Redigerer Motreformasjon og religionskrig (1556–1648) (avsnitt)

==== Unntaket Russland ====
[[Fil:1884 Rostvorovsky Jermaks Boten vor Ivan dem Schrecklichen anagoria anagoria.JPG|miniatyr|[[Ivan IV av Russland|Ivan den grusomme]] tar her imot budbringere. Ivan IV varierte stort mellom modernisering og brutalitet. {{Byline|[[Stanisław Jakub Rostworowski]]| type=Malt av}} ]]
Unntaket fra denne svekkelsen var [[Storfyrstedømmet Moskva]]. Det hadde foregått en utvikling helt fra [[Ivan III av Russland|Ivan III]]. Moskva hadde et slags hegemoni over andre republikker, men det var fortsatt stor selvstendighet. Ivan lyktes å gjennomføre flere angrep mot [[Kazan-khanatet]], som tidligere hadde angrepet dem. Dette sikret ham ryggdekning. [[Republikken Novgorod]] ble del av Moskva som følge av at den ortodokse befolkningen så ut til å bli del av det katolske Polen, og Ivan rett og slett reagerte først. Moskva ble stadig større på bekostning av fiender og de som samarbeidet med polakker og Den tyske orden. Innen han ga seg, hadde Ivan samlet det blivende Russland helt fra Karelen til Uralfjellene. Imidlertid ble Litauen og Polen - og Ungarn og Böhmen en periode - ingen øyeblikkelige venner av Ivan og Moskva. Imidlertid lyktes Russland å presse Litauen etter at [[Kasimir]] av Polen-Litauen døde og ettersom Polen ikke hadde primogenitur, ble Polen og Litauen delt. Etter en krig mellom Moskva og Litauen bestemte Litauen seg for å tilby fred. Da omtalte Ivan seg som kongen over aller russere, og Russland var et land.<ref>Side 596-603, J.L.I. Fennel: «Russia, 1462-1584» fra ''The new Cambridge Modern History Volume II Second Edition: The Reformation 1520-1559'', G.R. Elton (red.). Cambridge University Press, Cambridge, 1990</ref>

Da Ivan døde i 1505, tok sønnen [[Vasilij III av Russland|Vasilij III]] over. Han styrte autokratisk og intolerant, lik sin far, men hadde beskjedne ambisjoner om å utvide riket. I stedet konsoliderte han det. Han lyktes imidlertid å ta [[Smolensk]] fra Litauen. Hans brutale, men effektive styre varte til 1533, da han døde. Det nærmest uunngåelige, intern krangler, feider og plott, fulgte i 13 år. Først i 1547 fikk man en stabil leder i [[Ivan IV av Russland|Ivan IV]], ofte kalt «den grusomme». Sammen med dyktige rådgivere lyktes Ivan å sentralisere makten og effektivisere administrasjonen, gjerne på bekostning av en lokal guvernør. Flere av disse misbrukte makten grovt. Samtidig tålte Ivan i liten grad nytenkere. En rekke tidligere rådgivere ble sendt til fjerne områder, andre ble myrdet og enkelte hoppet av. Ivan innførte et system der store områder ble styrt «unntatt» administrasjonen, på russisk [[Opritsjnina]]. Systemet ble vanskjøttet og skapte store økonomiske vansker. Ivan IV fikk mange fiender som jobbet mot hans brutale regime, og flere av disse ble oppdaget av Opritsjnina-administrasjonen, som delvis fungerte som et slags hemmelig politi. Nøyaktig hva som var målet er usikkert, men det kan se ut til at Ivan IV ønsket å bruke opritsjnina til å redusere adelens (bojarenes) makt og erstatte den med lojale mnn han stolte på. Han oppdaget fort at den militære kunnskapen bojarene satt med vanskelig kunne erstattes da tartarene plyndret Moskva. Ivarn satte igang en slags reversering av prosjektet. Utenrikspolitisk skulle han også bekjempe tartarene i sørvest. Forsøket ble i hovedsak mislykket, og med et samlet og styrket Polen-Litauen i vest, valgte Ivan i stedet å fokusere på å øke Russland østover. De baltiske stater ble likevel angrepet av Ivan IV, med det resultat at Danmark, Sverige og Polen-Litauen samarbeidet om å få kontroll over de baltiske områdene.<ref>Side 613-23, Fennel</ref>