Redigerer Nālandā (avsnitt)

== Innflytelse på buddhismen ==
{{utdypende|Surangamasutraen {{!}}Śūraṅgamasūtraen|śūraṅgamasamādhisūtraen}}
[[Fil:Kenja gofukutoku kyo Sutra, 1185, Tokyo National Museum.JPG|thumb|Side fra [[Xuánzàng]]'s ''[[Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet]]'', [[japan]]sk manuskript fra 1185, [[Heian-perioden]]: ([[japansk]]: ''Kenja gofukutoku kyo'', だいぶっちょうにょらいみついんしゅしょうりょうぎしょぼさつまんぎょうしゅりょうごんきょう).{{byline|Foto: [[Tokyos nasjonalmuseum]]|2017}}]]
En stor del av det som senere utviklet seg til [[tibetansk buddhisme]], både [[mahāyāna]] og [[vajrayāna]], stammer fra lærdommene og tradisjonene i Nālandā. [[Śāntarakṣita]] (शान्तरक्षित, 725–788), som var en pionèr i utbredelsen av buddhismen i Tibet i det 8. århundre, var utdannet i Nālandā. Han ble invitert av den tibetanske kongen [[Trisong Detsen|Khri-sron-deu-tsan]] (ཁྲི་སྲོང་ལྡེ་བཙན, 742–797), og etablerte klosteret i [[Samye]], hvor han var den første abbeden.{{#tag:ref|Det tibetanske klosteret [[Samye]], i Dranang, [[Shannan|Lhoka]] hevdes å ha blitt bygd etter modell fra lærestedet og klosteret i [[Odantapuri]] i dagens [[Bihar]], India.<ref name="Tsogyal2004_290"/>|group="lower-alpha"|name="Samye"}} Śāntarakṣita og hans elev [[Kamalaśīla]] (कमलशील, 740–795), som også ble opplært i Nālandā, var ansvarlige for [[buddhistisk filosofi|buddhistisk filosofisk tenkning]] i Tibet.<ref name="Stanford2008"/> [[Padmasambhava]], som ble invitert fra det store vihāra i Nālandā av kongen i [[747]] e.Kr., blir kreditert æren for å ha grunnlagt tibetansk buddhisme.<ref name="Ghosh1939_11"/>

[[Dharmakīrti]] (धर्मकीर्ति, 6. eller 7. århundre), som deltok i utformingen av [[filosofisk logikk|filosofisk]] [[indisk logikk|logikk]] innenfor indisk buddhisme, og som var en primær teoretiker innenfor [[buddhistisk atomisme]], underviste ved Nālandā.<ref name="Collins1998_240"/>

