Redigerer Nevro-onkologi (avsnitt)

===Tumortyper===
====Gliomer====
Primære svulster i Sentralnervesystem (CNS) inkluderer en rekke patologiske vev, som hver har sin egen naturlige historie. På grunn av det faktum at gliomer alene utgjør nesten 40 prosent av alle CNS-svulster, er det vanlig i litteraturen å skille mellom gliale og ikke-gliale svulster.
 
=====Astrocytomer=====
Å gradere maligniteten til Astrocytomer over tid har ulike systemer av kategorier blitt foreslått i litteraturen. Siden 1993 har det vært Verdens helseorganisasjon (WHO) foreslått fire-nivå rating system den mest brukte og anvendt. Den er basert på fire histologi Funksjoner: økt Celle tetthet, Mitose, Endotelproliferasjon og nekrose. Ifølge dette er astrocytomer av i-graden slik som pilocytiske astrocytomer, typisk godartet histologi. Astrocytomer II. Det eneste histologiske trekk ved den diffuse graden er en økt celletetthet og er neoplasmer med lavere grad av infiltrasjon. Astrocytomas III viser betydelig mitose. Grad (anaplastisk). Og endotelproliferasjon eller nekrose er vanlig i astrocytomer IV. Grader, den såkalte Glioblastomer, gjenkjennelig.
 
======Lavgradige astrocytomer======
[[Fil:405615R-PA-HYPOTHALAMIC.jpg|thumb|Lavgradig astrocytoma: et pilocytisk astrocytom i den hypotalamiske regionen]]
Pilocytiske astrocytomer (blant annet pilomyxoid aastrocytom), subependymale gigantiske celle astrocytomer og pleomorfe xanthastrocytomer er blant de omskrevne svulstene. Dette er noe sjeldnere neoplasmer av godartet histologi, som ofte bare kan kureres ved kirurgi. Bør Eksisjon ufullstendig, kan det gjenværende tumorvevet behandles med en Strålebehandling bli behandlet. I sjeldne tilfeller der lokal behandling ikke virker, systemisk Kjemoterapi være vellykket, som må settes individuelt. Barn reagerer på en kombinasjon av Karboplatin og Vincristine å.
[[Fil:405518-FIBRILLARY OR DIFFUSE ASTROCYTIC NEOPLASM.jpg|thumb|left|200px|Magnetisk resonans tomogram av et diffust astrocytom av forskjellige grader. Det mørke området viser et lavgradig astrocytom av Frontallappen og de to små lettere inni har svulster av høyere karakter.]]
[[Fil:SEGA GFAP.jpg|thumb|Mikroskopisk kontroll av Sure gliafiberproteiner den subependymal gigantisk celle astrocytom. Din monoklonalt antistoff brukes til å skille primære gliomer fra metastatisk Lesjoner i hjernen og brukes av astrocytter i svulster utenfor CNS.]]
Diffuse astrocytomer II vises i computertomografi. I andre grad, som en svakere, mer intens lesjon. Med den foretrukne magnetiske resonansavbildningen kan kontrastmidler kanskje ikke markere disse neoplasmene, deres luminescens kan være tynnere og svakere. En mer intens en kan indikere vev økt anaplasi. Når det er mulig, a Biopsi foreslått å skaffe prøver fra den anaplastiske delen av svulsten.
 
I de fleste tilfeller er pasienter med diffuse astrocytomer 20 til 40 år gamle. Typisk for dem er utseendet epileptiske anfall. Betingelser for en gunstig prognose er ung alder, tumorstørrelse mindre enn 50 millimeter og den mest omfattende kirurgiske Reseksjon svulst. Sen Tilbakefall er relativt vanlige, og det er grunnen til at pasienter må følges opp i 15 år etter fjerning av svulsten.
 
Til tross for deres relativt svake forløp, utvikler de fleste astrocytomer seg til lesjoner preget av større anaplasi og er vanligvis ikke kurerbare med kirurgi og strålebehandling. Terapi for pasienter med diffuse lavgradige astrocytomer viser imidlertid ikke enstemmig enighet i litteraturen. Rollen til full Reseksjon diskuteres i faglige sammenhenger. Resultatene fra noen studier viser at maksimal tumorfjerning gir de beste resultatene. Faktisk kan små og ensidige svulster fjernes fullstendig hvis det ikke er noen kritiske strukturer i hjernen involvert. En pragmatisk tilnærming som generelt er akseptabel for det generelle tilfellet, er å fjerne neoplasma så langt som mulig for å unngå betydelige nevrologiske underskudd.
 
