Redigerer Linux (avsnitt)

==Programvare==
===Grafiske grensesnitt===
[[Fil:Kde350sv.png|thumb|KDE 3.5 på svensk.]]
I Linux er det meste bygget opp i lag, fra kjernen og utover finnes det ulike programmer som bygger på hverandre og tar ansvar for hver sin oppgave; sånn er det også i spørsmålet om grafikk og grensesnitt. Det er mulig å ha flere valgbare [[skrivebordsmiljø]] på et Linux-system, og de fleste programmene fungerer omtrent likedan uansett hvilket grafisk miljø som velges. Det omvendte gjelder også, for eksempel brukes [[GNOME]] også i andre operativsystemer.

====Tekniske fakta====
{{Utdypende|Vindussystemet X|Wayland}}
Lengst nede i systemet ligger driver-rutinene og kommuniserer med grafikkortet ved hjelp av kjernen. I neste lag ligger et [[vindussystemet X|vindussystem]] som i de fleste distribusjoner i dag er [[Xorg]], som også kalles X11 eller X-server. Vindussystemet har ansvar for de aller mest grunnleggende oppgavene når det gjelder å håndtere og tegne opp grafikk på skjermen.
En annen egenskap er at vindussystemet fungerer som en tjener-klient model. Det vil si at vindussytemet ikke trenger å kjøre på den maskinen selve programmene kjører. I praksis vil det bety at man kan kjøre en terminal som kun viser vinduer/grafikk mens selve maskinen programmene kjører på befinner seg et annet sted i verden.
Linux er også hyppig brukt på noen av de største og kraftigste superdatamaskinene i verden.

Over X11 finnes det vanligvis i dag et komplett [[skrivebordsmiljø]] som inkluderer mer avansert [[vindusbehandler|vindushåndtering]], innstillinger og regler for hvordan systemet skal oppføre seg, menyer, paneler og aktivitetsfelt. Det er også vanlig at nødvendige programmer som [[filbehandling|filutforsker]], kalkulator, [[tekstbehandling]], [[nettleser]], [[mediespiller]] og lignende følger med.

====Skrivebordsmiljø====
[[Fil:Xgl cube.png|thumb|Vindushåndtering ved hjelp av [[Compiz]]. ]]
De vanligste skrivebordsmiljøene i dag er [[GNOME]], [[KDE]], [[Xfce]] og [[LXDE]], likhetene mellom disse er større en forskjellene, og alle bygger på samme prinsipper om vinduer, knapper, ikoner og skrivebord. Disse danner basen for det grafiske skrivebordet som andre grafiske programmer kjører på toppen av i Linux. Skrivebordsmiljøene er dessuten laget slik at programmer som er laget for ett skal fungere like godt i et annet. De fleste grafiske miljøer for Linux har arvet noen funksjoner fra sine forgjengere i Unix-verden, blant annet muligheten til å benytte flere virtuelle skrivebord. Mindre populære skrivebordsmiljø er blant andre [[Enlightenment]], [[EDE]] og [[XPDE]]. Det finnes dessuten Linuxversjoner av eldre vindussytemer som [[TWM]] og [[FVWM]].

Det finnes 3D-akselererte grafiske miljø for Linux, hvor systemet utnytter [[OpenGL]] for å tegne opp vinduer og skrivebord. Det mest kjente alternativet er [[Compiz]] som utvikles i samarbeid med [[Novell]].<ref>[http://www.novell.com/linux/xglrelease/ Novells offisielle webbside for XGL]</ref> Dette gir muligheten til å ta i bruk avanserte effekter med tredimensjonale skrivebord, gjennomsiktige og geleaktige eller roterende vinduer.<ref>[http://video.google.com/videoplay?docid=-7587965514994593432&q=XGL&pl=true 12 minutter lang demonstrasjon av XGL] (Google video)</ref>, men det gir også systemet flere tilgjengelige minne og prosessor-ressurser fordi alle grafiske beregninger isteden legges over på grafikkortet. XGL er fritt tilgjengelig og anvendbart også i dag, selv om det fortsatt regnes som eksperimentelt.

