Redigerer Ludvig Holberg (avsnitt)

== Holbergs legat for brudeutstyr ==
Holberg bestemte i sitt testamente fra 28. desember 1753 at rentene av ''Holbergs brudeudstyrslegat'' kapital skulle gis til en «fornemme og skikkelig Jomfrues Udstyr, naar hun træder i Ægtestand». Han ønsket at legatet skulle tildeles unge piker, som ønsket å bli gift, men som ikke hadde råd til sitt utstyr. [[Københavns Universitet]], der Holberg var professor fra 1714 til sin død, skulle fastsette de nærmere reglene for utdeling av legatet.{{Trenger referanse}}

=== Bakgrunn for legatet ===
Holberg var ugift livet igjennom, men likevel [[dommer]] i ''tamperretten'',<ref>[https://kalkarsordbog.dk/ordbog?entry_id=67152440&query=pol&hi=Pol «tamperret». ''Kalkars ordbog'']</ref> en [[domstol]] som etter [[reformasjonen]] behandlet ekteskapssaker. Ekteskapet var i det 18. århundre et juridisk og praktisk arrangement, en kontrakt mellom ektefellene om gjensidig forsørgelse av hverandre og av felles barn, der kvinnen bidro med sitt utstyr og eventuell [[medgift]]. På Holbergs tid var [[konsistorium|konsistoriet]] ved Københavns Universitet ''tamperret'' for Sjælland.<ref>[https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=tamperret «tamperret», ''Dansk ordbog'']</ref> 

Han fikk her et grundig innsyn i sosiale, økonomiske og juridiske problemer som kunne oppstå i forbindelse med forlovelse og ekteskap. Derfor valgte han å gi en betydelig del av sin formue.

=== Legatet i bruk ===
Universitetet vedtok i 1984, at legatet skulle averteres i pressen i Danmark og Norge. Det førte til et meget stort antall søkere, og i Norge til en betydelig interesse for og omtale av legatet. Men da en endring av den danske lovgivningen forandret vilkårene for forvaltningen av slike legater, bestemte universitetet i 1988 å dele ut hele kapitalen i andeler på kr 10.000 til kvalifiserte søkere, etter loddtrekning.{{Trenger referanse}}

=== Regler for legatets utdeling ===
1. Søkeren måtte være dansk, det vil si født i Danmark eller Norge, av danske eller norske foreldre, i det minste på den ene av sidene. Spørsmålet om adgangen for norske kvinner til å søke ble etter 1814 reist overfor universitetet i 1862, 1890 og 1908. Resultatet ble hver gang at selv om begrepet «dansk født» i alminnelighet etter 1814 normalt bare kunne sies å omfatte personer, som er født i kongeriket Danmark, måtte statuttene kunne fortolkes slik, at også norske kvinner kunne tildeles legatet. I 1908 blev det endelig vedtatt, at norske kvinner kunne konkurrere på like vilkår med danske.

2. Søkerens herkomst skulle være «fornemme og reputerlig», selv om «endskjøndt den ei var saa høi af Rang».

3. Søkeren skulle ha levd anstendig og ordentlig - og ha et ustraffet navn og plettfritt rykte. Efter dagens oppfatning må dette bety, at alle kvinner med ren straffeattest, som ellers fylte betingelsene, hadde adgang til å få fra legatet.

4. At hun ikke var så velstående, at hun hadde nok i sine egne midler. Der skulle derfor ved tildelingen være et behovskriterium.

5. Legatet skulle utdeles annethvert år «idet to Aars Rente og indkomst af Capitalen sammenlægges, paa det at hendes Udstyr kan blive desto tilstrækkeligere». Bestemmelsen om at legatet kun skulle utdeles hvert annet år kan tolkes som at Holberg har ønsket, at legatutdelingen skulle være av en rimelig størrelse. Dette synes likevel å utelukke muligheten for å dele utdelingene mellom flere kvalifiserte søkere. Helt frem til 1980-årene var det stadig mulig å utdele legatet i beløp på omkring 20 000 kr.

=== Slektskap ===
Spørsmålet om slektskap med Holberg ga noen en fortrinnsrett til å få midler fra legatet har ofte vært reist. Ikke minst flere norske søkere har påberopt seg dette. En grunn til dette kan være at Holberg  som den eneste begrensning skriver i stitt testamenet at

«Dette allene eragtes for billigt, at om min afdøde Broder eller Søster skulle have efterladt sig giftefærdige Døttre, som er mig uvitterligt, bør de for det første til Udstyrets Nydelse af dette legato, frem for andre være berettigede». 

Teksten kan tolkes, som at Holberg kun har ønsket å sikre, at eventuelle ukjente nieser ble forbigått. Men det kan ikke nødvendigvis oppfattes som at Holberg har ønsket å sikre sine søskens etterkommere en evig fortrinnsrett.