Studier har vist at strålebehandling utført umiddelbart etter diagnose har økt tiden pasienten er fri for sykdom før svulsten kommer tilbake, sammenlignet med situasjonen når løpet av strålebehandling er forsinket til progresjonstidspunktet. Imidlertid er det foreløpig ingen enighet om at strålebehandling forbedrer pasientens «generelle overlevelse» kort tid etter diagnosen.
 
Hos pasienter med svakere eller ingen symptomer, eller med Antiepileptika ved kontrollerte epileptiske anfall er det mulig å utsette strålebehandling til tumorveksten når en kritisk fase. Ofte er ønsket om å redusere risikoen for nevrologisk skade forårsaket av selve strålebehandlingen.
 
To prospektive randomiserte kliniske studier viste ingen større fordel med høydose strålebehandling enn med lavdose strålebehandling. Som regel er den totale doseringen fra 45 til 54 Grå ved en fraksjonering på 1,8 til 2 grå.
 
Effekten av adjuverende cellegift hos pasienter med lavgradige astrocytomer studeres fortsatt. Foreløpige resultater fra en klinisk studie der strålebehandling alene med strålebehandling etterfulgt av cellegift med Prokarbazin, Lomustine og Vincristine (PCV), viste en lengre periode med «sykdomsfri overlevelse» i kombinasjonen, men ingen langvarig «total overlevelse». På grunn av forbindelsen MED PCV-protokollen Forgiftning vil bruken av Temozolomid anbefales både som innledende behandling og etter utvinning etter utvinning.
 
======Anaplastiske astrocytomer ======
[[Fil:Anaplastic astrocytoma.jpg|thumb|left|Magnetisk resonansavbildning av forskjellige faser av terapi av et anaplastisk astrocytom]]
Som anaplastisk astrocytom vil bli en skadelig Hjernesvulst, som er preget av diffus vekst, økt celletetthet og kjernefysiske divisjonstall. Det oppstår fra en viss populasjon av celler i sentralnervesystemet, Astrocytter. Svulsten tilsvarer WHO klassifisering av svulster i sentralnervesystemet en grad III svulst.
 
Som regel foreskrives pasienter med anaplastisk astrocytom epileptiske anfall, brennvidde Nevrologi Stans, Være hodepine og personlighetsforandringer. I gjennomsnitt er pasientens alder 45 år. Som MR generelt viser en massiv Lesjon med økt Kontrastsignal men det kan også være svakere. Diagnosen er etablert ved histologisk undersøkelse av lesjonen ved biopsi eller kirurgisk Reseksjon opprinnelig spurt.
 
En dårligere prognose kan gis ved høy alder, dårlig fysisk tilstand og betydelig nevrologisk skade. Generelt er det terapeutiske resultatet i tilfelle av en full kirurgisk reseksjon (standardbehandling) er bedre uten å øke nevrologiske underskudd. Strålebehandling utføres som standard, da det er bevist at det kan forlenge overlevelsestiden. Rollen til Kjemoterapi er kontroversielt.
 
======Glioblastom ======
{{utdypende|Glioblastoma multiforme}}
[[Fil:Glioblastoma multiforme.jpg|thumb|Ubehandlet glioblastom]]
Den vanligste så vel som den mest ondartede Gliacelletumorer ha Glioblastom. De består av en heterogen masse dårlig differensierte astrocytomceller hovedsakelig hos voksne. Vanligvis kommer de inn i Cerebrale hemisfærer på, sjeldnere på Hjernestammen eller Ryggmargen. Unntatt i svært sjeldne tilfeller strekker de seg som alle Hjernesvulst ikke om strukturene i Sentralnervesystem kom deg ut herfra.
 
Den vanligste så vel som den mest ondartede Gliacelletumorer ha Glioblastom. De består av en heterogen masse dårlig differensierte astrocytomceller hovedsakelig hos voksne. Vanligvis kommer de inn i Cerebrale hemisfærer på, sjeldnere på Hjernestammen eller Ryggmargen. Unntatt i svært sjeldne tilfeller strekker de seg som alle Hjernesvulst ikke om strukturene i Sentralnervesystem kom deg ut herfra.
 
=====Oligodendrogliomas=====
Som Oligodendroglioma er en uvanlig hjernesvulst av Glia hvem er fra Oligodendrocytter opprette. Det forekommer hovedsakelig hos voksne mellom 40 og 45 år, helst i Hjernebarken personvern og informasjonskapsler Hvit materie den Cerebrale hemisfærer på.
Oligodendrogliomer er relativt sjeldne, mindre enn omtrent 5 prosent av alle primære hjernesvulster og ikke mer enn omtrent 10 til 15 prosent av alle gliomer. Disse svulstene er delt inn i lav grad og anaplastisk Lesjon delt opp. Som anaplastisk oligodendrogliom skyldes økt Celle tetthet, Mitose, Endotelproliferasjon og nukleær polymorfisme, og Nekrose markert.
 
======Langfädige oligodendrogliomer og oligoastrocytomer======
[[Fil:Oligodendroglioma 009 006.jpg|thumb|333px|Horisontal<math>T_1</math>- (til venstre) og<math>T_1</math>- Magnetisk resonans tomogram av et oligodendrogliom i sammenligning]]
Median overlevelse for pasienter med ren Oligodendroglioma er ca 10 år, med Oligoastrocytom ca 8 år. Utvidelsen sammenlignet med ren Astrocytomer er på grunn av en Sletting eller Translokasjon 1p / 19q-paret Svulst.
 
Gjennomsnittsalderen for pasienter ved diagnose er 35 år. Typiske symptomer er epileptisk Anfall, men også fokal nevrologisk Feil, personlighetsforandringer eller andre symptomer på Intrakranielt trykk, som Være hodepine og Brekninger, kan rapporteres. Disse svulstene er vanligvis i Datamaskin tomogram ikke synlig, slik at Computertomografi metoden for valg for diagnostisk bildebehandling. På <math>T_1</math>- Magnetisk resonans imaging er de gjenkjennelige som økt signalintensitet. På <math>T_1</math>- Bilder, derimot, kan signalet dempes og kontrastforsterkningen kan bare oppdages av og til. Et forkalkningssignal kan mangle.
Utviklingen av disse svulstene er svakere enn lavgradig Astrocytomer, og i litteraturen er det ingen enighet om optimal behandling. Den første behandlingen inkluderer en kontroll av symptomene med Antiepileptika, Stråling, cellegift eller en kombinasjon av de to sistnevnte. Ved tilbakefall spiller kirurgi, stråling og cellegift en viktig rolle. Reseksjon kan lindre symptomene. På temozolomide viste 50 Prosent av pasienter med tilbakefall etter strålebehandling har en positiv reaksjon.
======Anaplastiske oligodendrogliomer og oligoastrocytomer======
{{utdypende|Anaplastisk oligodendrogliom}}
[[Fil:Mathematical-Modeling-of-Human-Glioma-Growth-Based-on-Brain-Topological-Structures-Study-of-Two-pone.0039616.s002.ogv|thumb|left| Matematisk modellering av veksten av et anaplastisk oligodendrogliom basert på hjernens topologiske strukturer, studie av to poner (video)]]
Anaplastiske oligodendrogliomer har typiske symptomer som oppstår som følge av masseeffekten og epileptiske anfall. Til tross for deres Kjemosensitivitet median overlevelse er bare 3 opp til 5 År. Behandlingen inkluderer størst mulig Eksisjon etterfulgt av en Strålebehandling. Med hensyn til en Kjemoterapi det skal bemerkes at i to nyere kliniske fase III-studier resultatene av strålebehandling med de av en kombinert stråling og Prokarbazin, Lomustine, Vincristine- Sammenlignet med cellegift. Selv om Overlevelse tid uten relevant Symptomer i tilfelle av den kombinerte Behandling det var lengre, det var Total overlevelse det samme for begge terapiene. Pasienter med 1p/19q-Sletting oppnådde de beste terapeutiske resultatene, pasienter uten 1p / 19q-sletting var i stand til å forbedre resultatene ved HJELP AV PCV-cellegift.
 
Potensielle kliniske studier har vist at rundt 50 opp til 70 Prosent av pasienter med tilbakevendende anaplastisk oligodendrogliom etter en Strålebehandling et positivt svar på et Kjemoterapi med PCV eller Temozolomid adresse. Selv om det ikke er fastslått noen overlegen effekt av temozolomid-og PCV-terapi, er fraværet av en samlet Myelosuppresjon med temozolomid til bruk i begynnelsen av tilbakefallsbehandling.

=====Ependymoma =====
[[Fil:Ependymom ax T21.jpg|thumb|<math>T_2</math>-Kjernefysisk spin-aksial projeksjon av a Ependymoms]]
Ependymoma er en neoplasma som utvikler seg fra ependymale celler som danner hjernens ventrikler, Choroid plexus, som Filum terminale og den sentrale kanalen i Ryggmargen fôr. Ependymale celler er også til stede i hjernens parenkym som et resultat av embryonal migrasjon fra periventrikulære områder til hjernebarken.
 
Disse ganske sjeldne svulstene kan forekomme i alle aldre, men har to karakteristiske Topp fra 0 til 10 og fra 40 til 50 år. Intrakraniell Skader som vanligvis oppstår i ryggen Kranial fossa er mer vanlig i den første aldersgruppen, Ryggrad Skade på den annen side, i den andre.
 
Ependymomer er delt inn i lavgradige lesjoner (I. OG II. Grader på WHO-skalaen) og anaplastiske lesjoner (III. Grad). Spesielt subependymomas og myxopapillary Ependymoma, III. Graden av anaplastisk ependymom. Pasienter med lavgradige ependymomer i ryggraden, som kan fjernes fullstendig, vil ikke lenger gjennomgå strålebehandling etter dette. Rollen til postoperativ strålebehandling ved lavgradige intrakranielle ependymomer er kontroversiell, for anaplastiske eller lavgradige svulster som ikke kan fjernes fullstendig, er radioterapeutisk behandling vanligvis indikert.
 
Kliniske studier har vist at ependymomer reagerer på cellegift, spesielt på Platinum basert på. Fordelen med platinabasert kjemoterapi er 67 Prosent, på Nitrosoureas imidlertid 25 Prosent. Spådommene for ependymomer II. Med en 6-års sykdomsfri overlevelse på 68 Og med en total overlevelse på 87 Prosent. Med anaplastiske ependymomer faller disse verdiene til 29 37 prosent eller Prosent.
 
====Ikke-gliale svulster ====
=====Medulloblastomer =====
[[Fil:CompT1.jpg|thumb|Datamaskin tomogram av en medulloblastom]]
Medulloblastoma er den vanligste ondartede hjernesvulsten i barndommen. Den høyeste forekomsten forekommer hos barn i alderen 2 til 7 år. Den største risikoen for sykdommen forblir i barndommen, siden medulloblastom er svært sjelden hos personer over 21 år.
 
Denne svulsten er typisk for den bakre kraniale fossa, hvor den ligger i begge halvkule av Cerebellum eller er lokalisert i cerebellar ormen. Å være invasiv og vokse raskt, sprer det seg vanligvis til andre deler av sentralnervesystemet (CNS) gjennom cerebrospinalvæsken og kan infiltrere bunnen av den nærliggende fjerde ventrikkelen og hjernehinnene. Mer sjelden kan det være flere cns-metastaser. Hvis maligniteten oppstår, inkluderer symptomene tap av balanse, manglende koordinasjon, diplopi, dysartri og på grunn av involvering av den fjerde ventrikkelen, som ofte har hindrende hydrocefalus, hodepine, kvalme og oppkast og ustabil gangart.
 
Det magnetiske resonans-tomogrammet viser vanligvis en massiv kontrastforbedringslesjon som involverer lillehjernen. Som nevnt ovenfor har medulloblastoma en høy tilbøyelighet til lokalt å infiltrere leptomeningene, samt å spre seg gjennom subaraknoidrommet, inkludert ventriklene, cerebral konveksitet og leptomeningeale overflater av ryggraden. Følgelig er det nødvendig å bringe hele kraniospinalaksen i resonans.
 
