Redigerer Marcus Thrane (avsnitt)

== Noen påstander  ==
Thrane kom på sine eldre dager med noen utsagn og påstander som trenger å etterprøves og settes i perspektiv. Den viktigste er påstanden fra 15.2.1886:

«Den hele Arbeiderbevægelse var uindskrænket i mine Hænder... det var mig alene, som bestemte hvilken Politik Arbeiderpartiet skulde følge, hvilket Program det skulde opstille osv.» Dette kunne nok i hovedsak stemme for perioden fram til det første landsmøtet på Bygdøy i 1850, men forhandlingene fra dette dokumenterer en demokratisk prosess, der Thrane har innflytelse i kraft av sin argumentasjon og ikke sin autoritet, og der han også blir nedstemt (Utkastet til husmannslov). Og etter nyttår 1851 hadde han i ca. to år minimal adgang til bladet og opinionsdannelsen som skjedde gjennom det.

Så påstår Thrane i Dagslyset, som svar til en innsender som etterlyser den «gamle» Thrane, at han alltid har vært [[Aristokrati|aristokrat]]. I vanlig forstand av ordet er jo det fullstendig galt, for det som særpreget Thrane som arbeiderleder, var jo nettopp en demokratisk, åpen og uautoritær lederstil, altså det stikk motsatte av en aristokratisk. Det kan derimot stemme i betydningen kulturell aristokrat, veldig mye av hans kritikk av presteskap og borgerskap gikk jo på for dårlig moralsk og kulturell standard, og politisk skolering som betingelse for stemmerett ligger i samme gate.

Endelig har Thrane noen betraktninger til sist i sine sjølbiografiske notater, der han forteller at han som omreisende fotograf på landet ofte ble tatt meget vel imot av lokale besittende verter, mens han hos almuen, som han hadde ofret seg for, nesten ble skydd. I datteren Vasilias oversettelse lyder det slik: «...which convinced me that "Rabble will be Rabble" --- crowning you one day, crucifying you the next,» («...som overbeviste meg om at 'mobb vil være mobb' --- kroner deg en dag, korsfester deg den neste») Men Thrane visste jo at det var 126 andre som ofret seg og blitt dømt sammen med ham, og at dette hadde hatt akkurat den skremmende effekten som var tilsiktet. Han visste også at foreningsknusing hadde foregått helt siden stiftelsen av de første foreningene, og at forfølgelsen hadde vært særlig intens i 1851. Budskapet fra myndighetene var at det var farlig å ha kontakt med ham. Endelig visste han, fra sine reiser våren 1851, at mange medlemmer i lokallagene da var skuffet, utålmodige, og noen følte seg lurt fordi resultatene uteble. Dette inntrykket kunne dessuten styrkes av at det faktisk hadde skjedd forbedringer mens ledelsen satt i fengsel. Så ved litt refleksjon, ville det være helt klart at det han opplevde, absolutt ikke var noe prov på at «Rabble will be Rabble». <ref name="Vassilia" />