Redigerer Naturressurs (avsnitt)

== Typer av naturressurser ==
Det internasjonale ressurspanelet (IRP) har i sin rapport ''Global Resources Outlook 2024'' delt naturressursene inn i seks store klasser:{{sfn|Bruyninckx|2024|p=3}}
*'''[[Biomasse]]''': I sammenhengen her menes jordbruksavlinger, fôr, tømmer, fiskefangster og flere andre. I 2020 var det totale forbruket av biomasse 24,8 milliarder tonn. Årlig gjennomsnittlig økning fra 1970 var på 1,5 % per år.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=26–29}}
*'''[[Fossile energikilder]]''': I 2020 var forbruket 15,4 milliarder tonn og fra 1970 var den årige gjennomsnittlig økningen av uttaket 2,1 %.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=26–29}}
*'''[[Metaller]]''': Uttaket i 2020 var 9,6 milliarder tonn og det hadde vært en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,6 % siden 1970. Størst var økningen i utvinningen av jern, siden det har spilt en stor rolle i urbaniseringen i utviklingsland.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=26–29}}
*'''[[Mineraler|Ikke-metalliske mineraler]]''': I sammenhengen her menes sand, grus og leire. Disse stoffene brukes innenfor konstruksjon og industri og er den største kategorien av materialbruk. I 2020 var forbruket 25,3 milliarder tonn og gjennomsnittlig vekst siden 1970 var på 3,2 %. Bygging av infrastruktur har stått for en stor del av forbruket.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=26–29}}
*'''Land''': Betydningen jordoverflate med tanke på utseende, vegetasjon, jordbunn, landskap, terrengformer.<ref>{{NAOB|land|Land}}</ref>
*'''Vann''': Fra jordoverflaten og grunnvann.

Mange tekster beskriver ''fossile energikilder'' under kategorien ''Ikke-fornybare energiressurser'' og inkluderer i tillegg kategorien ''fornybare energiressurser''. Det samme gjøres her, slik at naturressurser grovt deles inn i syv kategorier.

=== Biomasseressurser ===
[[Fil:Amazon jungle from above.jpg|mini|Amazonas regnskog med utsikt fra Voltzberg i [[Surinam]]. {{byline|David Evers}}]]

Planter og andre [[Produsent (biologi)|produsenter]] omformer uorganisk [[karbon]], hydrogen, mindre mengder nitrogen og forskjellige mineralske næringsstoffer, til komplekse organiske stoffer.{{sfn|Smil|2013|p=13–20}} En kaller disse for [[polymer]], som består karbonbaserte [[makromolekyl]]er.{{sfn|Smil|2013|p=20–25}} De fleste produsenter gjør bruk av sollys for å produsere næring,{{sfn|Smil|2013|p=13–20}} en prosess som skjer via [[fotosyntese]]. Fotosyntesen er den viktigste energiomformingen som skjer i biosfæren, og uten den kan ikke andre livsformer eksistere.{{sfn|Smil|2013|p=299–302}} [[Konsument (biologi)|Konsumenter]] er de som spiser andre organismer for å få næring. Konsumentene spiser enten produsenter (de er da [[planteeter]]e), andre konsumenter (de er [[kjøtteter]]e) eller begge deler ([[alteter]]e). På grunn av energitapet oppover i [[næringskjede]]ne er den totale biomassen av konsumenter mye mindre enn massen til alle produsenter.{{sfn|Smil|2013|p=13–20}}

I forbindelse med ressursutnyttelse og sammenligning mellom typer av biomasse, må det tas hensyn til forskjellig vanninnhold. Ofte er det derfor tørrvekt som brukes ved sammenligninger eller eventuelt at en sammenligner karboninnhold.{{sfn|Smil|2013|p=13–20}} Verdens totale biomasse i alle levende organismer er estimert til å være rundt 550 milliarder tonn karbon, mesteparten i form av planter.<ref name="Bar-On">{{cite journal | vauthors = Bar-On YM, Phillips R, Milo R | title = The biomass distribution on Earth | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America | volume = 115 | issue = 25 | pages = 6506–6511 | date = juni 2018 | pmid = 29784790 | pmc = 6016768 | doi = 10.1073/pnas.1711842115 | bibcode = 2018PNAS..115.6506B | doi-access = free }}</ref> Totalproduksjon av biomasse fra alle primærprodusenter i verden, er anslått til 100–110 milliarder tonn karbon per år ([[primærproduksjon|netto primærproduksjon]] på land og i hav). Dette tilsvarer en årlig energimengde på minst 3,5 ZJ ([[Zetta]] [[Joule]]) eller en energistrøm på rundt 110 TW.{{sfn|Smil|2013|p=56–61}}

Bruk av biomasseressurser kan deles inn i fire kategorier:{{sfn|Smil|2013|p=62–64}}
# mat basert på planter, dyr og fisk,
# oppvarming (fyringsved),
# fôr for husdyr (som [[høy]]) og
# planter brukt som råmateriale, for eksempel for konstruksjoner (tømmer til hus), plantefiber (klær), medisiner, trevirke til papir.

I menneskehetens historie har tusenvis av planter og dyr vært utnyttet. I det førindustrielle samfunnet kom mesteparten av biomassen fra 50 forskjellige arter, mens i det moderne samfunnet har storskala kultivering og matpreferanser redusert antallet til bare 20 dominerende sorter.{{sfn|Smil|2013|p=62–64}}

Det totale årlige uttaket av biomasse fra landjorden i 2010-årene var omtrent 20 milliarder tonn tørrvekt eller tilsvarende 10 milliarder tonn karbon. Av den totale netto årlige primærproduksjonen utgjør dette 13–17 %. Årlig uttak av biomasse fra havet (virvelløse dyr og fisk) utgjorde på samme tid 130 millioner tonn råvekt eller rundt 15 millioner tonn karbon. I disse tallene er også oppdrettsfisk og fisk som kastes overbord inkludert. Det vi si at menneskelig forbruk indirekte krevde rundt 6 % av all marin primærproduksjon, eller rundt 3 milliarder tonn karbon biomasse (i form av [[Plankton|planteplankton]]).{{sfn|Smil|2013|p=311–317}}

I 2019 var rundt 65 % av verdens fiskebestander forvaltet innenfor biologisk bærekraftige rammer. I 1974 var denne andelen 90 %. Beregningen behandler alle fiskebestander likt uansett størrelse og fangstmengde. Av all fisk som ble tatt opp i 2019 var omtrent 83 % av fangsten fisk fra biologisk bærekraftige bestander.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://doi.org/10.4060/cc0461en | tittel= The State of World Fisheries and Aquaculture 2022. Towards Blue Transformation.  | besøksdato= 13. juli 2024 | utgiver=  The Food and Agriculture Organization of the United Nations | arkiv_url= | dato = 2022 }}</ref>

=== Ikke-fornybare energiressurser ===
[[Fil:Combustibles fossiles.png|miniatyr|Forskjellige energivarer i form av fossile energikilder; olje, kull og naturgass.]]

Kull, olje og gass er ikke-fornybare energikilder. Disse utnyttes ved forbrenning hvor det avgis [[varme]]energi. [[Kjerneenergi|Kjernekraft]] oppfattes som en «grønn energikilde», fordi kjernekraftverk ikke avgir klimagasser. Kjernekraft er imidlertid avhengig av [[uran]], et grunnstoff som det ikke finnes ubegrensede mengder av.{{sfn|Park|2016|p=72–73}} Fossile energikilder er dominerende i verdens energimiks.{{sfn|Park|2016|p=73}}

Utvinning av kull skjer både fra åpne avsetninger ([[brunkull]]), og dype gruver (steinkull). Brunkull, eller [[lignin]], består av rundt 45–65 % karbon og resten er flyktige gasser som hydrogen, oksygen og svovel. Brunkull tas ut i dagbrudd. Kull som tas ut dypere ned i undergrunnen kalles [[antrasitt]], eller steinkull, med karboninnhold på rundt 90 %.<ref name=manum>Manum, Svein B.; Eide, Christian Haug og Rosvold, Knut A.: {{snl|kull|Kull}} (2020)</ref>{{sfn|Park|2016|p=73–75}}

Omtrent 30 % av verdens energiproduksjon kommer fra kull.<ref name=manum/> Verdensproduksjonen av kull har siden 2010 vært på rundt 8 milliarder tonn, med Kina og India som de største produsentene. Verdens gjenværende reserver er meget store. Forbrenning av kull er den største kilden til menneskeskapt klimaendring.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.iea.org/reports/coal-information-overview/production | tittel= Coal Information: Overview – Production | utgiver= iea | arkiv_url= | dato = | besøksdato= 1. juni 2024 | format= }}</ref>

[[Petroleum]] forekommer i jordskorpen, enten i form av flytende olje, gass (naturgass), eller i fast form som [[asfalt]]. De største gass- og oljefeltene i verden finnes i [[Persiabukten]], Sentral-Asia, sørlige deler av USA, Alaska, Venezuela og Vest-Afrika.{{sfn|Park|2016|p=75–78}} Olje som kan tas direkte ut av berggrunnen kalles for råolje og behandles videre med destillasjon i et oljeraffineri for å få produkter som bensin, parafin, gasser som propan og butan, diesel og andre stoffer som kan behandles videre til for eksempel plastprodukter. Asfalt, smøreoljer, voks og svovel er andre stoffer som utvinnes fra petroleum. Naturgass består av metan og brukes til elektrisitetsproduksjon, boligoppvarming, drivstoff i biler og til kjemiske produkter som plast.{{sfn|Park|2016|p=75–78}}

Verdens samlede produksjon av olje var i 2018 nesten 4,5 milliarder tonn [[oljeekvivalent|o.e.]] (oljeekvivalenter), mens produksjonen av naturgass var på nesten 3,3 milliarder tonn o.e.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.iea.org/reports/key-world-energy-statistics-2020 | tittel= Key World Energy Statistics 2020 – World total energy supply by source | besøksdato= 1. juni 2024 | utgiver= iea | arkiv_url= | dato =august 2020 }}</ref> Blant verdens største petroleumsprodusenter er Russland, Saudi-Arabia, USA, India, Kina, Canada og Mexico.{{sfn|Park|2016|p=75–78}}

Kjernekraftverk baserer seg på at radioaktivt materiale i form av uran, som tas ut fra [[uranmalm]] i form av uranoksid, [[Anriking|anrikes]] (økning av metallprosenten) og formes til brenselstaver. Brenselet blir gjenvunnet slik at i teorien kan 95 % av det brukes på nytt. Det antas at verden har nok radioaktive reserver til at kjernekraft kan brukes i mange tusen år fremover.{{sfn|Park|2016|p=78–80}}

=== Fornybare energiressurser ===
[[Fil:NesjavellirPowerPlant edit2.jpg|miniatyr|[[Nesjavellir kraftverk]] i Þingvellir, Island, er en geotermisk kraftstasjon. {{byline|Gretar Ívarsson}}]]
{{hoved|Fornybar energi}}

Solen driver vannets kretsløp, vind og strømmer i havet, samt vegetasjonens fotosyntese. Derfor sies solen å være jordens primære energikilde. [[Solstråling|Solstrålene]] tilfører jorden en energimengde som er flere tusen ganger større enn verdens totale energiforbruk per år. Selv med en så stor tilgang på energi er den spredt og ofte i en lite anvendbar form.{{sfn|Pleym|1989|p=41–42}} Det er ikke alltid opplagt om en energiressurs virkelig er fornybar eller ikke. For eksempel kan trevirke fra et område uttømmes om det ikke forvaltes bærekraftig. Et annet tvilstilfelle er energiformer eller teknologier som benytter seg av ikke-fornybar energi ved produksjon, for eksempel vindturbiner med tilhørende strukturer.{{sfn|Park|2016|p=72–73}}

Det er mange typer av fornybare energikilder der [[vannkraft]], [[vindkraft]], [[bølgekraft]], [[havstrøm]]mer, [[havvarmekraft]] og [[bioenergi]] har sitt opphav fra solstråling. I tillegg kommer [[geotermisk energi]] fra jordens indre og [[tidevannskraft]] som skyldes månens bane rundt jorden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Smil, Vaclav | utgivelsesår = 2017 | tittel = Energi transitions: global and national perspectives | utgave = 2. | isbn = 978-1-4408-5324-1 | forlag = Praeger | sted = Santa Barbara, California | s=3–11}}</ref><ref name=Arvizu>{{ Kilde bok | forfatter =Arvizu, Dan m.fl. | utgivelsesår = 2012 | tittel = Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation – Special Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change – Technical Summary | utgave = | isbn = 978-1-107-02340-6 | forlag = Cambridge University Press | sted = Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA | url = https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/03/SRREN_FD_SPM_final-1.pdf} | s=38–40 og 33–37}}</ref>

Fornybare energikilder kan gi energi på en [[bærekraft]]ig måte og begrense klimaendringer. Fornybar energi omfatter alle energiformer som fornyes, eller etterfylles, ved naturlige prosesser, i en hastighet som er lik eller overgår menneskelig bruk. Bioenergi og geotermisk energi er det mulig å utnytte hurtigere enn de kan regenerere seg selv. Motsatt er solenergi som treffer jorden umulig å «bruke for mye av».<ref name=Arvizu/>

=== Ikke-metaliske mineralressurser ===
[[Bergart]]ene, som typisk består av forskjellige typer mineraler, har menneskene fra de tidligste tider brukt til forskjellige formål, blant annet til boplasser. Materialer som brukes direkte i byggeindustrien er [[kalkstein]] for å lage sement, [[leire]] for å lage murstein, og sand og grus i betong, asfalt og veifyllinger, samt gips til bygningsplater. [[Magmatisk bergart|Magmatisk stein]], forutsatt at den har krystallinsk struktur og stor styrke, brukes som byggematerialer for eksempel på fasader. Granitt brukes mye fordi den er dekorativ og har lang holdbarhet. De største produsentene av granitt er Kina, India, Indonesia og Italia. Kalkstein brukes mye som byggestein i form av [[kalsitt]] og [[dolomitt]]. Disse er enklere og lettere å kutte og bearbeide enn magmatisk stein, men er mer utsatt for kjemisk forvitring. Det brukes en del [[marmor]] og [[sandstein]] til tross for at de er mindre holdbare.{{sfn|Park|2016|p=65–67}}

[[Sement]] lages av knust kalkstein og leire som varmes opp i spesielle ovner til temperatur noe over 800&nbsp;°C. Det ferdige produktet er et fint pulver. Ved tilsetting av vann, sand og grus fås en flytende masse som etter at den tørker, får konsistens som stein. Den totale produksjonen av sement var 3,8 milliarder tonn i 2012. Størst produksjon skjedde i Kina og India. Produksjon av sement gir lokal forurensning i form av støv som i noen tilfeller inneholder tungmetaller. Det slippes ut store mengder karbondioksid i sementovner.{{sfn|Park|2016|p=65–67}}

=== Metalliske mineralressurser ===
[[Fil:Miners in the Kirunavaara mine, Kiruna, Lappland, Sweden (10456674053).jpg|mini|Gruvearbeidere tar ut [[jernmalm]] i Kiirunavaara gruva rundt 1950 i Kiruna, Sverige.]]

Forskjellige naturlige jordprosesser påvirker fordeling og konsentrasjon av metallressurser i jordskorpen. Hvis konsentrasjonen av metall er høy nok på ett sted til å ha økonomisk verdi, kalles det en [[malm]]forekomst. Nesten alle de rundt seksti metallene i det periodiske systemet har praktisk bruk.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.americangeosciences.org/critical-issues/metals | tittel= Metals | besøksdato= 2. juni 2024 | utgiver= American Geosciences Institute | arkiv_url= | dato = 2024}}</ref> Noen av de viktigste metallene er [[Jern]] (Fe), [[Aluminium]] (Al), [[Kobber]] (Cu), [[Sink]] (Zn), [[Bly]] (Pb) og [[Nikkel]] (Ni)

De største jernforekomster finnes i Kina, Australia, Brasil, India og Russland. Generelt er forekomstene av jern store. I 2013 var uttaket av uprosessert jernmalm 3 milliarder tonn. Fra 1990-årene og utover har forbruket av [[stål]] vært meget stort, mye på grunn av vekst i underutviklede land som Kina.{{sfn|Park|2016|p=23–24}} Ellers var verdensproduksjonen i 2012 for aluminium 44,4 millioner tonn,{{sfn|Park|2016|p=24–25}} 18,3 millioner tonn kopper,{{sfn|Park|2016|p=25–27}} sink 12 millioner tonn,{{sfn|Park|2016|p=30–31}} bly 5,5 millioner tonn,{{sfn|Park|2016|p=29–30}} samt 2,2 millioner tonn nikkel.{{sfn|Park|2016|p=27}}

Det finnes en del andre metaller som utvinnes i mindre mengder, og som har viktige roller i legeringer. [[Kobolt]] (Co), [[molybden]] (Mo), [[wolfram]] (W) er eksempler på slike, og de brukes i stållegeringer.{{sfn|Park|2016|p=27–37}} Sjeldne metaller finnes i naturlig i små mengder, de er vanskelige å utvinne og har få bruksområder, dog er noen av bruksområdene viktige. De blir produsert i så små mengder at en måler verdensproduksjonen i tonn eller kg per år. De sjeldne metallene er for eksempel [[scandium]] (Sc), [[gallium]] (Ga) og [[indium]] (In).{{sfn|Park|2016|p=37–39}} [[Sjeldne jordarter]] er 15 grunnstoffer med atomnummer fra 57 til 71. De med odde atomnummer er mye sjeldnere enn de andre. En finner de sjeldne jordartene i mineraler og de er vanskelig å skille ut. De sjeldne jordartene brukes i elektronikk og andre høyt spesialiserte industrier.{{sfn|Park|2016|p=48–51}}

[[Kritiske mineraler og metaller|Kritiske mineraler]] er råmaterialer med begrenset forekomst i få land, som er avgjørende for industriproduksjon og økonomisk utvikling i en region. Eksempler er [[tantal]], [[molybden]] og [[iridium]]. Flere av de sjeldne jordartene kommer i denne kategorien.{{sfn|Park|2016|p=100–101}}<ref>{{Kilde www | url= https://www.ngu.no/geologiske-ressurser/kritiske-mineraler-og-metaller | forfatter= | tittel= Kritiske mineraler og metaller
 | besøksdato= 10. desember 2024 | utgiver= [[Norges geologiske undersøkelse]] | arkiv_url= | dato = }}</ref>

<div style="font-size:smaller; padding:1em; margin:0 0 0 1em; border:1px solid; background:ivory;">
{{Anchor|Noen kjennetegn for de seks viktigste metallene.}}
'''Fakta om de seks viktigste metallene.'''
* [[Jern]] (Fe) er et av de vanligste [[grunnstoff]]ene på jorden. Jern brukes for å fremstille [[stål]], noe som skjer ved å blande jern med rundt 2 % karbon, samt også mindre mengder av [[sporstoff]]er som [[vanadium]]. I jordskorpen forekommer jern i malmer, for det meste i form av oksider som [[magnetitt]] og [[hematitt]].{{sfn|Park|2016|p=23–24}}
* [[Aluminium]] (Al) er det metallet det er mest av i jordskorpen, i vekt utgjør det gjennomsnittlig 8 % av dens sammensetning. Aluminium fremstilles for det meste av [[bauksitt]] ved hjelp av [[elektrolyse]]. Det kreves rundt 15 kWh for å produsere 1&nbsp;kg aluminium og land med store vannkraftressurser fremstiller aluminium (Canada og Norge).{{sfn|Park|2016|p=24–25}}
* [[Kobber]] (Cu) utvinnes fra malmer som inneholder rent kobber eller er bundet i oksider, sulfider og karbonater. Det meste blir produsert fra åpne gruver i Chile, Kina, Peru, USA og Australia. Kobber kan enkelt gjenvinnes.{{sfn|Park|2016|p=25–27}}
* [[Sink]] (Zn) finnes i jordskorpen som malmer med sulfider og karbonater, ofte sammen med bly. Produksjon av sink avgir miljøskadelige stoffer som svoveldioksid og tungmetaller. Det er det fjerde mest brukte metallet i verden, og brukes for å hindre rust på stålkonstruksjoner og i legeringer. De største produsentene er Kina, Peru, Australia, India og USA.{{sfn|Park|2016|p=30–31}}
* [[Bly]] (Pb) oppstår fra de radioaktive metallene uran og thorium. Bly finnes i jordskorpen som malmer i form av sulfider og karbonater. Bly blir i stor grad gjenvunnet. De største produsentene er Kina, Australia, USA, Peru og Mexico.{{sfn|Park|2016|p=29–30}}
* [[Nikkel]] (Ni) forekommer i jordskorpen oftest som en legering sammen med jern. De største produsentene er Filippinene, Indonesia, Russland, Australia og Canada. Nikkel blir i stor grad resirkulert.{{sfn|Park|2016|p=27}}
</div>

=== Land ===
[[Fil:Fires_along_the_Rio_Xingu,_Brazil_-_NASA_Earth_Observatory.jpg|mini|Branner langs [[Xingu|Rio Xingu]], Brasil, fotografi fra [[NASA Earth Observatory]]. Tap av naturkapital kan ha betydelig innvirkning på lokale og globale økonomier, så vel som på verdens klima.]]

Land og landressurser er jordklodens tørre areal, og innbefatter de deler av biosfæren som er rett over eller under overflaten. Land beskrives av forhold som klima, jordsmonn og terrengformer, overflatehydrologi og grunnvann (innsjøer, vassdrag og myr), sedimentære lag rett under overflaten, bosetninger og inngrep i fortid og nåtid. Arealbruk og arealforvaltning beskriver hvordan jordens landoverflate brukes, enden den beholdes intakt eller den endres, for eksempel at den modifiseres for ressursutnyttelse.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.fao.org/4/x3810e/x3810e04.htm | tittel= Land Resources and People: Dependence and Interaction | besøksdato= 24. juli 2024 | utgiver=  Food and Agriculture Organization of the United Nations & United Nations Conference on Environment and Development | arkiv_url= | dato =  1999 }}</ref>

I alle fall siden 1970 har de dominerende trendene for arealbruk i industrilandene vært økt skogplanting og redusert jordbruksareal. Netto vekst av skogbruksarealer har vært drevet av politikk for skogrestaurering, effektivisering i jordbruket, fraflytting, økonomisk utvikling og forbedringer i internasjonal handel. Motsatt har den dominerende trenden i utviklingsland vært avskoging og nydyrking. Nydyrkingen har vært drevet av økende internasjonal etterspørsel etter tømmer, soya, palmeolje og storfekjøtt. Dermed har det vært en overgang til mer kommersielt jordbruk med monokulturer eller husdyrproduksjon. Disse prosessene har vært størst i regioner der myndighetene har svak kontroll og der korrupsjon er utbredt.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=40}}

Arealforvaltning og landskapsendringer kan påvirke biologisk mangfold, vannressurser, luft- og jordkvalitet, karbonopptak og påvirke [[økosystemtjenester]]. Endringer av landskap kan også påvirke leveforholdene i lokalsamfunn, matsikkerhet og internasjonal handel.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=39–40}}

Landområder som ble intenst utnyttet, økte fra 44,5 millioner km² i 1970 til 49,8 millioner km² i 2022. I 1970 utgjorde beitemark 68 % av denne kategorien, mens dyrkningsland stod for 30 % og boområder og skogbruksarealer stod for 1 %. I 2022 utgjorde beiteland 63 %, dyrkingsland 31 %, skogbruksarealer 4 % og boområder 2 %. Imidlertid var det en sterk reduksjon av intenst utnyttede arealer per person, fra 1,2 [[hektar]] i 1970 til 0,63 hektar i 2022.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=40–42}} Anslagsvis 33 % av verdens jordsmonn (substans av mineraler og organisk materiale egnet for plantevekst) er moderat til sterkt nedbrutt på grunn av [[erosjon]], næringsutslipp, forsuring, høy konsentrasjon av salt, komprimering og forurensning. Rundt 40 % av det degenererte jordsmonnet i verden er i Afrika. [[Øst-Asia|Øst-]] og [[Sentral-Asia]], [[Latin-Amerika]] og [[Karibia]] er de regionene som har størst grad av det degenererte jordsmonnet, der minst 20 % av det totale landarealet er sterkt påvirket. Hvert år tapes 24 milliarder tonn fruktbar jord og 15 milliarder trær, noe som i 2016 ble estimert til å ha en samlet kostnad på rundt 40 milliarder US-dollar.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.resourcepanel.org/no/rapporter/l%C3%A5se-opp-b%C3%A6rekraftige-potensielle-landressurser | tittel= Låse opp den bærekraftige potensialet til landressurser: Evalueringssystemer, strategier og verktøy | besøksdato= 24. juli 2024 | utgiver=  International Resource Panel | arkiv_url= | dato =  2016 }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.fao.org/soils-portal/about/all-definitions/en | tittel= What is soil? | besøksdato= 24. juli 2024 | utgiver= Food and Agriculture Organization of the United Nations  | arkiv_url= | dato =   }}</ref><ref>{{Kilde www | url= https://www.unccd.int/news-stories/press-releases/least-100-million-hectares-healthy-land-now-lost-each-year | forfatter= | tittel= At least 100 million hectares of healthy land now lost each year | besøksdato= 11. desember 2024 | utgiver= Nations Convention to Combat Desertification | arkiv_url= | dato = 24. oktober 2023 }}</ref><ref>{{Kilde www | url= https://www.undrr.org/understanding-disaster-risk/terminology/hips/en0005 | forfatter= | tittel= Soil Degradation | besøksdato= 11. desember 2024 | utgiver= UN Office for Disaster Risk Reduction | arkiv_url= | dato = 19. oktober 2020}}</ref>