Oppgaven med kirurgi er å fjerne så mye som mulig fra massen representert av lesjonen. Faktisk gir postoperative tumorrester en dårligere prognose. Også en harbinger av en ugunstig prognose er tilstedeværelsen av tumorceller i cerebrospinalvæsken eller resonansdeteksjonen av leptomeningeale metastaser. Kirurgi alene er vanligvis ikke kurativ. I noen tilfeller kan imidlertid terapeutisk bestråling av kraniospinalaksen, med fokus på det primære tumorstedet, være resultatet. Å legge til cellegift etter strålebehandling øker helbredelseshastigheten. Platinabaserte legemidler (cisplatin eller karboplatin), etoposid og et alkyleringsmiddel (cyklofosfamid eller lomustin) brukes sammen med vinkristin. Med passende behandling varierer tilfellene med lang overlevelse på mer enn 3 år hos pasienter med medulloblastom fra 60 og 80 Prosent.
 
=====Meningeom =====
[[Fil:Meningioma.jpg|thumb|Makroskopi av en meningioma: det er tydelig gjenkjennelig at svulsten presser på hjernen i stedet for å infiltrere den]]
[[Fil:Miningioma (1) transitional type.jpg|thumb|left|Histologi av en meningioma]]
Meningiomer er de vanligste intrakranielle ekstrinsiske eller ekstraaksiale hjernesvulstene som oppstår fra cellene i Arachnoid membranen som dekker hjernen og ryggmargen. Forekomsten av denne neoplasma er omtrent to saker per år per 100 000 innbyggere. De er vanligere hos kvinner i det sjette og syvende tiåret av livet. Deres frekvens er høyere hos pasienter med type 2 nevrofibromatose. Tapet av kromosomet 22 er karakteristisk for meningiomer, selv om den prognostiske betydningen av dette funnet fremdeles er uklar.
 
Pasienter med meningioma kan ha symptomer som er typiske for massiv hodeskallelesjon, inkludert anfall og fokale nevrologiske underskudd. Siden meningiomer også kan være asymptomatiske, blir de noen ganger noen ganger oppdaget på datamaskin og magnetisk resonansavbildning av andre grunner. Denne resonanssvulsten har et karakteristisk utseende, som vanligvis består av en jevn kontrastforbedring langs duraen med klar separasjon fra hjernens parenkym. En annen funksjon, selv om den ikke er tilstede i alle tilfeller, er den såkalte «dural halen», som er representert av en forsterkning som går utover lesjonen og indikerer forankringspunktet i duraen.
 
Mange meningiomer oppdaget ved en tilfeldighet trenger ikke å bli behandlet på tidspunktet for den første diagnosen. Hvis det oppdages en signifikant masseeffekt hos pasienten, uansett om det er symptomer eller ikke, er den valgte behandlingen vanligvis en fullstendig reseksjon. I Et Mayo Clinic-studio som sammenligner tumorkontrollhastigheter etter kirurgisk reseksjon og radiokirurgi hos pasienter med liten til middels intrakraniell meningioma og uten masseeffektsymptomer, førte strålekirurgi til bedre kontroll (98 sammenlignet med 88 Prosent) og med færre komplikasjoner (10 sammenlignet med 22 Prosent) sammenlignet med kirurgisk fjerning.
 
=====Primære cns lymfomer =====
[[Fil:Tumor Meningioma1.JPG|thumb|Horisontal  <math>T_1</math>Magnetisk resonans tomogram av et primært cns lymfom]]
 
