Redigerer Muslinger (avsnitt)

=== Bevegelse og forankring ===
[[Fil:Underwater mcmurdo sound.jpg|miniatyr|Bunnlevende muslinger langs iskanten i [[Antarktis]], blant annet ''[[Adamussium colbecki]]''{{Byline|Steve Clabuesch, 2005 (NSF/USAP)}}]]
Den mest brukte måten hos muslingene er å bruke foten til å forflytte seg. Denne kroppsdelen kan bli strukket (hos for eksempel [[hjerteskjell]]) til tre ganger sin egen lengde. På grunn av foten kan muslinger krype eller hoppe (''[[Acanthocardia tuberculata]]'' kan hoppe 20 cm høyt ved hjelp av foten.) Men for å kunne å bevege seg på denne måten må de ha et passende substrat, fordi muslinger ikke har en ekte krypefot slik som hos [[Snegler|sneglene]].

Noen muslinger kan ved å klappe sammen skallene svømme fritt rykkvis over korte strekninger. Når de klapper sammen skallene lager de en vannstrøm, og forflytter seg med samme prinsipp som en vannjet. [[Filskjell]] svømmer godt, noen av [[kamskjell]]ene også. Kamskjellene kan også kontrollere retningen ved hjelp av ørene, og finjustere retningen ved hjelp av punktøyne.

Noen skjell ([[blåskjellslekten]] (''Mytilus''), [[arkskjellfamilien]] (Arcidae) og [[sadelskjell]] (''Anomia ephippium'')) spinner et sekret fra byssuskjertelen på foten sin, en så kalt byssustråd, hvor den fester seg selv og underlaget sammen. Den bruker å ha rimelige mange tråder festet til underlaget. Blåskjell kan ved å bruke et sekret oppløse byssustråden, slik at den kan forflytte seg.

[[Ekte østers]] (Ostreidae) er det mest kjente eksemplet på fastvokste skjell. Andre er ''[[Chama]]'', ''[[Pseudachama]]'', noen ''[[Anomia]]''-arter og ''[[Spondylus]]''.

En stor andel av muslingene lever skjult for det blotte øye. De fleste lever nedgravd i et sand eller mudder (hjerteskjell, [[sandskjell]], [[trauskjell]] osv), men et fåtall kan arter bore seg inn i stein og tre, ved hjelp av omdannende skjell ([[steinboreskjell]], [[treboreskjell]] og [[pælemark]]).