=== Vann ===
[[Fil:Water stress 2019 WRI.png|mini|upright=2|Kart over områder med ''vannstress'' (symptom på vannmangel) i 2019. Vannstress forteller om forholdet mellom bruk og tilgjengelig av vann, det er derfor en etterspørselsdrevet knapphet. {{byline|World Resources Institute|datakilde}}]]

Uttak av ferskvann påvirkes av forhold som forbruksmønstre, klima og hvor effektivt vannet blir brukt. Menneskelig påvirkning av den globale vannsirkulasjonen er marginal, men kan være meget stor lokalt eller i det enkelte vassdrag. Estimater viser at det mellom 1996 og 2005 var totalt 201 nedbørsfelt rundt om i verden der vannmangel oppstod minst én måned per år. Disse 201 nedbørsfeltene forsynte totalt 2,67 milliarder mennesker med vann.{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=39–40}}

I 2020 gikk 72 % av verdens vannforbruk til jordbruk, 15 % til industri og 13 % til husholdninger og kommunale formål. Gjennomsnittlig vannforbruk per person for hele verden gikk ned fra 566 m³ i 2000 til 516 m³ i 2020. Reduksjonen var størst i høyinntektsland, og aller størst i Nord-Amerika.{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=39–40}}

Det er forventet at problemer med vannforsyning vil bli forsterket i fremtiden, mye på grunn av klimaendringer, urbanisering, befolkningsendring og økte inntekter per person.{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=39–40}} [[USAs etterretningsdirektør]] forventer at det innen 2040 vil oppstå politisk ustabilitet og konflikter på grunn av vannmangel. [[Sentral-Afrika]], [[Øst-Asia|Øst-]] og [[Sørøst-Asia]] har ikke problemer med vannforsyningen nå (2021), men forventes å få problemer rundt 2040. Områder som allerede har lite vann forventes å få større problemer i 2040, dette gjelder [[Midtøsten]], [[Nord-Afrika]] og [[Sahel]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.dni.gov/index.php/gt2040-home/gt2040-deeper-looks/future-of-water | tittel= The Future of Water: Water Insecurity Threatening Global Economic Growth, Political Stability | besøksdato= 16. mai 2024 | utgiver= [[USAs etterretningsdirektør|Director of National Intelligence]] | arkiv_url= | dato = mars 2021 }}</ref> I 2050 forventes det at 1,7–2,4 milliarder mennesker i byer vil oppleve vannmangel. I tillegg vil flere tilfeller av ekstrem og langvarig tørke kunne skade økosystemer slik at vegetasjon og dyreliv påvirkes.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.unesco.org/en/articles/imminent-risk-global-water-crisis-warns-un-world-water-development-report-2023 | tittel= Imminent risk of a global water crisis, warns the UN World Water Development Report 2023 | besøksdato= 16. mai 2024 | utgiver= [[UNESCO]] | arkiv_url= | dato = 22. mars 2023 }}</ref>