Redigerer Norges geologi (avsnitt)

==Kvartærtiden==

Norge gjennomgikk i [[kvartærtiden]] flere [[istid]]er.

Da isen trakk seg tilbake for 11&nbsp;000&ndash;9&nbsp;000 år siden, var det pauser i tilbaketrekningen da iskanten lå stille mens løsmasser ble avsatt fra isflak og smeltevann.  Isbreene har vært avgjørende for utformingen av det norske [[landskap]]et, med nedskuring av berggrunnen til vidder og flyer, skuring i dybden til [[dal|u-daler]] og [[fjord]]er, og løsmassavsetninger i form av [[endemorene]]r, bunnmorener, [[esker]]e og [[dødisgrop]]er

Det er på [[Østlandet]] en får det mest sammenhengende bildet av hvordan issmeltingen foregikk. Den største oppholdslinjen er [[Ra (geologi)|Raet]] som har nesten sammenhengende utstrekning over [[Halden]] - [[Moss]] - [[Horten]] - [[Larvik]] - [[Jomfruland]] og kan følges videre langs kysten, dels i sjøen, dels på land. Andre sammenhengende endemorener er [[Tjøme-Hvaler-trinnet]], avsetningene mellom [[Drøbak]] og [[Svelvik]] i sammenheng med [[Storsand]] i Hurum, [[Akertrinnet]] i [[Groruddalen]] foran [[Maridalsvannet]], [[Sognsvann]] og [[Bogstadvannet]] i sammenheng med Berger ved [[Skedsmokorset]]. På [[Romerike]] utgjør [[Gardermoen]] den største sandterrassen i Norge.

10&nbsp;300&ndash;9&nbsp;900 år før nåtid var det en kuldeperiode med breframrykk. Deretter ble det så varmt at [[Jostedalsbreen]] og andre norske breer kan ha smeltet helt bort. En ny framrykning 8&nbsp;400&ndash;8&nbsp;100 år før nåtid faller sammen med en tilsvarende klimaforverring på [[Grønland]]. For 6&nbsp;000 år siden begynte temperaturen å falle igjen, og breene kom tilbake.<ref>[http://www.geology.umb.no/Courses/GEO210/www/Aa_Jostedalsbreen_GEO_2005-5.pdf GEO nr. 5/2004]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>