Primære lymfomer i sentralnervesystemet utgjør omtrent 2 Opp til 3 prosent Prosent av alle hjernesvulster er preget av pasienter med et normalt immunsystem. De forekommer oftere hos menn over 55 år opp til 60 Årene på. Nesten halvparten av alle lymfomer forekommer hos pasienter over 60 år og omtrent en fjerdedel hos pasienter over 70 år Årene på. Forekomsten ser ut til å øke med alderen, men årsaken er fremdeles uklar. Ved en høyere risiko FOR CNS-lymfom er pasienter med et svekket immunforsvar, slik at de som har gjennomgått en organtransplantasjon har en medfødt immunsvikt eller en autoimmun sykdom, eller med Humant immunsviktvirus er smittet. Hjernelymfomer assosiert MED HIV er assosiert med Epstein-Barr virus spesielt hos pasienter med CD4-lymfocyttall under 500 Celler per Kubikk millimeter i blodet. De fleste CNS lymfomer er av typen diffuse store b-celle lymfomer.
[[Fil:Tumor PrimaryCNSLymphoma T1Saggital.JPG|thumb|left|<math>T_1</math>-Magnetisk resonans tomogram av et primært cns lymfom i sagittalplanet]]
[[Fil:Tumor PrimaryCNSLymphoma T1Coronal.JPG|thumb|Fremre <math>T_1</math>-Magnetisk resonans tomogram av et primært cns lymfom]]
 
Pasienter lider av et stort antall karakteristiske symptomer på fokal eller multifokal massiv lesjon. Det magnetiske resonans-tomogrammet viser vanligvis svulster med homogen kontrastforbedring i den dype periventrikulære hvite substansen. Multifokalitet og inhomogen forsterkning er typisk for pasienter med svekket immunforsvar. Ekstremt viktig er analysen AV CNS-lymfom i differensialdiagnosen av hjernesvulster. Det skal bemerkes at administrering av kortikosteroider kan føre til fullstendig forsvinning av gevinsten, noe som kompliserer diagnosen av lesjonene. Følgelig, hvis CNS-lymfom skal tas i betraktning i differensialdiagnosen, bør kortikosteroider unngås med mindre masseeffekten forårsaker et alvorlig og øyeblikkelig problem hos pasienten.
 
Biopsien til den mistenkte lesjonen er avgjørende. I motsetning til systemiske storcellede b-celle lymfomer, der både cellegift og strålebehandling er effektive, og behandlingen av lokaliserte lesjoner er kurativ, reagerer lymfom i sentralnervesystemet vanligvis på initial terapi, men gjentar seg deretter. Som med systemisk lymfom, er operasjonens rolle først og fremst begrenset til å skaffe passende vevsprøver for diagnose.
 
Tidligere ble hele hjernen (panencephalic) utsatt for strålebehandling. Median overlevelse selv med lokaliserte lesjoner er omtrent 12 Måned. Gjentakelse påvirker vanligvis plasseringen av den forrige skaden, så vel som andre regioner. Svarene på cellegift er mer lovende. Kliniske studier der høydose metotreksat alene ble brukt som første behandling og strålebehandling ble utsatt til tidspunktet for tilbakefall eller progresjon, viste bedre total overlevelse enn strålebehandling alene. Enda mer effektiv var kombinasjonen av metotreksat, vinkristin, prokarbazin, intratekalt metotreksat, cytarabin og panencefalisk strålebehandling og cytarabin eller bruk av intra-arteriell cellegift med intra-arterielt administrert metotreksat, intravenøst injisert cyklofosfamid og etoposid etter modifisering av blod-hjerne-barrieren med mannitol. Median overlevelse i metotreksatbehandlinger var på 24 opp til 40 Mye høyere enn med strålebehandling alene (område 24 opptil 40 Måneder). I noen tilfeller brukes strålebehandling bare for tilbakefall, når en første regresjon oppstår med kjemoterapi. Tilfeller av lang overlevelse er også rapportert uten strålebehandling.
 
Panencephalic strålebehandling er forbundet med høy risiko for Demens eller Leukoencefalopati bli syk. Denne risikoen kan reduseres ved å utvikle effektive tumorkontrollstrategier som unngår panencefalisk strålebehandling. Den første behandlingen for pasienter med svekket immunforsvar er å redusere årsakene til immunsuppresjon. Prognosen for disse pasientene er vanligvis verre enn for pasienter som kan skryte av et normalt immunsystem. På grunn av samtidig tumorinfeksjoner og en generelt suboptimal fysisk tilstand, kan cellegift ofte ikke utføres hos disse immunsupprimerte pasientene. Som med andre hjernesvulster, avhenger responsen på behandlinger av alder og fysisk tilstand.