenke, A. (2005). God, greed, and genocide: The Holocaust through the centuries. New Academia Publishing, LLC, s. 101.</ref><ref name="Schoenberner" />{{rp|145}}|align=right}} 
I juni 1942 uttrykte Globocnik at aksjonen mot jødene måtte gjennomføres så raskt som mulig slik at man ikke ble stående midt opp i det dersom det av en eller annen grunn ble stans i arbeidet. Himmler hadde også uttrykt at hurtighet var viktig for å kunne skjule ugjerningene. Himmler besøkte Globocnik i Lublin 19. juli 1942 og sa klart i fra at han ønsket total rengjøring (''totale Bereinigung'') i Polen; Himmler ville ha «forflytningen» av jøder fullført innen 31. desember 1942, det skulle ikke være noen jøder igjen i Generalguvernementet bortsett fra i interneringsleirer.<ref name="Browning1996" /> 
[[Fil:Richard Baer, Josef Mengele, Rudolf Hoess, Auschwitz. Album Höcker.jpg|thumb|[[Rudolf Höss]], sjefen for Auschwitz, rivaliserte med Globocnik. Her til høyre sammen med [[Richard Baer]] (til venstre) og [[Josef Mengele]] i 1944.]]
Både Himmler og Globocnik var begeistret over beslutningen om å få full fart i jødeutryddelsen. Globocnik sa til [[Karl Wolff]]: «Himmler har gitt mye mer arbeid slik at våre hemmelige ønsker nå er oppfylt, Himmler kan være sikker at arbeidet vil være fullført snart.» De følgende fem månedene gikk drapsanleggene for full maskin og de klarte så vidt å bli kvitt alle likene. Fra tidlig 1942 til februar 1943 falt antallet levende jøder i det vestlige og sentrale Polen med 1,75 millioner.<ref name="Browning1996">Browning, C. R. (1996). A final Hitler decision for the “Final Solution”? The Riegner telegram reconsidered. ''Holocaust and Genocide Studies'', 10(1), 3-10.</ref> Globocnik forberedte trolig stenging av alle leirene knyttet til Aksjon Reinhardt. «Aksjon Høstfest» (''Erntefest'') i november 1943 ble organisert av Globocniks etterfølger i Lublin, [[Jakob Sporrenberg]].<ref name="Housden">Housden, M. (2003). ''Hans Frank: Lebensraum and the Holocaust''. Springer.</ref>

Perioden august-oktober 1942 var den mest dødelige under holocaust. Lewi Stone anslår at 25 % av alle drapene under holocaust skjedde i løpet av disse 100 dagene og en stor del av disse drapene var i regi av aksjon Reinhardt. I drapseffektivitet overgår dette [[folkemordet i Rwanda]] som pågikk i 100 dager.<ref>Stone, L. (2019). Quantifying the Holocaust: Hyperintense kill rates during the Nazi genocide. ''Science advances'', 5(1), eaau7292. DOI: 10.1126/sciadv.aau7292</ref>

HSSPF Friedrich-Wilhelm Krüger telegraferte til Himmler 5. desember 1942 og fremførte en klage fra Globocnik og andre underordnete. De var misfornøyde med at Wehrmacht hadde lagt beslag på alle togene til krigsinnsatsen slik at det ville bli stans i transportene i Generalguvernementet fra 15. desember og utover vinteren. Dette ville medføre at «evakueringen» av jøder ikke ville være fullført til nyttår slik Himmler hadde krevd. Transportene fortsatte også etter 15. desember.<ref name="Witte" />