Redigerer Mat (avsnitt)

== Mat og helse ==
Mat er livsviktig for mennesker, og det er en rekke helsemessige forhold knyttet til produksjon og inntak av mat.

===Ernæring===
''Se artikkelen [[Ernæring]]

Menneskets ernæring, både essensielle og ikke-essensielle næringsstoffer, deles inn i to hovedgrupper:

Energigivende næringsstoffer; proteiner, fettstoffer (mettet fett, enumettet fett og flerumettet fett, samt transfett) og karbohydrater (sukker, stivelse og fiber). Av fiber er det kun vannløselig fiber som tilfører kroppen noe kalorier, da bakterier i tarmen bryter det ned til enklere forbindelser kroppen kan ta opp. Til karbohydrater regnes også sukkeralkoholer som brukes som kunstig søtningsmiddel da disse brytes ned til sukker (glukose) under fordøyelsen.

Ikke-energigivende næringsstoffer; vitaminer (vannløselige representert ved vitamin C og B-vitaminer, og fettløselige representert ved vitamin A, vitamin D, vitamin E og vitamin K), mineraler, sporstoffer og vann. I tillegg kommer et utall antioksidanter som polyfenoler, flavonoider, sulfider og lignaner m.m.

=== Underernæring ===
Underernæring er et omfattende og komplekst internasjonalt problem som gir økt risiko for [[infeksjon]]er, [[smittsomme sykdommer]] og [[mangelsykdommer]]. Befolkningsvekst, krig, klimaendringer, naturkatastrofer og [[hiv]]/[[aids]] er medvirkende årsaker til [[hungersnød]] og underernæring i deler av verden. I 2021 var over 800 millioner mennesker underernært<ref>{{Kilde www |url=https://www.who.int/news/item/06-07-2022-un-report--global-hunger-numbers-rose-to-as-many-as-828-million-in-2021 |tittel=UN Report: Global hunger numbers rose to as many as 828 million in 2021 |utgiver=[[WHO]] |dato=2022-07-06 |besøksdato=2025-01-16 |språk=en }}</ref> og mer enn 6&nbsp;500 barn døde hver dag som følge av underernæring.<ref>{{Kilde www |url=https://ourworldindata.org/half-child-deaths-linked-malnutrition |tittel=Half of all child deaths are linked to malnutrition |utgiver=Our World in Data |forfatter=Hannah Ritchie |dato=2024-09-09 |besøksdato=2025-01-16 |språk=en }}</ref> Verdens matvareprogram står for matdistribusjon til 100 millioner mennesker årlig. 

Den dramatiske globale økningen i matvarepriser i 2007 og 2008 har bidratt til en ytterligere økning i antallet sultrammede. Matvarekrisen har ført til opptøyer og politisk uro i en rekke land i verden.

=== Feilernæring ===
Mangelsykdommer skyldes dårlig tilgang på eller opptak av næringsstoffer som kroppen trenger, og er spesielt knyttet til mangel på vitaminer, [[Mineral_(ernæring)|mineraler]] og proteiner. Mangelsykdommen [[skjørbuk]] skyldes for eksempel mangel på [[vitamin C]].

Et for høyt fett- og sukkerinntak kan føre til [[overvekt]] og [[fedme]], som er en medvirkende årsak til hjerte- og karsykdommer, diabetes samt enkelte skjelettsykdommer og krefttyper. Overvekt og fedme var tidligere forbundet med befolkningen i rike land, men på grunn av økt tilgjengelighet på billige karbohydrater er problemet nå i eksplosiv vekst også i fattige land. I 2007 anslo Verdens helseorganisasjon at 22 millioner av verdens barn under fem år var overvektige. Over 75 % av barn som lider av overvekt eller fedme bor i land med lav eller middels inntekt.

=== Matvareallergier, fødeintoleranser o.l. ===
Matvareallergier, fødeintoleranser og andre føderelaterte sykdommer er plager som oppstår når bestemte matvarer utløser en reaksjon i kroppens [[immunforsvar]], eller i tarmsystemet. Kornallergier, glutenintoleranse, [[cøliaki]] og [[laktoseintoleranse]] er kjente former for fødeintoleranser og matvareallergier.

=== Matinfeksjoner og matforgiftning ===
Matinfeksjoner skyldes bakterier og virus som gir infeksjoner i tarmsystemet. [[Salmonella]] er den vanligste årsaken til matinfeksjoner. Det mest kjente tilfellet av matinfeksjon i Norge er [[E. coli-saken i 2006]]. Matforgiftning skyldes bakterieproduserte giftstoffer i mat som resultat av feil håndtering.