Redigerer Naturmiljø (avsnitt)

=== Atmosfære, klima og vær ===
{{utdypende|Jordens atmosfære}}
[[Fil:Top_of_Atmosphere.jpg|mini|Atmosfæriske gasser [[Rayleigh-spredning|scatter blått lys mer enn andre bølgelengder]], skaper en blå [[Halo (optisk fenomen)|glorie]] sett fra verdensrommet.]]

[[Fil:Troposphere_CIMG1853.JPG|mini|Jordens [[troposfære]] sett fra et fly. Jordens atmosfære er en avgjørende miljøfaktor for å opprettholde livet på jorden. Det tynne laget av [[gass]] som omslutter jorden holdes på plass av dens gravitasjon.]]

[[File:Lightnings_sequence_2_animation-wcag.gif|mini|[[Lyn]] er en atmosfærisk utladning av [[elektrisitet]] ledsaget av [[torden]] som oppstår under [[tordenvær]] og andre naturlige forhold.]]

Jordens atmosfære består av omtrent {{nowrap|78 %}} nitrogen, {{nowrap|21 %}} oksygen og {{nowrap|0,93 %}} argon. Resten, mindre enn {{nowrap|0,1 %}}, inneholder sporgasser som vanndamp, karbondioksid og [[ozon]]. Alle disse sporgassene har stor innvirkning på jordens klima.<ref name="Atmosphere">{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.encyclopedia.com/science/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/atmosphere-composition-and-structure | tittel= Atmosphere, composition and structure | besøksdato = 30. november 2021 | utgiver= The Gale Encyclopedia of Science | arkiv_url= | dato = 24. november 2021| format= }}</ref> Tørr luft består (ved havnivå) av nitrogen, oksygen, argon, karbondioksid, [[neon]], [[helium]], [[krypton]], [[hydrogen]] og [[xenon]]. Mengden vanndamp som oppstår er sterkt avhengig av trykk og temperatur. Nitrogen og oksygen utgjør omtrent 99 % av jordens atmosfære. Karbondioksid, som planter er avhengige av, utgjør mindre enn {{nowrap|0,04 %}}.<ref name=Air>{{Kilde www | forfatter= Evers, Jeannie m.fl. | url= https://www.nationalgeographic.org/encyclopedia/air/ | tittel= Air | besøksdato= 30. november 2021 | utgiver= National Geographic | arkiv_url= | dato = 21. januar 2011 | format= }}</ref>

Planter og dyr produserer de gassene som den andre gruppen trenger for å leve, en utveksling som skjer via atmosfæren. Planter trenger karbondioksid, mens dyr puster ut karbondioksid som et avfallsprodukt. Mennesker og andre dyr trenger oksygen, noe som planter produserer ved hjelp av fotosyntese, der solens energi omgjøres til næringsstoffer.<ref name=Air /> Den vanligste gassen i atmosfæren, nitrogen, er stort sett inert, noe som betyr at den ikke så lett reagerer med andre stoffer. Den nest vanligste gassen, oksygen, er nødvendig for [[respirasjon]]en (ånding) til alt dyreliv på jorden. I motsetning til nitrogen er oksygen ekstremt reaktivt, blant annet inngår det i kjemiske prosesser som oksidasjon. I underkant av {{nowrap|1 %}} av atmosfæren består av argon, som er en inert edelgass, noe som betyr at den ikke deltar i noen kjemiske reaksjoner under normale omstendigheter. Til sammen utgjør disse tre gassene 99,96 % av atmosfæren. De resterende 0,04 % inneholder en lang rekke sporgasser, hvorav flere er avgjørende for livet på jorden.<ref name="Atmosphere"/>

Vann kommer inn i atmosfæren gjennom [[vannets kretsløp]]. Vannets kretsløp bringer også gasser fra luften inn i hav, innsjøer og elver.<ref name=Air /> Vanndamp finnes i atmosfæren i små og svært varierende konsentrasjon, og kan være synlig i form av skyer. Mens vann er nesten fraværende i det meste av atmosfæren, kan konsentrasjonen komme opp i {{nowrap|4 %}} i svært varme, fuktige områder nær jordoverflaten. Til tross for at vann relativt sett finnes i små mengder i atmosfæren, har vann i atmosfæren meget stor innvirkning på jordens miljø. Vanndamp er ett av stadie i vannets kretsløp. Vannets kretsløp skaper erosjon og forvitring av fjellgrunnen, avgjør jordens vær og skaper klimaforhold som gjør landområder tørre eller våte, beboelige eller ugjestmilde. Når vanndampen avkjøles tilstrekkelig, danner den [[sky]]er ved å kondensere til flytende vanndråper, eller, ved lavere temperaturer, faste iskrystaller. I tillegg til å skape regn eller snø, påvirker skyer jordens klima ved å [[Refleksjon (fysikk)|reflektere]] noe av energien som kommer fra solen, noe som gjør planeten noe kjøligere. Vanndamp er også en viktig klimagass. Den er konsentrert nær overflaten og er mye mer utbredt nær tropene enn i polarområdene.<ref name="Atmosphere"/>

