Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Lover for vassdrag som regulerer industriell utnyttelse====
«Lov angaaende Vasdragenes Betydelelse m.v.» ble vedtatt i 1887 og denne fastslår [[grunneier]]ens råderett over vassdragene, fløting ble regulert, det ble innført regulering av vannforsyning og lover for industriell utnytting av vannkraft.<ref name="ReferenceF">[[#NVEHist|Per Einar Faugli: ''Vann og energiforvaltning'' side 23.]]</ref> Med denne loven ble det åpnet for å bygge demninger tvers over et vassdrag for å lede vannet i rør til [[vannturbin|turbiner]] i bedriftene.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 24.]]</ref> Loven var også så forutseende at den ga bestemmelser for ekspropriasjon av grunn for bygging av kraftlinjer.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 32.]]</ref> Staten kunne også gi tillatelse til å regulere den naturlige vannføringen, og om nødvendig ekspropriere nødvendig grunn for å få gjennomført prosjektene. Det inngikk forbud mot utslipp av sagflis i elver og mot annen forurensning fra industri. Den nye loven skulle ta hensyn til industrien, og regulere forholdene der flere virksomheter har interesser i samme vassdrag. Tidligere var dette ivaretatt kun av brukseierforeninger, der mange foretak som var medlemmer skulle komme frem til enighet. Loven skulle sikre samfunnets kontroll og medbestemmelsesrett i saker som gjaldt vassdragene. En ny ordning var at om Kongen hadde gitt tillatelse til regulering av et vassdrag, pliktet andre med interesser i samme vassdrag å avstå nødvendig grunn.<ref name="ReferenceF"/>