Redigerer Norsk-pakistanere (avsnitt)

==Integrasjon==
===Førstegenerasjon===
En forholdsvis stor andel førstegenerasjons norsk-pakistanere har bodd i Norge i mer enn 20 år (53&nbsp;% pr. 1. januar 2012).<ref name="ssb_april_2012" />

Førstegenerasjons norsk-pakistanere er ikke så godt integrert som man kunne forvente, gitt at den pakistanske innvandrergruppen er blant de innvandrere som har vært her lengst.<ref name="zaman"/> [[TV 2]]-journalisten [[Kadafi Zaman]] og forfatteren [[Mahmona Khan]] påpeker at de første førstegenerasjons norsk-pakistanerne ofret sine sosiale liv til fordel for familien.<ref name="zaman"/> Zaman skriver at disse «jobbet for barna sine. Mens fedrene vasket på restauranter og mødrene satt hjemme, drømte de om barn som ble leger, ingeniører og advokater. Ved å selv stå på stedet hvil sørget de for at mange av barna klarte å integrere seg i Norge».<ref name="zaman" />

Sosialantropolog [[Thomas Michael Walle]] skriver at beretningen om «de tidlige innvandrerne som ofret seg for sin familie er blitt en del av den felles hukommelsen i det norskpakistanske miljøet. Historien gjenfortelles og lever videre hos nye generasjoner, og bidrar til å skape lojalitetsbånd til foreldre- og besteforeldregenerasjonen».<ref name="walle_2014_s11" />

Ifølge Midtbøen må pakistanernes overlevelses- og tilpasningsstrategier fra [[Pakistanere i Norge#Den første tiden|den første tiden i Norge]] ses i lys av problemene de hadde, og den maktesløsheten og utstøtningen de opplevde.<ref name=korbøl_midtbøen_s21 /> Fra sin [[Marginalisering|marginale]] posisjon i samfunnet begynte de første pakistanerne å sammenligne sin situasjon med situasjonen til deres landsmenn som var enda verre stilt enn dem selv.<ref name=korbøl_midtbøen_s186-189 /> Dette omtaler Korbøl som «marginale sammenligningsgrunnlag»;<ref name=korbøl_midtbøen_s186-189 /> det var en «flukt fra virkeligheten» som ga følelsen av trygghet og vellykkethet, og ikke minst, takknemlighet for den situasjonen de var i til tross for elendige arbeidsforhold.<ref name=korbøl_midtbøen_s188 /> En slik strategi kan, ifølge Korbøl, eventuelt også føre til dyrking av egen kultur, samt isolasjon<ref name=korbøl_midtbøen_s309 /> – blant annet for å beskytte menneskeverdet.<ref name=korbøl_midtbøen_s309-310 /> Korbøl anvender [[Sverre Lysgaard]]s teori om «arbeiderkollektivet», som ivaretar [[Arbeiderklassen|arbeidernes]] interesser og beskytter dem mot arbeidsgivernes «ubønnhørlige» krav, på samfunnsnivå, og bemerker at et eventuelt ønske om isolering og dyrking av egen kultur kan også skyldes utlendingers eventuelt manglende inkludering i et slikt «kollektiv».<ref name=korbøl_midtbøen_s309-310 /> I tillegg var slektskapsnettverkene som hadde vært viktige ressurs under den første innvandrings- og etableringsfasen, også forpliktende fellesskap.<ref name=korbøl_midtbøen_s275-278 /> Medlemmene av slektskapsnettverkene utøvde sosial kontroll overfor hverandre for å sikre at pengemessige forpliktelser til familien i Pakistan, og at religiøse, moralske, og sosiale forpliktelser ble overholdt i den første tiden i Norge.<ref name=korbøl_midtbøen_s278 />

===Andregenerasjon===
[[Fil:Hadia Tajik norwegian politician.jpg|thumb|Stortingsrepresentant, og tidligere kulturminister og arbeidsminister, [[Hadia Tajik]] er en av flere norske politikere med familiebakgrunn fra Pakistan. {{Byline|Kristian Ridder-Nielsen.}} ]]
Andregenerasjons norsk-pakistanere fremstår meget godt integrerte i det norske samfunn.<ref name="news_of_norway" /> [[Thomas Hylland Eriksen]] skriver,{{refn|Opprinnelig sitat:<ref name="news_of_norway" />{{Sitat|These young people speak Norwegian without an accent and consequently can scarcely be described as coming from an alien culture by those who oppose immigration. They are far more familiar with Norwegian society than their parents are and know how to promote their interests and safeguard their rights. They are familiar with both worlds and this fact creates special problems for the group as a whole. On the one hand Norwegians have told them since childhood that they are different, while they in fact know no other homeland than Norway. On the other hand they often feel pressured by their parent generation to remain faithful to the traditional values and not become 'too Norwegian'. Studies indicate that many of this generation, not unexpectedly, want to get the best of both worlds: personal freedom and treatment as equals in Norwegian society but also security through the cultural heritage of their parents and their country of origin. Many continue to be practicing Muslims, to speak Punjabi or a similar language at home and to follow customary traditions at the same time as they demand to be treated as Norwegians on a par with all others in society.}} |group="note"}}<ref name="news_of_norway" />