I tillegg til gasser har atmosfæren et bredt utvalg av suspenderte partikler kjent som [[aerosol]]er. Disse partiklene kan være flytende eller faste, og er små nok til at de kan ta svært lang tid for dem å felles ut av atmosfæren på grunn av tyngdekraften. Eksempler på aerosoler er jord- eller ørkensandpartikler, røykpartikler fra skogbranner, saltpartikler fra fordampet havvann, plantepollen, vulkansk støv og partikler dannet fra forurensning. Aerosoler påvirker i betydelig grad atmosfærisk varmebalanse, dannelse av skyer og optiske egenskaper.<ref name="Atmosphere"/>

==== Lagdeling av atmosfæren ====
Atmosfæren kan deles inn i vertikale lag som bestemmes av måten temperaturen endres på, avhengig av høyden. Laget nærmest jordens overflate er [[troposfæren]], som inneholder over {{nowrap|80 %}} av den atmosfæriske massen og nesten all vanndamp. Det neste laget, [[stratosfæren]], inneholder det meste av atmosfærens ozon, som absorberer energirik stråling fra solen og gjør liv på jorden mulig. Over stratosfæren er [[mesosfæren]] og [[termosfæren]]. Disse to lagene inneholder ladede atomer og molekyler ([[ion]]er). Laget over {{nowrap|500 km}} blir referert til som [[eksosfæren]].<ref name="Atmosphere"/>

Innenfor de fem hovedlagene, som har karakteristika bestemt av temperatur, er det noen flere lag bestemt av andre forhold:
* [[Magnetosfære]]n er et lag høyere enn omtrent {{nowrap|500 km}},<ref name="Atmosphere"/> den virker som et beskyttende skjold som hindrer direkte inntrengning av [[plasma (fysikk)|plasma]] fra verdensrommet.<ref>Holtet, Jan A. (18. juni 2020): {{snl|magnetosfæren|Magnetosfæren}}</ref>
* [[Ionosfæren]] er en del av termosfæren der ladede partikler (ioner) fins i stort antall. Ionosfæren strekker seg fra omtrent 80 til {{nowrap|300 km}}, og overlapper vanligvis både eksosfæren og termosfæren.<ref name="Atmosphere"/>
* [[Ozonlaget]], eller ozonosfæren, ligger i den øvre atmosfæren, mellom omtrent 15–{{nowrap|35 km}} over jordens overflate. Den inneholder høy konsentrasjon av ozonmolekyler (O<sub>3</sub>). Ozonlaget blokkerer nesten all solstråling med bølgelengder mindre enn {{nowrap|290 [[nanometer]]}}, slik at disse ikke når jordens overflate. Slike stråler består [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolettlys]] (UV-stråling) og andre former for [[stråling]], som kan skade eller drepe de fleste levende organismer.<ref>{{Kilde www | forfatter= Wuebbles, Donald | url= https://www.britannica.com/science/ozone-layer | tittel= Ozone layer | besøksdato= 4. desember 2021 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 26. mai 2020}}</ref>
* De lavere nivåene av troposfæren påvirkes normalt sterkt av jordoverflaten, og er kjent som [[det planetariske grenselaget]]. Dette området av atmosfæren er påvirker av temperatur, fuktighet og vindhastighet gjennom turbulente bevegelser over jordoverflaten. På grunn av friksjon mot jordoverflaten blir vinden ofte svakere enn over, den har også en tendens til å blåse mot områder med lavtrykk.<ref name="Atmosphere"/> I de lavere deler av troposfæren er det en stor mengde levende organismer – inkludert alle flyvende insekter og fugler.

==== Klima ====
{{utdypende|Klima}}

[[Fil:ClimateMap_World.png|alt=Kart over verdens klimasoner, er i stor grad påvirket av breddegradene. Sonene, som går fra ekvator oppover (og nedover) er tropiske, tørre, moderate, kontinentale og polare. Det er flere undersoner innenfor denne inndelingen.|mini|upright=1.6|{{center|klassifikasjon av verdens [[klima]]soner}}]]
[[Fil:Sahara_satellite_hires.jpg|mini|Et bilde av [[Sahara|Sahara-ørkenen]] fra satellitt. Det er verdens største varme ørken og tredje største ørken etter de polare ørkener.]]

