Redigerer Niels Henrik Abel (avsnitt)

=== Paris-avhandlingen ===
Selv om Abels opphold i Paris ble en stor skuffelse, var det en periode hvor han var svært kreativ og produktiv. Det var her han skrev sin store avhandling om integraler av elliptiske funksjoner. Da han leverte den inn i slutten av oktober 1826 skrev han i et brev hjem: «Jeg tør uden Bram sige at den er god. Jeg er nysgjerrig efter at høre Institutets Dom.»<ref>E. Tunstad, [http://www.forskning.no/Artikler/2002/juni/1023272595.48 ''Abel: "Jeg skal kjempe for mitt liv!"] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2002/juni/1023272595.48 |date=20070929122028 |df=iso }}, Forskning.no (2002).</ref> I denne avhandlingen viste han sammenhenger mellom [[algebra]], [[matematisk analyse]] og [[geometri]] som ingen tidligere hadde sett.<ref>K.E. Aubert, [http://www.abelprize.no/nedlastning/litteratur/27_149.pdf ''Abels addisjonsteorem''] {{Wayback|url=http://www.abelprize.no/nedlastning/litteratur/27_149.pdf |date=20161130065034 }}, Normat '''4''', 149-158 (1979).</ref>

Det var den store Cauchy som fikk i oppdrag å bedømme Abels avhandling ved vitenskapsakademiet. Cauchy var derimot langt mer opptatt av egne ideer, og avhandlingen ble lagt til side og glemt. Like etter Abels død ble avhandlingen funnet igjen i Paris. Det franske akademiet bestemte da at den skulle trykkes, og at Abel skulle få akademiets store pris. Så ble avhandlingen borte igjen, og da Holmboe skulle gi ut Abels samlede verker i 1839 var det ikke mulig å få tak i den. Endelig ble den funnet igjen i 1841, og da ble den til slutt trykket. Kort tid etter dette ble avhandlinga sporløst borte igjen. Den ble ikke funnet før i 1959, da den norske matematikeren [[Viggo Brun]] til slutt klarte å spore den opp i [[Firenze]].<ref>V. Brun, [http://www.abelprize.no/nedlastning/litteratur/01_091_brun.pdf ''Det gjenfunne manuskript til Abels Parisavhandling''] {{Wayback|url=http://www.abelprize.no/nedlastning/litteratur/01_091_brun.pdf |date=20161201062400 }}, Oslo (1953).</ref>