<blockquote>Disse unge menneskene snakker norsk uten aksent og kan derfor vanskelig beskrives av innvandringsmotstandere, som å komme fra en utenlandsk kultur. De er vesentlig mer kjent med det norske samfunnet enn deres foreldre er, og vet å fremme egne interesser og verne om egne rettigheter. De er kjent med begge verdener og dette skaper et særlig problem for denne gruppen som helhet. På den ene side har nordmenn fortalt dem siden deres barndom at de er annerledes, enda de faktisk ikke har noe annet hjemland enn Norge. På den annen side føler de seg ofte presset av sin foreldregenerasjon til å forbli tro mot tradisjonene og ikke bli 'for norske'. Studier indikerer at mange i denne generasjonen, ikke uventet, ønsker å få det beste ut av begge verdener: personlig frihet og behandling som likeverdig i det norske samfunnet, men også trygghet gjennom den kulturelle arv fra deres foreldre og foreldrenes opphavsland. Mange fortsetter som muslimer, snakker panjabi eller tilsvarende språk hjemme og følger faste tradisjoner, samtidig som de krever å ble behandlet som norske på lik linje med andre i samfunnet.</blockquote>

Forsker ved [[Norsk utenrikspolitisk institutt|NUPI]], Jakub Godzimirski, mener at norsk-pakistanere er en velintegrert gruppe med «betydelig innflytelse i det norske samfunnet».<ref name=valberg /> Dette skyldes blant annet kjente aktører i samfunnsdebatten, høyt politisk engasjement og stor politisk tyngde.<ref name="valberg"/><ref name= "godzimirski_s597" />

===Integrasjon og religiøs diskriminering===
I en studie fra 2012 undersøkte Jonas R. Kunst, Hajra Tajamal, David L. Sam og Pål Ulleberg ved Universitetet i Oslo og Bergen, hvordan religiøs diskriminering og [[islamofobi]] påvirker muslimers integrasjon, gitt av parameterne nasjonal deltagelse («national engagement»){{refn|Parameteren «nasjonal deltagelse» består av to bestanddeler; privat og offentlig.<ref name = "kunst_s522" /> Førstnevnte angår blant annet sosialisering med venner fra majoritetsbefolkningen og bruk av majoritetsbefolkningens språk hjemme, mens sistnevnte angår blant annet sosialisering med arbeidskamerater/medstudenter fra majoritetsbefolkningen, bruk av nasjonale media, og interesse for nasjonal politikk.<ref name = "kunst_s522" />|group="note"}} og nasjonal identitet/tilhørighet («national identity»).<ref name = "kunst_s518" /><ref name = "kunst_s520" /> 210 norsk-pakistanere og 216 tysk-tyrkere deltok i studien.<ref name = "kunst_s518" /> Forfatterne antok at parameterne «oppfattet islamofobi», «negativ fremstilling i media», og «religiøs diskriminering» har negative følger, både direkte og indirekte, for norsk-pakistanernes og tysk-tyrkernes norske-/tyske identitet og engasjement.<ref name = "kunst_s520" /> Det samme gjaldt parameteren «religiøs identitet», som skyldtes dagens [[diskurs]] hvor det å være muslim hevdes å være «uforenlig» med det å være tysk eller norsk.<ref name = "kunst_s520" /> Studien ga følgende hovedresultater:
:'''Religiøs tilhørighet'''. Norsk-pakistanere har ingen problemer med å identifisere seg selv som både muslimer og nordmenn.<ref name = "kunst_s527" /> Forfatterne påpeker at de fleste norsk-pakistanske deltagerne er «født og oppvokst i Norge», og at disse antageligvis har tilegnet seg en «sekulær forståelse», som muliggjør at deres tro er irrelevant for deres norske tilhørighet og deltagelse offentligheten i Norge.<ref name = "kunst_s527" /> Andregenerasjons norsk-pakistanere har også signifikant høyere norsk tilhørighet enn førstegenerasjonen.<ref name = "kunst_s523" />

:Dette er i motsetning til den tysk-tyrkiske gruppen hvor resultatene viste uforenlighet mellom det å være muslim på den ene siden, og ha tysk tilhørighet og offentlig deltagelse i Tyskland på den andre.<ref name = "kunst_s528" /> Dette kan skyldes den uttrykte offentlige sammenhengen mellom tysk kultur og kristne verdier.<ref name = "kunst_s528" />

:Religiøs tilhørighet gjør gruppene mindre tilbøyelige til å praktisere majoritetskulturen privat.<ref name = "kunst_s527" /><ref name = "kunst_s528" />

:'''Oppfattet islamofobi'''. Norsk-pakistanere minsker ikke sin norske identitet eller offentlig nasjonale deltagelse i møtet med islamofobi.<ref name = "kunst_s527" /> De styrker heller ikke sin religiøse identitet.<ref name = "kunst_s527" /> At gruppens norske tilhørighet og offentlig deltagelse ikke blir påvirket av islamofobi, antyder at norsk-pakistanere verdsetter å være en del av «den norske nasjonen».<ref name = "kunst_s527" />