[[Klima]] bygger på innsamling av måledata og statistikk for [[temperatur]], [[Luftfuktighet|fuktighet]], [[atmosfærisk trykk]], [[vind]], [[Regn|nedbør]], atmosfærisk sammensetning og andre [[Meteorologi|meteorologiske]] data innenfor en gitt region over lange perioder, typisk 30 år ([[Normal (meteorologi)|klimanormaler]]). [[Vær (meteorologi)|Været]], på den annen side, er nåtilstanden for de samme elementene. Været kan endres over minutter, timer, dager og uker.<ref name="ncei.noaa.gov" />

Klimanormaler kan fortelle om somrene er varme og fuktige, eller om vintrene er kalde og snørike på et bestemt sted. En kan få informasjon om når det forventes at den varmeste dagen i året inntreffer, eller den kaldeste dagen på stedet. Det meste av været skjer i troposfæren, altså den delen av jordens atmosfære som er nærmest jordoverflaten. Det er mange forskjellige faktorer som kan endre atmosfæren i et bestemt område som lufttrykk, temperatur, fuktighet, vindhastighet og retning, samt flere andre ting. Sammen bestemmer de hvordan været er på et gitt tidspunkt og sted. Klimadata kan lages slik at de gjelder for hele planeten, en snakker da om det globale klimaet – som videre kan modelleres ved hjelp av en [[global klimamodell]]. Globalt klima inkluderer alle regionale forskjeller i gjennomsnitt. Totalt sett avhenger det globale klimaet av mengden energi som mottas fra solen og mengden energi som blir fanget inn av systemet.<ref name="ncei.noaa.gov">{{Kilde www|url=http://www.ncei.noaa.gov/news/weather-vs-climate|tittel=What’s the Difference Between Weather and Climate?|besøksdato= 5. desember 2021 }}</ref> 

Varme regioner finnes normalt ved [[ekvator]]. Klimaet er varmere der, fordi solstrålingen for det meste stråler rett inn på jordoverflaten. Derimot er [[Nordpolen|Nord-]] og [[Sydpolen|Sydpolen]] kalde, fordi solstrålingen kommer inn på skrå. Havets bevegelse i form av [[havstrøm]]mer og jordaksens [[aksehelning|helning]] og [[Jordrotasjonen|rotasjon]] påvirker imidlertid også hvordan værmønstre beveger seg rundt kloden.<ref name="climate-zones" />

Den russisk-tyske klimaforskeren [[Wladimir Köppen]] (1846–1940) delte verdens klima inn i kategorier på slutten av 1800-tallet. Kategoriene var basert på temperatur, nedbørsmengde og tidene på året når nedbøren oppstår. Jorden deles inn i fem hovedtyper av klima:<ref name="climate-zones">{{Kilde www | forfatter= | url= https://scijinks.gov/climate-zones/ | tittel= What Are the Different Climate Types? | besøksdato= 5. desember 2021 | utgiver= National Oceanic and Atmospheric Administration | arkiv_url= | dato = | format= }}</ref>
:A: [[Tropisk klima|Tropisk]]. I denne varme og fuktige sonen er gjennomsnittstemperaturene høyere enn {{nowrap|18 °C}} året rundt, og det er mer enn {{nowrap|1500 mm}} nedbør per år.
:B: [[Tørt klima|Tørr]]. Klimasoner som er tørre fordi fuktighet raskt fordamper og det er svært lite nedbør.
:C: [[Temperert klima|Temperert]]. I denne sonen er det typisk varme og fuktige somre med tordenvær og milde vintre.
:D: [[Innlandsklima|Kontinentalt]]. Disse regionene har varme til kjølige somre og veldig kalde vintre. Om vinteren kan denne sonen få snø, sterk vind og lave temperaturer, noen ganger under {{nowrap|–30 °C}}.
:E: [[Arktisk klima|Polar]]. I de polare klimasonene er det ekstremt kaldt. Selv om sommeren blir temperaturene aldri høyere enn {{nowrap|10 °C}}.

