Redigerer Nortraship (avsnitt)

=== Strid om styring ===

{{Sitat|Det var noe gærnt med oss alle. Vi hadde våre private interesser å vareta... Rederne måtte utnyttes selv om de samtidig benyttet seg av situasjonen til å passe sine egne interesser.|Trygve Lie til Peter Simonsen høsten 1943|right}}

Ved skipsfartsminister Sundes besøk i USA vinteren 1942–1943 brøt det ut nye strider mellom Sunde og Lorentzen, det toppet seg først ved Sundes forsøk på å avskjedige Næss.<ref name="Styring98-106">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 98-106</ref> Næss fikk støtte av Lorentzen, Mowinckel og etterhvert også av [[Norsk Sjømannsforbund]]s mektige leder [[Ingvald Haugen]], og Sunde måtte slå retrett.<ref name="Styring98-106" />

Vel tilbake i London i mars 1943 arbeidet skipsfartsministeriet med den såkalte Ræder-komitéens rapport, som var utarbeidet etter klager fra sjømannsorganisasjonene (minus Norges Skibsførerforbund) over styringen av Nortraship. Resultatet var en kongelig resolusjon som både Lorentzen og Hysing Olsen oppfattet som et forsøk på å detaljstyre Nortraship.<ref name="Styring106-120">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 106-120</ref> I klagen fra sjømannsorganisasjonene hadde det særlig blitt reist ønske om et styre for Nortraship, det ble avvist av regjeringen, i stedet ble det foreslått opprettet rådgivende utvalg, noe som både sjømannsorganisasjonene og Nortraship avviste.<ref name="Styring106-120" />

Blant ledelsen i Nortraship som stort sett besto av redere var det bekymring for en mulig statlig overtakelse av handelsflåten etter krigen.<ref name="Styring118">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 118, 150-151</ref> Forsøkene fra regjeringen på mer detaljstyring ble av mange i Nortraships ledelse tolket som et skritt på veien mot en slik «sosialisering av handelsflåten»,<ref name="Styring118" />, og det gjorde motstanden mot forslaget ekstra hard.