Andre varianter av mahāyānabuddhisme, som etter hvert ble utbredt i [[Vietnam]], Kina, Korea og [[Japan]], blomstret innenfor veggene av den gamle skolen. En mahāyānatekst som [[Surangamasutraen|śūraṅgamasūtraen]],<ref name="Taisho945"/>{{#tag:ref|Śūraṅgama er et sanskritord som vanligvis oversettes med «uforgjengelig». Det er sammensatt av ordene ''śūram'' som betyr «stor» eller «absolutt» og ''gama'' som betyr «solid». På kinesisk er ordet gjengitt som ''shǒu lèngyán'' (首楞嚴).<ref name="Rounds2009_xiii"/>|group="lower-alpha"|name="Śūraṅgama"}}{{#tag:ref|Śūraṅgamasūtraen må ikke forveksles med [[Śūraṅgamasamādhisūtraen]] som er en tekst som fokuserer på den transcendentale naturen, de overnaturlige kreftene og de transformative bragder som tildeles utøveren av den meditasjon som kalles ''Śūraṅgama [[Samadhi (buddhisme)|samādhi]]''. Sūtraen finnes i en tibetansk og en kinesisk oversettelse. Den tibetanske oversettelsen befinner seg i [[Kangyur]] og bærer tittelen ''Ḥphags-pa dpaḥ-bar-ḥgro-baḥi tiṅ-ṅe-ḥdsin shes-bya-ba theg-pa chen-poḥi mdo'' (འཕགས་པ་དཔའ་བར་འགྲོ་བའི་ཏིང་ངེ་འཛིན་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ). Kanoniske referanser er To. 132, Otani Kanjur Catalogue nr. 800, Peking Kangyur Mdo-sna-tshogs (thu) 276a-344a, Narthang Kangyur Mdo (ta) 407b-510a; Derge Kangyur Mdo-sde (da) 253b-316b; Lhasa Kangyur Mdo (ta) 403b-505a; Cone Kanjur Mdo-maṅ (da) 297b-368a. Den kinesiske versjonen har to bokruller, dens tittel er 佛説首楞嚴三昧經, ''shǒuléngyán sānmèi jīng'' og kanonisk referanse er [[Taishō Shinshū Daizōkyō]], bind 15, tekst nr 642. Denne teksten ble oversatt til kinesisk av [[Kumārajīva]] i år 409 eller 410 e.Kr. Den [[Frankrike|franske]] [[indologi|indologen]] [[Étienne Lamotte]] påpekte i 1965 at Śūraṅgamasamādhisūtraen etter hvert var blitt utvidet både på kinesisk og tibetansk, ved å henvise til en tidligere og mindre oversettelse av Zhī Shī Lún (支施崙) som ble fullført den 27. mai 373.<ref name="Lamotte2008_100"/>|group="lower-alpha"|name="Śūraṅgamasamādhisūtraen"}} en viktig tekst i østasiatisk buddhisme, blir ofte assosiert med den buddhistiske tradisjonen i Nālandā.<ref name="Dutt1988_264"/><ref name="Humphreys1987_111"/> Et sentralt tema i śūraṅgamasūtraen er standpunktet til [[Buddhanatur|''tathāgatagarbha'']]: Læren om menneskenes iboende «[[Buddhanatur]]» og troen på at [[Opplysning i buddhismen|opplysning]] ikke bare er forbeholdt noen få, men ligger latent hos alle. Videre forkynner den [[vajrayāna]] eller [[esoterisme|esoterisk]] buddhisme. Den lærer også at den ytre verden er en refleksjon av bevisstheten ([[Yogacara|yogācāra]]), og fra [[madhyamaka]] hentet den sin bruk av [[syllogisme]] og ''[[catuṣkoṭi]]'' («firfoldig logikk») som er kjent fra [[buddhistisk logikk]].<ref name="Epstein1976"/>

[[kinesiologi|Kinesiologen]] Dr. Ronald Epstein og David Rounds<ref name="Rounds2009"/> har merket seg at sūtraens doktriner tilsvarer det som var pensum i Nālandā henimot slutten av Guptāperioden, da teksten ble oversatt til kinesisk.<ref name="Epstein1976"/> [[Mahāsiddha]]-tradisjonen hadde for eksempel sin opprinnelse i samme perioden.<ref name="Epstein1976"/><ref name="Dowman1986"/>

Śūraṅgamasūtraen er av enkelte blitt karakterisert som en [[apokryf]],<ref name="Hurvitz1967"/> men den er en del av [[den kinesiske buddhistiske kanon]]. Før 2010 ble det funnet et sanskritmanuskript i et kinesisk tempel; manuskriptet består av 226 [[palme]]blader, og 6 av bladene mangler.{{#tag:ref|Śūraṅgamasūtraen finnes i en kinesisk og en tibetansk oversettelse. Den tibetanske oversettelsen befinner seg i [[Kangyur]], og bærer tittelen ''Bcom-ldan-ḥdas-kyi gtsug-gtor chen-po de-bshin-gśegs-paḥi gsaṅ-ba sgrub-paḥi don mṅon-par thob-paḥi rgyu byaṅ-chub-sems-dpaḥ thams-cad-kyi spyod-pa dpaḥ-bar-ḥgro-baḥi mdo leḥu stoṅ-phrag-bcu-pa-las leḥu bcu-pa'' (བཅོམ-ལྡན-ཧདས-ཀྱི་གཙུག-གཏོར་ཆེན-པོ་དེ-བཤིན-གśཨེགས-པཧི་གསན-བ་སྒྲུབ-པཧི་དོན་མནོན-པར་ཐོབ-པཧི་རྒྱུ་བྱན-ཆུབ-སེམསཌཔཧ་ཐམས-ཅད-ཀྱི་སྤྱོད-པ་དཔཧ-བར-ཧགྲོ-བཧི་མདོ་ལེདུ་སྟོན-ཕྲག-བཅུ-པ-ལས་ལེཧུ་བཅུ-པ, [[sanskrit]]: ''Āryaśūraṅgaṃasamādhir nāma mahāyānasūtram''). De kanoniske kildene er To. 236; Otani Kanjur Catalogue nr. 902, Peking Kangyur, bind 32, Mdo-sna-tshogs (dsu) 293a-318b; Narthang Kangyur bind 6 Mdo (tsha) 404a-438a; Derge Kangyur Mdo-sde (wa) 263a-287a; Lhasa Kangyur Mdo (tsha) 412a-448b; Cone Kanjur Mdo-maṅ (wa) 329a-358b. Den tibetanske oversettelsen ble foretatt i begynnelsen av det 9. århundre av den indiske panditen [[Śākyaprabha]] (tibetansk: ཤཱཀྱ་འོད་) og den tibetanske [[korrekturleser]]en og fortolkeren Ratnarakșita. Den tibetanske versjonen er basert på den kinesiske oversettelsen.<ref name="Lamotte2008_99"/><br/>Tekstens fem ban-pos eller bokruller, fordeler seg slik i Peking Kanjur: 1) folio 276a5, 2) folio 289b5, 3) folio 304b5, 4) folio 317a8 og 5) folio 329b5. Den tibetanske oversettelsen inneholder to lengre avsnitt som er fraværende i den kinesiske. Avsnittene befinner seg i folioene 286b5&ndash;289a3 og i folioene 338b8&ndash;344a1, og dette viser at teksten har gått gjennom suksessive utvidelser over tid.<ref name="Lamotte2008_99_100"/><br/>Den kinesiske oversettelsen har 10 kapitler, fordelt på 10 bokruller, og dens fulle tittel er «sūtraen om Śūraṅgama-mantraet som ble uttalt fra over kronen til den store Buddhas hode, og om det skjulte grunnlag for praksisen til Tathagata's myriader av bodhisattvaer som fører til deres verifikasjon av den ytterste sannhet» (大佛頂如來密因修證了義諸菩薩萬行首楞嚴經, ''dàfódĭng rúlái mìyīn xīuzhèng leyì púsà wàn xíng shǒu lèngyán jīng'', [[koreansk]]: 대불정여래밀인수증료의제보살만행수릉엄경, [[japansk]]: だいぶっちょうにょらいみついんしゅしょうりょうぎしょぼさつまんぎょうしゅりょうごんきょう). Kanoniske referanser er [[Taishō Shinshū Daizōkyō]], bind 19, tekst nr 945. Dette bindet består av kategorien tantriske tekster (密教部, ''mìjiàobù''). I [[Zhonghua Dazangjing|Zhōnghuá Dàzángjīng]] (大日本續藏經) er den i  bind 23, tekst nr 457, side 480-569, i Bunyiu Nanjio, nr 446, og i den [[xylografi]]ske utgaven av [[Tripitaka Koreana|Tripițaka Koreana]] (고려 대장경) som oppbevares i [[Haeinsa]]tempelet i [[Sør-Korea]], er den bind 405 (絆, kapitlene 1 til 5)-406 (絆, kapitlene 6 til 10), tekst nr 426, side 793. Den korte tittelen på kinesisk er 大佛頂經 ''(dàfódĭng jīng)'' og en alternativ tittel er 中印度那蘭陀大道場經 ''(zhōng yìndù nà lántuó dàdào cháng jīng)''. <br/>Oversettelsen ble foretatt av Pāramiti i klosteret ''Chih-chih'' (制旨寺) i [[Guangzhou]] den 18. juni 705 («den 23. dag, 5. måned, 1. år av Shen Lung 神龍»).<ref name="Taisho2152"/>|group="lower-alpha"|name="Śūraṅgamasūtraen"}}

Flere buddhistiske institusjoner er oppkalt etter Nālandā, som en anerkjennelse av læreanstaltens innflytelse, deriblant ''Nalanda Buddhist Society'' i [[Malaysia]],<ref name="NalandaBS2018"/>  [[Nalanda College, Colombo]] på [[Sri Lanka]] og ''Nalanda Buddhist Education Foundation'', [[Indonesia]].