:Derimot spiller islamofobi en negativ rolle for integrasjon på det private plan, altså mellom enkeltmennesker.<ref name = "kunst_s527" />

:'''Negativ fremstilling i media'''. Paradoksalt nok spiller negativ fremstilling i media en positiv rolle for norsk-pakistanernes integrasjon.<ref name = "kunst_s527" /> De styrker sin identifisering som nordmenn og øker sin nasjonale deltagelse, både «offentlig og privat».<ref name = "kunst_s527" /> Forfatterne forklarer dette med behovet for å «bestride og utfordre (...) merkelapper og beskyldninger».<ref name = "ehrkamp_s1676" />

:Hos tysk-tyrkere har negativ fremstilling i media en negativ påvirkning på deres tyske identitet og nasjonal deltagelse.<ref name = "kunst_s528" />

:'''Religiøs diskriminering'''. Religiøs diskriminering gir ingen utslag for norsk-pakistanere; dette skyldes antageligvis at norsk-pakistanere tilskriver kun enkeltindivider religiøst diskriminerende holdninger, og ikke det hele norske samfunnet som helhet.<ref name = "kunst_s528" />

:Dette er i motsetning til tysk-tyrkere som anser religiøs diskriminering som et resultat av «hele tyske samfunnet istedenfor enkeltindivider».<ref name = "kunst_s528" />

===Flerlagsintegrering===
[[File:Shabana_Rehman.jpg|thumb|[[Shabana Rehman Gaarder]] (1976–2022) - standup-komiker, forfatter og menneskerettighetsaktivist. {{byline|NIFIN/norden.org}}]]
Seniorforsker ved [[Institutt for fredsforskning]] (engelsk forkortelse PRIO), Marta Bivand Erdal, undersøkte i en studie fra 2013 forholdet mellom integrering og [[transnasjonalisme]] ved å intervjue 30 norsk-pakistanske deltagere, både innvandrere og norskfødte etterkommere.<ref name="erdal_s983_2013" />

Erdal satte fokus på intervjuobjektenes egen forståelse av hva «integrering» innebærer istedenfor hva staten Norge legger i begrepet.<ref name="erdal_s985_2013" /> Videre postulerte Erdal at integrering er et «flerlagsfenomen» bestående av den statlige integreringspolitikken («the normative programme of states»), innvandrernes tilpasningsmønster («the empirical patterns of migrant adaptation») og innvandrernes egne erfaringer med intergrering.<ref name="erdal_s985_2013" /> «Transnasjonalisme» definerte hun som transnasjonale «aktiviteter som innvandrere deltar i, over tid»,<ref name="erdal_s986_2013" /> som for eksempel migrantoverføringer, besøk og telefonsamtaler.<ref name="erdal_s993_2013" />

Studien viste at de norsk-pakistanske intervjuobjektene anså integrering som et tosidig fenomen bestående av funksjonell og kulturell bestanddel,<ref name="erdal_s991_2013" /> men primært som en «strukturell og funksjonell anliggende».<ref name="erdal_s994_2013" /> De anså ikke [[assimilering]]<ref name="erdal_s995_2013" /> «i form av normer og verdier som en forutsetning» for å være integrert i det norske samfunnet.<ref name="erdal_s991_2013" /> Deltagerne betraktet, helt riktig ifølge Erdal, krav om assimilering som en konsekvens av feilslutninger.<ref name="erdal_s995_2013" /> Den statlige integreringspolitikken «kombinerer universelle rettigheter og plikter» («strukturell integrering») med «en grad av autonomi i forhold til kultur, religion og identitet» («sosio-kulturell integrering»).<ref name="erdal_s995_2013" />

Ingen av deltagerne av studien så noen sammenheng mellom transnasjonale aktiviteter og integrering i Norge.<ref name="erdal_s994_2013" /> Dette skyldtes at en del av disse transnasjonale aktivitetene falt inn under den kulturelle sfæren, for eksempel begravelser, som igjen ble ansett som irrelevant for integrering.<ref name="erdal_s994_2013" /> Det samme gjorde tilhørigheten til Pakistan, som også ble ansett som problemfri med hensyn til integrering og tilhørighet til Norge.<ref name="erdal_s995_2013" />

Deltagerne ga samtidig uttrykk for at deres kulturrelaterte transnasjonale aktiviteter og tilhørighet til Pakistan ikke ble ansett som forenlig med integrering av det norske samfunnet.<ref name="erdal_s995_2013" /> Erdal konkluderte med at integrering og det transnasjonale kunne anses som to uavhengige prosesser som ikke nødvendigvis er i motstrid til hverandre.<ref name="erdal_s995_2013" /> Det faktum at norsk-pakistanernes syn på integrering hovedsakelig ikke omfattet det kulturelle aspektet, kunne være et uttrykk for det multikulturelle samfunnet, hvor heterogenitet og fleridentitet utgjør en del av samfunnsstrukturen.<ref name="erdal_s996_2013" />