Redigerer Nord-Korea (avsnitt)

=== Slutten av 1900-tallet ===
{{utdypende artikkel|Demilitarisert sone (Korea)}}

[[Fil:Korean People's Army soldier pointing to the DMZ.jpg|thumb|En nordkoreansk soldat peker på [[Demilitarisert sone (Korea)|den koreanske demilitariserte sone]].]]
Den relative freden mellom Sør- og Nord-Korea som fulgte våpenhvilen ble forstyrret av grensetrefninger, kidnapping og forsøk på attentater. Nord-Korea forsøkte flere ganger å myrde sørkoreanske ledere, men mislyktes, mest kjent var forsøkene i 1968, 1974 og [[Rangoon-bombingen]] i 1983. Tunneler ble jevnlig funnet under den demilitariserte sonen for en eventuell invasjonsstyrke og det brøt nesten ut full krig over hendelsen [[Operasjon Paul Bunyan|«øksemordet» i Panmunjeom]] da to amerikanske offiserer ble drept i 1976.<ref>Kirkbride, Wayne (1984): ''DMZ, a story of the Panmunjom axe murder''. Hollym International Corp.</ref> I 1973 begynte meget hemmelige kontakter på høyt nivå som utført via kontorene til Røde Kors, men ble avsluttet etter hendelsen i Panmunjeom uten at det skjedde framgang og at de to landene på Koreahalvøya skulle delta i internasjonale organisasjoner hver for seg.<ref>Bandow, Doug & Carpenter, Ted Galen (1992): ''The U.S.-South Korean alliance: time for a change''. Transaction Publishers. ISBN 978-1-56000-583-4. s. 98–99</ref>

Nord-Korea forble nært tilknyttet Kina og Sovjetunionen fram til midten av 1960-årene. Landet bedret seg raskt fra krigen og ved 1957 hadde industriproduksjonen nådd nivåene fra 1949. De siste kinesiske troppene trakk seg ut av landet i oktober 1958.<ref>Country Study 2009, s. XV.</ref> Pyongyang ble svært ødelagt under Koreakrigen. Etter krigen ble den bygget opp igjen som en utstillingsby i stalinistisk stil. Store byggeprosjekter ble gjennomført i årene utover. Eksempelvis begynte byggingen i 1987 av det som skulle bli verdens høyeste hotell, [[Ryugyong Hotel]], men etter at penger fra Sovjetunionen uteble etter 1991 ble den aldri ferdigstilt.<ref>[http://www.pbs.org/wnet/wideangle/episodes/a-state-of-mind/north-korea-and-the-korean-war/june-1950-un-responds/1356/ «A State of Mind: North Korea and the Korean War: June 1950 UN Responds»], 11. september 2003</ref> I 1959 hadde forholdene til Japan bedret seg noe, og Nord-Korea begynte å tillate hjemsendelse av japanske borgere fra Nord-Korea. Det samme året skrev landet opp nordkoreanske ''[[Nordkoreansk won|won]]'', som da hadde høyere verdi enn i Sør-Korea, og nordkoreansk [[bruttonasjonalprodukt]] per innbygger var lik den til dens sørlige naboer så sen som i 1976.<ref>Country Study 2009, s. XXXII, 46.</ref>

Tidlig i 1970-årene begynte Kina å normalisere sitt forhold til Vesten, særlig USA, og revaluerte samtidig sitt forhold til Nord-Korea. De diplomatiske problemene kulminerte i [[1976]] med [[Mao Zedong]]s død. Som svar vendte [[Kim Il Sung]] ryggen til Kina og la hovedvekten på nasjonal og økonomisk sjølberging, noe som ble gjort til ideologi i hans ide om ''[[juche]]'', som fremmet at alt skulle produseres innenfor landet. Imidlertid hadde økonomien i 1980-årene begynt å stagnere. En lang nedgang begynte i 1987 og økonomien holdt nesten på å kollapse helt i 1991 da Sovjetunionen gikk i oppløsning. Nord-Korea etablerte nye forbindelser med Kina kort tid etter, men kineserne kunne ikke tilby stor nok mathjelp for å møte behovene i Nord-Korea. Oversvømmelsene på midten av 1990-årene forverret akutt den økonomiske krisen, avlingene ble ødelagt og infrastrukturen ble falt sammen, og [[Hungersnøden i Nord-Korea|utstrakt hungersnød og sult]] spredte seg som myndighetene var ute avstand til bøte på. I 1996 måtte de nordkoreanske myndighetene kapitulere og akseptere mathjelp fra [[Forente nasjoner]].

I 1992 da Kim Il Sungs helse begynte å svekkes, begynte [[Kim Jong-il]] langsomt å ta over flere statsoppgaver og etter at Sung døde av hjerteanfall i 1994 ble det erklært 3 år med landesorg før Kim Jong Il offisielt ble annonsert som statens nye leder. Da økonomien fortsatte å møte problemer instituerte Kim Jong Il en politikk kalt for ''songun'', «militæret først», som gikk parallelt med hans fars ''juche''. Det har vært spekulert om denne politikken ble benyttet som en strategi for å styrke militæret samtidig som det skulle forhindre kuppforsøk. Restriksjonene på utreise ble gjort vanskeligere og sikkerhetsapparatet ble forsterket. I slutten av 1990-årene begynte Nord-Korea forsøk på å normalisere forholdene til [[Vesten]] og innledet forhandlinger om nedrustning med amerikanske myndigheter i bytte for mathjelp og økonomisk støtte. I slutten av 1990-årene da Sør-Korea hadde overgått til et liberalt demokrati, innledet Sør-Korea utvidete fredelige kontakter med sin nordlige nabo.<ref>Kwak, Tae-Hwan; Joo, Seung-Ho (2003): ''The Korean peace process and the four powers''. Ashgate Publishing, Ltd. ISBN 978-0-7546-3653-3.</ref>