Redigerer Norrøn litteratur (avsnitt)

== Lovene ==
[[Fil:Md apr2004 4.jpg|thumb|Side fra Magnus Lagabøtes landslov. Eksemplar fra ca. 1590. Med tillatelse fra [[Riksarkivet]].]]
Mer verdslig var lovoppskriftene som ble nedskrevet en gang på slutten av [[1000-tallet]]. Lovene var regler for kjøp og salg, giftemål, arv og odel, straffer for drap, tyveri og lignende. De bygde på gammel sedvanerett, men fikk nye tillegg etter hvert. [[Øl]]brygging var eksempelvis viktig i den hedenske religionen, og det ble videreført i kristendommen. Gulatingsloven hadde bestemmelser med strenge straffer for den som unnlot å brygge øl: «Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen.»

Etter at Norge ble samlet til et rike var lovene og lovgivningen viktig for kongene. Ved hver lov som kom hadde den myndighet for større landområder enn tidligere. Det var opprinnelig tre lovdømmer, hver med sin lov: [[Gulatingsloven]] virket for Sør- og Vestlandet, [[Frostatingsloven]] for Trøndelag og Nord-Norge, [[Eidsivatinget|Eidsivatingsloven]] for Østlandet, og senere kom [[Borgartinget|Borgartingsloven]] opprettet for Sørøstlandet. På grunnlag av disse lovene, som i enkelte emner var innbyrdes motstridende, fikk [[Magnus Lagabøte]] i tiden 1274 og 1276 utarbeidet en felles lov for hele landet, ''[[Magnus Lagabøtes landslov|Landsloven]]''. I bolken «Om alle dommer» står det:

:«Fire søsterdyder bør være med i alle rette dommer, slik det er kjært for Gud og høvelig for mennesker. Det er miskunn og sannhet, rettsvise og fredsemd. Miskunn skal akte på at det ikke kommer hjerteløshet eller fiendskap i dommene. Sanningen skal akte for at det ikke blir holdt til urett. Rettsvise skal akte på at ikke urettsvise gjør dommen skjev. Fredsemd skal sørge for at dommen kommer rett, slik at det ikke i bråhast blir felt en altfor hard straffedom.»<ref>Dale, Johs. A. (1972): ''Norsk litteraturhistorie'', 11. oppl. ISBN 82-02-00050-5. Side 33. Teksten er tilpasset.</ref>