Redigerer Nelson Mandela (avsnitt)

=== Lockerbie-rettssaken ===
President Mandela tok en spesiell interesse i å bidra til å løse den langvarige striden mellom [[Muammar al-Gaddafi|Gaddafis]] [[Libya]] på den ene siden, og [[USA]] og [[Storbritannia]] på den andre siden, om å få stilt for retten to libyere som i november [[1991]] ble anklaget for å stå bak [[Lockerbie-saken|Lockerbie-katastrofen]]. (De var anklaget for å ha sabotert flyet, Pan Am Flight 103, slik at det styrtet over den skotske byen [[Lockerbie]] den [[21. desember]] [[1988]] og 270 mennesker ble drept). Så tidlig som i 1992 tok Mandela uformelt kontakt med president [[George H.W. Bush|George Bush]] med et forslag om at de to anklagede libyere kunne bli stilt for retten i et tredje land. Bush stilte seg positivt til forslaget, noe også president [[François Mitterrand|Mitterrand]] av [[Frankrike]] og kong [[Juan Carlos I av Spania|Juan Carlos]] av [[Spania]] gjorde. I november [[1994]], seks måneder etter at Mandela var blitt valgt til president, foreslo han formelt at Sør-Afrika burde være møtested for rettssaken.<ref>[http://www.dispatch.co.za/1997/10/27/page%2013.htm Families say SA trial site acceptable]   {{Wayback|url=http://www.dispatch.co.za/1997/10/27/page%2013.htm |date=20090822194456 }}</ref>

Imidlertid avslo den britiske statsministeren [[John Major]] kontant forslaget ved å si at den britiske regjering ikke hadde tillit til et utenlandsk rettssystem.<ref>The Guardian 11. mai 1999, side 13: «Mandela's parting shot at Major over Lockerbie»</ref> Ytterligere tre år gikk uten at noe skjedde før Mandela gjentok forslaget til Majors etterfølger [[Tony Blair]], da han besøkte [[London]] i juli [[1997]]. Senere det samme året ved [[Samveldet av nasjoner|Samveldets]] møte for regjeringsledere<ref>''Commonwealth Heads of Government Meeting'' (CHOGM)</ref> i [[Edinburgh]] i oktober 1997 kom Mandela med følgende advarsel:

:''«Ingen nasjon skal være klager, anklager og dommer!»''

I stedet kom man frem til et kompromiss ved at rettssaken skulle avholdes ved [[Camp Zeist]]<ref>''Den skotske domstol i Nederland''</ref> i [[Nederland]], ledet av skotsk lov, og president Mandela begynte å forhandle med oberst Gaddafi for å få overlevert de to anklagede, Megrahi og Fhimah, i april 1999.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/1144147.stm «Analysis: Lockerbie's long road»], BBC, 31.01.2001.</ref> På slutten av den ni måneder lange rettssaken ble dommen annonsert den [[31. januar]] [[2001]]. Fhimah ble frikjent, mens Megrahi ble funnet skyldig og dømt til å sone 27 år i et skotsk fengsel. Megrahis innledende anke ble avvist i mars 2002, og den forhenværende president Mandela besøkte ham i fengselet [[Barlinnie]] den [[10. juni]] [[2002]].

:''«Megrahi er helt alene,» fortalte Mandela en tettpakket pressekonferanse i fengselets besøksrom. «Han har ingen han kan snakke til. Det er psykologisk forfølgelse at en mann må være alene med sin dom så lenge. Det ville være rettferdig om han ble overført til et muslimsk land — og der er muslimske land som Vesten stoler på. Det vil gjøre det lettere for hans familie å besøke ham om han var i et land som for eksempel Marokko, Tunisia eller Egypt»''.<ref>[http://www.guardian.co.uk/Lockerbie/Story/0,2763,740130,00.html «Mandela appeals on behalf of Lockerbie bomber»], Guardian Unlimited, 10.06.2002.</ref>

Megrahi ble senere forflyttet til fengselet [[Greenock]] og soner ikke lenger i isolasjon. Den [[28. juni]] 2007 konkluderte det skotske tilsynet for kriminalsaker<ref>''Scottish Criminal Cases Review Commission''</ref> i sin tre års gjennomgang av Megrahis domfelling, og kom til den beslutning at en juridisk feil hadde skjedd og overførte saken til ankedomstolen<ref>''Court of Criminal Appeal''</ref> for en andre anke.<ref>[http://www.sccrc.org.uk/ViewFile.aspx?id=293 SCCRC refers Megrahi's case back for a second appeal]   {{Wayback|url=http://www.sccrc.org.uk/ViewFile.aspx?id=293 |date=20110503204553 }}</ref>