===Surfe på nettet===
{{Utdypende|Liste over frie nettlesere}}
Å surfe på nettet har blitt den kanskje vanligste aktiviteten på personlige datamaskiner i dag, så det er viktig at et operativsystem har en bra nettleser. [[Mozilla Firefox]] har blitt en veldig vanlig nettleser, og er standard i mange distribusjoner. [[GNOME]]s standard nettleser er [[Epiphany]], som er en svært god nettleser, basert på samme base som Firefox, men som har en del nytenkning når det gjelder favoritter og surfing. [[KDE]] kommer med [[Konqueror]] som er basert på [[Webkit]], som også ligger til grunn for Apples Safari. Forøvrig finnes også [[Opera (nettleser)|Opera]], som er gratis og annonsefri, men [[proprietær programvare|proprietær]]. Det er også mulig å kjøre [[Internet Explorer]] via [[Wine]] eller [[Crossover]], men det er mest anvendbart til webdesign og -utvikling. Det finnes forsåvidt også en rekke [[CLI|tekstbaserte]] nettlesere, som [[Lynx (nettleser)|Lynx]], [[w3m]] og [[Links]], som kan være praktiske for de som av en eller annen grunn ikke anvender seg av et [[skrivebordsmiljø]].

===E-post===
For [[e-post]] finnes det et antall programmer å velge mellom. [[Mozilla Thunderbird]] er et søsterprosjekt til Firefox og har blant annet innebyggede funksjoner for å håndtere [[spam]]-post. Evolution er et program for e-post, kalender og adressebok utviklet av [[Ximian]] og [[Novell]] og er standard e-postleser i [[GNOME]]. Evolution kan koble seg til Microsofts Exchange og har en del innovative funksjoner for sortering og søking i posten. KDE tilbyr klienten [[KMail]] og [[Kontact]]. Forøvrig finnes det også et antall tekstbaserte klienter, som [[Mutt]] og [[Pine]]. Dessuten fungerer vevbaserte tjenester som [[Gmail]] og [[Hotmail]] som vanlig i alle de vanlige nettleserne.

===Kontor===
[[OpenOffice.org]] og avleggeren [[LibreOffice]] er [[fri programvare|fri]] kontorpakker som kan åpne Microsoft Office-dokumenter og lagre dem tilbake i samme format. De er også blant de vanligste programmene på Linux, da mange moderne skrivebordsdistribusjoner inkluderer dem som en del av standardinstallasjonen, ellers finnes det tilgjengelig for enkel installasjon. KDE har sin egen programvarepakke for kontorarbeid, [[KOffice]] som også inkluderer alle vanlige programmer brukeren kan forvente seg. Likeså har [[GNOME]] kontorprogrammer i form av [[AbiWord]], [[Gnumeric]] og [[GNUcash]]. Sistnevnte kombinasjon kalles ofte for GNOME office.

Begge programmvarepakkene kan lagre direkte til PDF uten å bruke utvidelsesprogrammer. Når det gjelder å lese og skrive ut PDF, finnes de frie programmene [[Evince]] i GNOME og KPDF i KDE. Evince kan forøvrig lese mer enn PDF, for eksempel [[Postscript]], [[Microsoft Office PowerPoint|Powerpoint]] og komprimerte avisformater, med flere. Dessuten finnes også det proprietære [[Adobe Reader]] for Linux.

===Chatting og lynmeldingsklienter===
De vanligste programmene for å chatte med under Linux er [[Pidgin (programvare)|Pidgin]] i GNOME-baserte systemer og [[Kopete]] for KDE. Begge programmene støtter alle de vanligste protokollene, som MSN, ICQ/AIM, Jabber/Google Talk, Yahoo og IRC. I disse programmene kan brukeren ha kontakter fra forskjellige protokoller eller ulike brukerkontoer i samme kontaktliste og slipper dermed å ha flere programmer åpne samtidig.

Det finnes en rekke alternative og spesialiserte programmer, som [[aMSN]], [[Licq]], [[Centericq]] eller [[X-Chat]].

