Redigerer Naturkapital (avsnitt)

=== Økonomi- og jordsystemets relasjon ===
Økonomiske systemer kan betraktes som sosiale institusjoner for produksjon, distribusjon og forbruk av varer og tjenester. Disse skal ideelt tilfredsstille menneskers behov så effektivt som mulig. For produksjon av varer og tjenester trengs tre typer kapital:{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=614}}
# Naturkapital; altså naturressurser og økosystemtjenester. Disse er grunnleggende for alt liv og all økonomisk aktivitet.
# [[Menneskelig kapital]]; som er menneskenes fysiske og mentale ferdigheter til å utføre arbeid, organisasjon og ledelse, samt innovasjoner.
# [[Produksjonsmiddel|Produksjonsmidler]]; er maskiner, utstyr og fabrikker som er laget av ressurser og som i neste omgang brukes for ny produksjon.

[[Økonomisk vekst]] er økning av en nasjons evnen til å skaffe tilveie varer og tjenester, og er et mål på at en økonomi blir større. For at vekst skal være mulig må befolkningen vokse (gir flere produsenter og konsumenter), økt produksjon og konsum per person eller begge deler.{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=615–616}} I et [[Markedsøkonomi|markedsbasert økonomisk system]] agerer kjøpere og selgere i konkurranse om økonomiske beslutninger om hvordan varer og tjenester skal produseres, distribueres og konsumeres. Innenfor en fri [[markedsøkonomi]] skal ideelt alle direkte og indirekte kostnader inkluderes i markedsprisen for varer og tjenester. En et annet ideelt krav er at alle konsumenter skal ha tilgang til all informasjon, det gjelder også fordeler og ulemper for [[naturmiljø]]et ved produksjon av en spesiell vare eller tjeneste.{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=614–615}}

I virkeligheten er ikke idealene for et fritt marked oppfylt. Blant annet vil mange selskaper presse myndighetene til å gi subsidier, skattereduksjoner, toll og avgifter på konkurrerende varer og tjenester, samt reguleringer til sin fordel. Således ble det i 2012 gittlk mer enn to billioner US-dollar i statlige subsidier og skattelettelser. I tillegg vil noen selskaper unngå å gi informasjon om skader og ulemper som produksjonen av deres produkter gi for naturmiljøet. Dermed vil ikke forbrukerne få fullstendig informasjon.{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=614–615}}

En av årsakene til at de økonomiske markedene ikke greier å ta tilstrekklig miljøhensyn, er at det ofte ikke er noen [[Monetær økonomi|monetære]] verdier tilknyttet jordens naturkapital. Et eksempel kan være urskog, der fordelen med å la en gammel skog stå uberørt ofte ikke vil veies opp mot den økonomiske verdien av tømmerproduksjon.{{sfn|Miller|Spoolman|2012|p=616}}

{{Anchor|Forsyningssystemer}}
{| class="wikitable"
|+ Fakta om fire store forsyningssystemer i henhold til Global Resources Outlook 2024.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=11–13}}{{sfn|Bruyninckx|2024|p=133–138}}
! Forsyningssystem
! Beskrivelse
! Aktører
! Verdiskapning
! Ressursforbruk
! Sluttbrukere med størst forbruk
! Største problemer
|-
!Mat
|Ressursbruk og forsyningskjeder for matforsyning fram til forbruker.
|Bønder, næringsmiddelindustri, leverandørkjeder, varehandel og sluttbrukere.
| 12 %
| 23,5 milliarder tonn (84 % biomasse, 9 % ikke-metalliske mineraler, 6 % fossilt brensel og
1 % metalliske mineraler).
| Høyinntektsland
| Ikke-bærekraftig kosthold, matsvinn, skader på økosystemer, energikrevende forsyningsledd og konkurranse med andre behov for biomasse.
|-
!Transport
|Mobilitet til havs, på land og i luften, og tilhørende infrastruktur for varer og personer.
|Arealplanleggerer, kjøretøysprodusenter, transportører, nasjonale myndigheter, borgere og institusjoner.
| 9 %
| 28,6 milliarder tonn (64 % ikke-metalliske mineraler, 19 % fossilt brensel, 13 % metalliske mineraler og 4 % biomasse).
| Øvre middel-inntektsland
| [[Synkroniseringseffekter|Innlåsing]] til motorisert ferdsel, lange transportveier, hyppige reiser og energikrevende kjøretøyer.
|-
!Bygninger
|Bygningsmiljøer der folk bor og arbeider.
|Arealplanleggerer, byggebransjen, borgere og institusjoner.
| 13 %
| 30,6 milliarder tonn (76 % ikke-metalliske mineraler, 9 % fossilt brensel, 8 % metalliske mineraler og 7 % biomasse).
| Høyinntektsland
| Innlåsing til bygninger med høyt energibehov, store arealer og stort energibehov per person, store lagrede utslipp i konstruksjon og konkurranse med andre brukere av biomasse.
|-
! Energi
| Produksjon, omforming og distribusjon av energi for sluttbrukere, samt infrastruktur.
| Energiselskaper, energiprodusenter, investorer, borgere, nasjonale institusjoner og statlige myndigheter
| 3 %
| 6,1 milliarder tonn (65 % fossilt brensel, 21 % metalliske mineraler, 9 % ikke-metalliske mineraler og 5 % biomasse).
| Høyinntektsland
| Innlåsing til karbonintensive industrier og infrastruktur, stort energibehov fra andre forsyningssystemer, stor avhengighet av fossile energikilder, stort materialbehov ved overgang til fornybare energikilder, utfordringer med energilagring og konkurranse med annen bruk av biomasse.
|}