Redigerer Ming-dynastiet (avsnitt)

== «Det sørlige Ming» 1644-1662 ==
Qing-styrkene fikk ikke umiddelbart kontroll over det sørlige og sørøstlige Kina. Ming-lojalister fortsatte dermed å regjere i stadig krympende deler av de sørlige landsdeler, og deres herredømme blir av og til kalt «det sørlige Ming». Skiftet av hovedsteder viser hvordan de var på vikende front: [[Nanjing]] 1644—1645, [[Fuzhou]] 1645—1646, og til slutt [[Zhaoqing]], 1646 — 25. april 1662.

Kort etter Nanjings fall og et påfølgende opprør fant det sted to store massakrer, i [[Jiangyin]] og [[Jiading]], og selv om de ble utført både av mandsjutropper såvel som av kinesiske overløpere til Qing, skulle disse hendelsene oppildne antimandsjuiske følelser i riket i flere hundreår og trekkes frem i agitasjonen mot dem.

Den siste, seriøse pretendent til Ming-tronen, [[Zhu Youlang|Yongli-keiseren]] (født 1623), ble henrettet 16. mai 1662 i [[Kunming]]. Etter dette falt de siste biter av ming-lojalistenes områder i Kina til ro og måtte akseptere de nye herskeres administrasjon.

Riktignok hadde ming-lojalister under [[Koxinga]] like før trukket seg utenlands til [[Taiwan]] (øya var den gang ennå ikke ansett som del av Kina), og etablert et kongerike der, [[Tungning]]. De forsøkte også å gjøre seg gjeldende i kystnære områder på fastlandet, men noen pretensjon om å gjenetablere noe Ming-styre hadde de ikke lenger. I 1683 invaderte Qing-Kina like godt Taiwan; den mingkinesiske invasjonen der i 1661 hadde dermed til slutt endt med at Qing-dynastiet kunne utvide Kinas grenser.