===Musikk og Video===
====Juridiske problemer med programvarepatenter====
Det finnes et stort antall avanserte og kompetente avspillere for Linux. Men det finnes problemer på dette området når det gjelder ulike formater og [[medieformat|codecer]] som begrenses av [[programvarepatent]]er i blant annet USA. Bedrifter som sitter på disse patentene vil ha betalt for retten til å benytte deres format. Linuxdistributører må betale per lisens for at brukeren skal ha rett til å spille av mediene med sin spesifikke variant av Linux. Det gjør blant annet [[Linspire]] og [[Xandros]], samt flere av de andre bedriftene som har kommersielle versjoner av sine distribusjoner. Det finnes også amatørvarianter som uttrykkelig sier at at en lisensstrid som foregår langt unna deres land på grunnlag av patenter på en type produkter som på prinsipielt grunnlag ikke burde eller kan patenteres i deres land ikke angår utgiverne, og som derfor gir ut distribusjonen sin inkludert støtte for proprietære medieformater, som for eksempel [[Sabayon]] og [[Linux Mint]].

[[Fil:Rhythmbox on Ubuntu.png|thumb|Rhythmbox håndterer musikkbibliotek og vevradio i GNOME.]]
De som ikke tar betalt eller som ikke vil betale ligger dårligere an. I beste tilfelle befinner brukeren seg i en juridisk gråsone om man gjør noe så elementært som å spille av en DVD eller en MP3<ref>[http://mp3licensing.com/ Information og prisliste for å anvende MP3.]</ref> i USA. Mange distribusjoner inkluderer derfor ikke støtte for disse og andre kommersielle formater, som for eksempel Microsofts og Apples begrensende formater. Der er allikevel mulig og kanskje også helt vanlig at brukere selv installerer denne støtten i etterkant. I de fleste land (også i Norge) er det nemlig helt lovlig om en privatperson skaffer seg denne støtten for personlig bruk.

I mange tilfeller innebærer altså for eksempel patenterte codecer mest noen ekstra tiltak før systemet fungerer fullt ut. Vil brukeren påvirke situasjonen kan denne selv isteden anvende åpne format som [[Ogg]], [[Vorbis]] og [[Xvid]] og engasjere seg for å stoppe programvarepatenter i EU.<ref>[http://arquivo.pt/wayback/20090630111758/http://www.nosoftwarepatents.com/se/m/intro/index.html Nei til programvarepatent!], www.nosoftwarepatents.com</ref>

====Musikkspillere====
* [[Rhythmbox]] er en [[iTunes]]-klone med støtte for musikkbibliotek, [[nettradio]] og iPod.
* [[XMMS]] er en klassisk [[Winamp]]-klone som har hengt med i mange år.
* [[Beep Media Player]] er en modernisert versjon av XMMS.
[[Fil:Totem-sv-screengrab.png|thumb|300px|[[Totem]] 1.2.1 på svensk i [[Debian]].]]
* [[JuK]] er en jukebox for KDE.
* [[AmaroK]] er en moderne musikkspiller for KDE.

====Videospillere====
* [[Totem (programvare)|Totem]] er GNOME-prosjektets mediespiller.
* [[MPlayer]] er en gammel og tro kjenning i UNIX-sammenheng, som kan anvende codecer fra Windows.
* [[VLC media player]] finnes også til Windows og Mac OS, og er kjent for å kunne spille av nesten hva som helst uten å trenge ekstra codecs.
* [[xine]] er en annen vanlig spiller som har vært med lenge. Kan også anvende Windows-codecs.
* [[Kaffeine]] er en spiller for KDE som anvender xine for å spille av film.

