Redigerer Nibelungenringen (avsnitt)

=== Die Walküre ===
'''''Orkester:''''' Tordenvær og Siegmunds flukt{{#tag:ref|Gewittersturm und Flucht Siegmunds|group=W}}
[[Fil:Rhinegold and the Valkyries p 080.jpg|thumb|upright=1.0|Sieglinde gir Siegmund vann{{Byline|Arthur Rackham|ca 1910}}]]
* '''1. akt: Inne i et hus'''{{#tag:ref|Das Innere eines Wohnraumes|group=W}}
På flukt gjennom skogen oppdager Siegmund ei hytte; han trenger seg inn og faller helt utmattet om på gulvet. Det er bare en kvinne i hytta, og hun gir ham vann. Det er tvillingsøsteren Sieglinde, men de kjenner hverandre ikke igjen. Hunding kommer inn, og undrende betrakter han fremmedkaren. Sieglinde forklarer hva som har skjedd. Hunding oppdager straks likheten mellom tvillingene: «den glinsende ormen glitrer også i hans øyne»{{#tag:ref|„Der gleißende Wurm glänzt auch ihm aus dem Auge.“|group=W}} Han krever at Siegmund forteller hvem han er. Etter litt nøling forteller Siegmund sin historie. Det viser seg at Hunding tilhører samme ætt som familien Siegmund drepte. Hunding gir Siegmund nådetid til neste dag, men sier at da «skal du bøte for de døde.»{{#tag:ref|''Hundings bassparti i ''Die Walküre'', 1. akt: «Mein Haus hütet Wölfing, dich heut; / für die Nacht nahm ich dich / mit starker Waffe doch wehre dich morgen; / zum Kampf kies ich den Tag: / für Tote zahlst du mir Zoll.»''|group=W}}

Våpenløs og fanget i sin fiendes hus er Siegmund nå i den dypeste nød, og han ber til sin far om hjelp til å finne det lovede sverdet. Den siste gloen i åreilden får det til å blinke i noe, og han vender blikket mot asketreets stamme hvor han kjenner igjen sverdhjaltet. Samtidig lister Sieglinde seg inn til ham. Hun forteller at hun har bedøvet Hunding med et sovemiddel slik at Siegmund kan flykte, og forteller også hvordan sverdet havnet i trestammen. Begge husker de tilstrekkelig fra fortiden til at de blir overbevist om at de er søsken.{{#tag:ref|„Winterstürme wichen dem Wonnemond“|group=W}} Siegmund forstår at har funnet sverdet, og i ekstatisk begeistring trekker han Notung ut av stammen. Begge styrter ut i vårnatta, oppildnet av gjensidig kjærlighet.{{#tag:ref|„Braut und Schwester bist du dem Bruder - so blühe denn Wälsungenblut!“|group=W}} {{#tag:ref|Den nattlige affæren bærer frukter: Siegfried blir født, Siegmund og Sieglindes sønn, Wotans barnebarn|group=f}}

* '''2. akt: Ville bergtrakter'''{{#tag:ref|Wildes Felsengebirge|group=W}} 
Hunding oppdager flukten og anroper Fricka. Rystet over blodskammen oppsøker ekteskapets og sedenes vokter ektefellen og krever at han hevner ugjerningen. Wotan viser til å begynne med at han ikke har noe imot at tvillingparet elsker hverandre,{{#tag:ref|''«Was so Schlimmes schuf das Paar / das liebend einte der Lenz? / Der Minne Zauber entzückte sie: / wer büßt mir der Minne Macht?»'', Wotan til Fricka i ''Die Walküre'', 2. akt|group=W}} men forsøker å overbevise Fricka om at Siegmund må gjennomleve sine egne erfaringer for å vinne ringen tilbake, og med det sikre makten. Fortvilt forsøker moralens vokter å overtale ham til å oppgi sin overordnede strategi.{{#tag:ref|''«Nichts lerntest du, wollt' ich dich lehren, / was nie du erkennen kannst, eh' nicht ertagte die Tat. / Stets Gewohntest nur magst du verstehn: / doch was noch nie sich traf, / danach trachtet mein Sinn!»''|group=W}}

[[Fil:Rhinegold and the Valkyries p 112.jpg|thumb|upright=1.0|Wotan og Brünnhilde diskuterer Siegmunds skjebne{{Byline|Arthur Rackham|ca 1910}}]]
Atter en gang må Wotan bøye seg for sine egne lover og konas moralforestillinger, og mot sin tidligere befaling (og mot sitt eget ønske) instruerer han datteren Brünnhilde om å beskytte Hunding under den forestående kampen slik at Siegmund faller. Brünnhilde forstår ikke faren og spør om grunnen til at han har ombestemt seg. Wotan forteller henne i all fortrolighet{{#tag:ref|„mit mir nur rat' ich, red' ich zu dir“|group=W}} om flokene skjebnen har lagt for ham. Det han mente skulle bli til det gode er blitt en forbannelse for ham. Erda hadde en gang fortalt ham at gudenes ende var nært forestående når den «kjærlighetsløse» lykkes i å få en sønn, og det hadde Alberich nå fått ved å kjøpe en kvinnes gunst.{{#tag:ref|Denne kvinnen er Grimhild, Gunther og Guthrunes mor. Hennes «nibelungsønn» heter Hagen.|group=f}}Dersom han klarer å få tak i ringen vil alt være tapt. Wotan er i mellomtiden blitt motløs og verdensforaktende.{{#tag:ref|''«Götternot! Götternot! endloser Grimm! / Ewiger Gram! Der Traurigste bin ich von allen! / Fahre denn hin, herrische Pracht, / göttlichen Prunkes prahlende Schmach! / Zusammenbreche, was ich gebaut! / Auf geb' ich mein Werk; / eines nur will ich noch: das Ende -- das Ende! / Und für das Ende sorgt Alberich!»''{{#tag:ref|Wotans emosjonelle utbrudd i dialogen med Brünnhilde; ''Die Walküre'', 2. akt|group=f}}|group=W}}

Motvillig må Brünnhilde bøye seg for farens ordre, og hun viser seg for Siegmund for å fortelle ham om hans snarlige død.{{#tag:ref|Todesverkündigung: Siegmund, sieh auf mich; ''Die Walküre'', 2. akt|group=W}} Siegmund, som holder den utslitte søsteren i armene, vil heller drepe henne enn at hun skal bli igjen alene på jorden. Brünnhilde blir rørt av den sterke kjærligheten, og trosser farens ordre ved å love Siegmund sin beskyttelse. Snart høres Hunding som egger rivalen til kamp. Da griper Wotan inn og ødelegger Siegmunds sverd med spydet sitt slik at Hunding kan drepe Siegmund. Rasende plukker den snarrådige Brünnhilde opp sverdbitene og flykter sammen med Sieglinde. Wotan er bitter over sønnens død og dreper Hunding med et enkelt, foraktelig ord: «gå!» Så husker han at datteren våget å sette seg opp mot ham og begynner å lete etter henne.

* '''3. akt: På en fjelltopp'''{{#tag:ref|Auf dem Gipfel eines Felsenberges|group=W}}
'''''Orkester:''''' [[Valkyrierittet|Valkyrjens ritt]]{{#tag:ref|Walkürenritt|group=W}}
Brünnhilde søker tilflukt hos sine søstre, valkyrjene, men av redsel for farens raseri avslår de å hjelpe. Brünnhilde ser ingen annen utvei enn å la Sieglinde flykte alene og forteller at hun vil få en sønn hun skal kalle Siegfried, og sverdbitene skal hun oppbevare for ham. Sieglinde flykter og takker den «allvitende» Brünnhilde samtidig som hun antyder at Sieglindes sønn vil bli Brünnhildes redningsmann.{{#tag:ref|''«Für ihn, den wir liebten, rett' ich das Liebste: / meines Dankes Lohn lache dir einst! / Lebe wohl! Dich segnet Sieglindes Weh!»''|group=W}}

Wotan dukker opp, han er stadig rasende, og stiller henne til rette for hva hun har gjort. Han dømmer henne til en lang søvn, og den første og beste som vekker henne kan ekte henne. Men det lyktes Brünnhilde å mildne straffen såpass at hun ikke kan vekkes av hvilken som helst feiging som kommer forbi. Revet mellom raseri, lovlydighet og farskjærlighet tar Wotan farvel med sin yndlingsdatter.{{#tag:ref|„Leb wohl, du kühnes herrliches Kind, du meines Herzens heiliger Stolz“|group=W}} Han tilkaller Loge og befaler ham å lage en stor ring av ild rundt fjellet Brünnhilde sover på slik at bare en modig helt vil klare å trenge seg gjennom.{{#tag:ref|„Wer meines Speeres Spitze fürchtet, durchschreite das Feuer nie.“, ''Feuerzauber''|group=W}}