Redigerer
Muslinger
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Bevegelse og forankring === [[Fil:Underwater mcmurdo sound.jpg|miniatyr|Bunnlevende muslinger langs iskanten i [[Antarktis]], blant annet ''[[Adamussium colbecki]]''{{Byline|Steve Clabuesch, 2005 (NSF/USAP)}}]] Den mest brukte måten hos muslingene er å bruke foten til å forflytte seg. Denne kroppsdelen kan bli strukket (hos for eksempel [[hjerteskjell]]) til tre ganger sin egen lengde. På grunn av foten kan muslinger krype eller hoppe (''[[Acanthocardia tuberculata]]'' kan hoppe 20 cm høyt ved hjelp av foten.) Men for å kunne å bevege seg på denne måten må de ha et passende substrat, fordi muslinger ikke har en ekte krypefot slik som hos [[Snegler|sneglene]]. Noen muslinger kan ved å klappe sammen skallene svømme fritt rykkvis over korte strekninger. Når de klapper sammen skallene lager de en vannstrøm, og forflytter seg med samme prinsipp som en vannjet. [[Filskjell]] svømmer godt, noen av [[kamskjell]]ene også. Kamskjellene kan også kontrollere retningen ved hjelp av ørene, og finjustere retningen ved hjelp av punktøyne. Noen skjell ([[blåskjellslekten]] (''Mytilus''), [[arkskjellfamilien]] (Arcidae) og [[sadelskjell]] (''Anomia ephippium'')) spinner et sekret fra byssuskjertelen på foten sin, en så kalt byssustråd, hvor den fester seg selv og underlaget sammen. Den bruker å ha rimelige mange tråder festet til underlaget. Blåskjell kan ved å bruke et sekret oppløse byssustråden, slik at den kan forflytte seg. [[Ekte østers]] (Ostreidae) er det mest kjente eksemplet på fastvokste skjell. Andre er ''[[Chama]]'', ''[[Pseudachama]]'', noen ''[[Anomia]]''-arter og ''[[Spondylus]]''. En stor andel av muslingene lever skjult for det blotte øye. De fleste lever nedgravd i et sand eller mudder (hjerteskjell, [[sandskjell]], [[trauskjell]] osv), men et fåtall kan arter bore seg inn i stein og tre, ved hjelp av omdannende skjell ([[steinboreskjell]], [[treboreskjell]] og [[pælemark]]).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon