Redigerer Norsk landbruk (avsnitt)

=== Kornomsetning ===
[[Fil:Vaksdal juni 2020.jpg|thumb|[[Vaksdal mølle]] ble etablert i 1866 og er landets største. Driften var basert på vannfall på stedet og fikk etterhvert eget kraftverk. Kjøpt av staten i 1919 som et ledd i statens involvering i kornomsetningen. Del av [[Stormøllen]] fra 1991.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Stormøllen AS|url=http://snl.no/Storm%C3%B8llen_AS|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-12-29|besøksdato=2021-02-05|språk=nb}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Vaksdal Mølle|url=http://snl.no/Vaksdal_M%C3%B8lle|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-11-19|besøksdato=2021-02-05|språk=nb}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lorentzen, Bernt | utgivelsesår = 1966 | tittel = Vaksdal mølle: 1866 1966 | utgivelsessted = Bergen | forlag = J. W. Eide | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061748105 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1970 | tittel = Vaksdal kommune: 1870-1970 | utgivelsessted = [Vaksdal] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102508183 | side = }}</ref> [[Bergensbanen]] går gjennom området (deler av [[Vaksdal stasjon]] i forgrunnen).]]
Statens Kornforretning ble etablert 1928 for å sikre forbrukerne en sikker tilgang på kornprodukter og sikre at bøndene fikk en viss minste pris for sin kornproduksjon.<ref>{{Kilde bok|tittel=Kornforsyningen i historisk perspektiv. I Korn er liv. Statens Kornforretning 50 år|etternavn=Wasberg|fornavn=Gunnar C.|utgiver=M. Fredriksen bokbinderi|år=1979|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=349-384|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Som følge av GATT-avtalen opphevet myndighetene statens monopol i 1994. Forretningsdelen i [[Statens kornforretning|Statens Kornforretning]] ble skilt ut i et nytt selskap, Statkorn Holding<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-70-1996-97-/id201460/sec1|tittel=St.prp. nr. 70 1996-1997|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=1996|forlag=|sitat=}}</ref>.  Statkorn solgte seg etter hvert ut av både kraftfôr- og matkornvirksomheten, men forble en sentral aktør på fiskefôrmarkedet i regi av [[Cermaq Group|Cermaq]]. Dermed ble statens over 60-årige monopol på kornimport og vel 40-årige monopol på kraftfôrimport opphevet. Cermaq ble på sin side etter hvert delprivatisert og børsnotert og fortsatte sitt engasjement innen fistefôrproduksjon.<ref name=":12">{{Kilde www|url=http://arken.nmbu.no/~sigury/ECN_260/260%20Pensum/SR_LP_historie_2016.pdf|tittel=De lange linjer. Norsk landbrukspolitikk 1900-2016|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Sigurd Rysstad|dato=2016|forlag=|sitat=}}</ref>

Statens kornforretning beholdt i første omgang sine forvaltningsoppgaver, og hadde noen år ansvaret for å gjennomføre myndighetenes politikk på kornområdet, hovedsakelig gjennom kjøpeplikt for norskprodusert matkorn til den pris som myndighetene og bondeorganisasjonene hvert år fastsatte gjennom jordbruksavtalen. Statens oppkjøpsplikt for korn ble imidlertid opphevet rundt år 2000, og forvaltningsoppgavene ble etter hvert overført til andre aktører, blant på kraftfôrmarkedet, blant annet [[Felleskjøpet]] som overtok markedsreguleringsoppgavene på kornsektoren. Det ble etter hvert flere aktører på kraftfôrmarkedet, blant annet [[Felleskjøpet Agri]], [[Felleskjøpet Rogaland Agder|Felleskjøpet Rogaland]], [[Fiskå Mølle kraftverk|Fiskå mølle]] og [[Strand Unikorn|Strand-Unikorn]].<ref name=":12" />