Forbindelsen mellom klima og liv oppstår som en vekselvirkning ved overføring av masse og energi mellom atmosfæren og biosfæren. Før livet på jorden oppstod, var det kun geokjemiske og geofysiske prosesser som bestemte atmosfærens sammensetning, struktur og dynamikk. Etter at livet utviklet seg på jorden, har biokjemiske og biofysiske prosesser påvirket atmosfæren. De levende organismene i biosfæren bruker gasser fra atmosfæren i sine livsprosesser og gir tilbake andre gasser. Atmosfærens sammensetning er resultatet av denne gassutvekslingen. Forskerne holder som sannsynlig at før livet på jorden utviklet seg, bestod atmosfæren av {{nowrap|95 %}} karbondioksid. Vanndamp var den nest mest dominerende gassen. Denne tidlige atmosfæren oppstod på grunn av geokjemiske og geofysiske prosesser i jordens indre og ble sluppet ut ved vulkansk aktivitet. I den nyere atmosfæren er  {{nowrap|0,035 %}} karbondioksid. Mye av karbondioksidet i jordens første atmosfære har blitt fjernet ved fotosyntese, kjemosyntese og forvitring. For tiden befinner det meste av karbondioksidet seg i jordens kalksteinsedimentære bergarter, i [[korallrev]], i [[fossilt brensel]] (kull, olje og gass) og i de levende organismene i biosfære. Under denne omdanningen utviklet atmosfæren og biosfæren seg sammen gjennom kontinuerlig utveksling av masse og energi.<ref name="Climate">{{Kilde www | forfatter= Arnfield, A. John, m.fl. | url= https://www.britannica.com/science/climate-meteorology | tittel= Climate | besøksdato= 5. desember 2021 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 18. november 2021| format= }}</ref>

Biogene gasser er gasser som er kritiske for, og samtidig produsert av levende organismer. I den moderne atmosfæren er disse gassene oksygen, nitrogen, vanndamp, karbondioksid, [[karbonmonoksid]], [[metan]], ozon, [[nitrogendioksid]], [[salpetersyre]], [[ammoniakk]] og [[ammonium]]ioner, [[lystgass]], [[svoveldioksid]], [[hydrogensulfid]], [[karbonylsulfid]], [[dimetylsulfid]], samt en mengde forskjellige [[hydrokarboner]]. Av disse gassene er det bare nitrogen og oksygen, som ikke er klimagasser. I tillegg til disse biogene gassene, finnes en lang rekke menneskeskapte gasser.<ref name="Climate"/>

==== Vær ====
{{utdypende|Vær (meteorologi)}}

[[Fil:Rainbow_over_Bristol.jpg|mini|[[Regnbue]] er en [[Optikk|optisk]] og [[Meteorologi|meteorologiske]] fenomen som forårsaker en [[Visuelt spektrum|spekter]] av [[lys]] på himmelen når solen skinner på dråper i [[jordens atmosfære]].]]

[[Vær (meteorologi)|Vær]] er tilstanden i atmosfæren på et bestemt sted i løpet av kort tid og har å gjøre med temperatur, fuktighet, nedbør (type og mengde), lufttrykk, vind og skydekke. Med vær menes fenomener som forekommer i troposfæren, altså de laveste delene av atmosfæren fra jordens overflate til 6–{{nowrap|8 km}} opp ved polene og opp til rundt {{nowrap|17 km}} ved ekvator. Været er generelt begrenset til troposfæren, fordi det er her nesten alle skyer forekommer og nedbør utvikler seg. Dog er det fenomener i høyere deler av troposfæren og oppover, for eksempel jetstrømmer og luftbølger, som påvirker atmosfærisk trykkmønstre ved havnivå, kjent som høy- og lavtrykk. Geografiske særegenheter som fjell og vannmasser (innsjøer og hav) påvirker også været.<ref name="Weather">{{Kilde www | forfatter = The Editors of Encyclopaedia | url= https://www.britannica.com/science/weather | tittel= Weather | besøksdato= 5. desember 2021| utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 28. mars 2020| format= }}</ref>

Vær oppstår på grunn av oppvarming fra solen, slik at tettheten av atmosfærens luftmasser endres og det oppstår bevegelse mellom luft med høy og lav temperatur. Varm luft stiger opp og kald luft kommer inn langs bakken for å erstatte den oppadstigende luften. Høyt trykk betyr at luftstrømmer beveger seg nedover mot jordoverflaten og brer seg utover. Høytrykk forhindrer skyer i å dannes. Der det oppstår lavtrykk vil luftmassene bevege seg mot dette stedet og opp i atmosfæren, luftmassene kjøles ned og det dannes skyer. Mengden av fuktighet bestemmer hvordan skyer dannes og om det oppstår tåke, regn, snø eller torden.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://scied.ucar.edu/learning-zone/how-weather-works/weather | tittel= What is Weather? | besøksdato= 5. desember 2021 | utgiver= National Center for Atmospheric Research | arkiv_url= | dato = 2021 | format= }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.dkfindout.com/us/earth/weather/what-causes-weather/ | tittel= What causes weather? | besøksdato= 5. desember 2021| utgiver= Dorling Kindersley Limited | arkiv_url= | dato = 2021 }}</ref>

Generelt varierer værets omskiftelighet mye i forskjellige deler av verden. Det er mest variasjon ved midtre breddegrader der vestavindene gjør seg gjeldende, dette på grunn av omskiftelige høy- og lavtrykksentre som gir konstant skiftende værmønstre. I tropiske strøk varierer været imidlertid lite fra dag til dag og fra måned til måned.<ref name="Weather"/>