Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

=== Samfunn og administrasjon ===
Den [[Neolittisk tid|neolittiske]] jordbrukslandsbyen (6000 f.Kr.) utgjorde grunnlaget for bronsealderens politiske kultur i Hellas.<ref> Thomas (1995), s. 350.</ref> Det store flertallet av de bevarte tekstene i Linear B omhandler administrative spørsmål og gir inntrykk av at mykensk palass-administrasjon var svært systematisert, med gjennomgående konsistent språk, terminologi, skatteberegninger og logistikk i distribusjon.<ref name="Kelder_8"/> Med tanke på dette inntrykket av ensartethet, blir Pylos-arkivet, som er det best bevarte i den mykenske verden, generelt forstått som representativt.<ref name="Kelder_8"/>

Den mykenske staten ble styrt av en konge, ''wanax'' (ϝάναξ), hvis rolle var religiøs og kanskje også militær og rettslig.<ref name="Chadwick_69–83"> Chadwick (1976), kapittel 5: «Social Structure and Administrative System», s. 69–83.</ref> ''Wanax'' hadde tilsyn med praktisk talt alle aspekter av palass-livet, fra religiøse fester og overvåking av framstilling og distribusjon av varer.<ref name="Kelder_11"> Kelder (2010), s. 11.</ref> Under ham var ''lāwāgetas'' («folkets leder»), hvis rolle hovedsakelig framstår som religiøs. Hans aktiviteter overlapper muligens med ''wanax'' og blir vanligvis forstått som nestkommanderende.<ref name="Kelder_11"/> Både ''wanax'' og ''lāwāgetas'' sto i spissen for et militært aristokrati kjent som ''eqeta'' («ledsagere» eller «tilhengere»).<ref name="Chadwick_69–83"/><ref> Fields (2004), s. 57.</ref> Det landområde som ''wanax'' hadde kontroll over, er vanligvis ''témenos'' (''te-me-no''). Det er også minst ett tilfelle av en person, navngitt som Enkhelyawon i Pylos, som vises uten tittel i den skriftlige opptegnelsen, men som moderne forskere anser som sannsynligvis var en konge.<ref> Chadwick (1976), s. 71–72.</ref>

En rekke lokale tjenestemenn plassert av wanax ser ut til å ha ansvaret for distriktene, for eksempel ''ko-re-te'' (''koreter'', «guvernør»), ''po-ro-ko-re-te'' (''prokoreter'', «nestleder») og ''da-mo-ko-ro'' (''damokoros'', «en som tar seg av en damos»), sistnevnte sannsynligvis er utnevnt til å ta ansvar for kommunen. Et eldsteråd ble ledet, ''ke-ro-si-ja'' (jf. γερουσία, ''gerousía''). ''Basileus'', som i det senere greske samfunnet var navnet på kongen, refererer til kommunale embetsmenn.<ref name="Chadwick_69–83"/>

Generelt ser det ut til at det mykenske samfunnet har blitt delt inn i to grupper av frie menn: kongens følge, som utførte administrative oppgaver ved palasset, og folket, ''da-mo''.<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/%CE%B4%E1%BF%86%CE%BC%CE%BF%CF%82 δῆμος], ''Wiktionary.org'';  [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0058:entry=dh=mos δῆμος]. Liddell, Henry George; Scott, Robert; ''An Intermediate Greek–English Lexicon'' hos Perseus Project.</ref> Disse siste ble overvåket av kongelige agenter og var forpliktet til å utføre plikter for og betale skatt til palasset.<ref name="Chadwick_69–83"/> Blant dem som var å finne i palasset var velstående høye embetsmenn, som sannsynligvis bodde i de store boligene som er blitt avdekket i nærheten av mykenske palasser, men også andre, knyttet til sitt arbeid ved palasset og ikke nødvendigvis bedre stilt enn medlemmer av ''da-mo'', som håndverkere, bønder og kanskje kjøpmenn. På et lavere trinn på den sosiale rangstigen var [[slave]]ne, ''do-e-ro'', (jf. δοῦλος, ''doúlos'').<ref> [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=dou=los1 δοῦλος]. Liddell, Henry George; Scott, Robert; ''A Greek–English Lexicon'' hos Perseus Project</ref> Disse er nedtegnet i tekstene som enten arbeidet for palasset eller for bestemte guddommer.<ref name="Chadwick_69–83"/>