Redigerer Namsos’ historie (avsnitt)

== Gjenoppbyggingen 1945–1961 ==
[[Fil:Namsos - no-nb digifoto 20141212 00018 NB MIT FNR 15286.jpg|thumb|Namsos før 1955, fra Nasjonalbibliotekets bildesamling]]
Det var først i 1946 at gjenoppbyggingen av Namsos tok til. Det var flere årsaker til at det tok så lang tid. For det første så likte ikke folk den nye reguleringsplanen. For det andre så var det stor mangel på byggematerialer. Tyskerne tok alt til sin egen byggevirksomhet.
Først ble byen ryddet etter bombingen. Deretter ble gatenivået hevet over flomålet.

Så ble det satt opp brakker. Disse ble tatt i bruk av handelsstanden i Namsos. Det ble satt opp mange brakker på Trælastforeningens tomt i Vertfsgata. Dette området fikk tilnavnet «Wall Street» på folkemunne.

Blokkbygget i Abel Meyers gate ble satt opp i 1941. Etter bombingen av Namsos i 1940, samlet [[Røde Kors]] i [[Sverige]] inn store beløp til gjenoppbyggingen av byen. I 1941 ble det reist 45 nye hus øst for Namsos Kirkegård. Den nye bydelen fikk raskt navnet Svenskbyen. Barnas Hus ved Fredriksbergparken var også en gave fra svensk Røde Kors. Folk i Sarpsborg samlet inn penger til 10 nye hus, som ble satt opp i Namsos i 1940.

Skuespilleren [[Toralf Sandø]] arrangerte en festforestilling på [[Eldorado Kino]] i Oslo, hvor overskuddet gikk til gjenreisingen av Namsos. Namdalslaget i Oslo samlet inn store mengder klær som ble sendt nordover. Gjenoppbyggingen tok for fullt til i 1946. Byen beholdt sjakkbrettmønstret av gater. Men en del gater ble bredere. Havnegata ble utvidet til 17 meters bredde Abel Meyers gate til 19 meters bredde. I sentrum ble det satt opp to til treetasjes hus i [[betong]]. Det ble dannet flere boligbyggelag. På Prærien og Østbyen satte boligbyggelagene opp mange bolighus. Etter tre år med gjenoppbygging hadde byen like mange hus og like stort areal som før den ble bombet.

På [[1950-tallet]] ble det også satt opp mange forretningsbygg i Namsos. Hele vann- og kloakknettet i Namsos måtte også fornyes. Det ble bygd 770 meter vannledninger, {{formatnum:3900}} meter kloakkledninger og 56 kummer. Gatenivået ble ytterligere hevet. Massene kom fra grustak på Klinga og fra byggeplassene. I 1957 var samtlige gater i Namsos sentrum asfaltert. Det gjorde Namsos til en renere by enn tidligere da byen hadde grusveger.

Mange mann var sysselsatt i byggenæringa. I 1953 var 293 mann sysselsatt med å gjenreise byen. Det tok nesten 20 år før gjenoppbyggingen av Namsos var fullført. I 1960 stod Namsoskirka ferdig og året etter var Samfunnshuset ferdigbygd. Namsos fikk store summer fra staten til gjenoppbygginga og de som mistet husene sine etter bombinga fikk støtte fra krigsskadetrygda. Namsos fikk etter hvert flere nye bydeler. I vest lå Prærien og Byåsen. Lavika lå i nordvest. Tiendeholmen lå i sør og Bråholmen lå i sentrum. Bjørum og Østbyen lå i øst og nordøst.

Byen hadde vokst kraftig etter gjenreisinga. I [[1960]] bodde det {{formatnum:5000}} mennesker i Namsos. Sentrum hadde også blitt større etter utfyllingene på Vestr og Østre Byområde. Trelastnæringa var fortsatt den dominerende næringa i Namsos. Like etter krigen hadde byen tre [[sagbruk]]. I tillegg til sagbrukene hadde byen en ullvarefabrikk, en ferdighusfabrikk, flere skofabrikker, en konfeksjonsfabrikk, en margarinfabrikk, sementvarefabrikk og et jernstøperi.

Det fantes også flere bilverksteder, møbel- og trevarefabrikker flere trykkerier og en pipefabrikk. I 1954 stod Industribygget på Vika ferdig. I 1951 bygde Bøndenes Salgslag et nytt slakteri på kaia. I 1954 bygde Felleskjøpet en kornsilo like ved. På [[1970-tallet]] flyttet Meieriet og Bøndenes inn i nye lokaler på Hylla. I sentrum holdt to banker, postkontoret, telegrafen, rettsvesenet, et hotell og flere gjestgiveri til. I 1950 stod den nye folkeskolen på Bjørum ferdig. I Vika var det realskole og handelsskole. Ved Namdal sykehus ble det drevet en sykepleierskole. På Høknes var Namdal Yrkesskole kommet i gang med virksomheten sin.

I 1934 stod Namdalsbanen ferdig. I 1978 ble passasjertrafikken lagt ned. Fylkesbilene har ruter til alle de 19 kommunene i Namdalen. Det gikk rutebåter til Trondheim og Ytre Namdal. I 1968 fikk Namsos egen flyplass. I 1959 ble idrettsanlegget i Kleppen åpnet.