===Kommandolinje===
[[Fil:Gnome Terminal bash command line.png|thumb|Kommandolinjen (Terminal) i [[GNOME]] viser et enkelt program, skrevet i [[Ruby]].]]
En stor del av GNU-systemet består av de programmene som brukes for å utføre vanlige Unix-kommandoer. På Linux-system, som på alle andre Unix-liknende systemer, har man tilgang til disse via et tekstgrensesnitt og en [[CLI|kommandolinje]] eller ''skall'' (engelsk: «shell»). Man kan la systemet starte uten grafisk grensesnitt og bare bruke skallet, vanligere er det at man har kommandoskallet tilgjengelig i et eget vindu. De vanlige Unix-kommandoene utfører funksjoner som å flytte, kopiere og slette filer og kontrollere og styre de programmene som kjøres av systemet. Et moderne skrivebordsmiljø kan i prinsippet erstatte kommandoskallet helt, men mange brukere ser at et tekstbasert grensesnitt er kjappere for visse typer jobber.

Administratorer av tjenere kobler seg ofte til andre datamaskiners skall over [[Datanett|nettverk]] eller [[Internett]] via grensesnittet [[Secure Shell|SSH]]. Det er vanlig at [[vevhotell]]er som benytter Linux eller [[Berkeley Software Distribution|BSD]] tilbyr denne slags tilkobling til sine kunder, hvilket gjør at brukeren kan arbeide smidigere enn via [[FTP]]. I visse tilfeller er det dessuten tillatt å kjøre og kompilere programmer; og å ha tidsplanlagte kjøringer i denne kontoen.

[[Bash]] er det absolutt vanligste skallet i dag, selv om det finnes et antall andre med spesialisert funksjonalitet, som [[C skall]] og [[Z skall]].

===Spill===
Det fantes tidligere ikke like mange store [[videospill|spill]] til Linux som til konsollsystemer eller Windows. Det var vanlig å anta at [[spillutviklere]] ofte er av den oppfatning at de fleste som hadde tilgang til Linux også hadde tilgang til Windows, slik at de anså kostnaden å være for høy for å utvikle en kompatibel versjon.

Imidlertid kunngjorde den ledende<ref>{{Cite web| url = http://www.bloomberg.com/news/2013-11-04/valve-lines-up-console-partners-in-challenge-to-microsoft-sony.html | title = Valve Lines Up Console Partners in Challenge to Microsoft, Sony | publisher = [[Bloomberg L.P.|Bloomberg]] | first = Cliff | last = Edwards | date = 2013-11-04 | accessdate = 2013-11-05 }}</ref> online-distributøren [[Valve Corporation]] i 2012 at selskapet ville satse på Linux som spillplattform, siden hverken Windows eller OSX oppfylte kravene som brukbar spillplattform.<ref name="cvg newell linux">{{Cite web| url = http://www.computerandvideogames.com/359898/newell-windows-8-is-a-catastrophe-for-everyone-in-the-pc-space/ | title = Newell: 'Windows 8 is a catastrophe for everyone in the PC space' | publisher = [[Computer and Video Games]] | date = 2012-07-25 | accessdate = 2013-01-06 | first = Mike | last = Jackson }}</ref> Newell erkjente at spill ville være en betydelig del av satsingen på Linux.<ref name="cvg newell linux"/> Dette førte til en eksplosiv vekst innenfor markedet, både med hensyn til at eldre spill ble konvertert til Linux og at nye ble utviklet. Både nedlastingsplattformen [[Steam|Steam (programvare)]] og lanseringen av spesifikasjoner for en egen Linux-basert spillkonsoll, [[Steam Machine]] med operativsystemet [[SteamOS]], som er optimalisert for videospill.<ref name="verge newell steambox">{{Cite web| url = http://www.theverge.com/2013/1/8/3852144/gabe-newell-interview-steam-box-future-of-gaming | title = Exclusive interview: Valve's Gabe Newell on Steam Box, biometrics, and the future of gaming | first = T.C. | last = Sottak | date = 8. januar 2013 | accessdate = 8. januar 2013 | publisher = [[The Verge]] }}</ref>

====Konverteringer====
[[Fil:Freeland2-big.png|thumb|200px|Freeciv er inspirert av Civilization-serien.]]
Tross alt hender det at konverteringer gjøres, enten at et bedrift av ulike årsaker vil støtte Linux-plattformen eller at de slipper kildekoden [[fri programvare|fri]], og uavhengige [[hacker]]e porterer spillet. Vanligvis slippes ikke øvrige ressurser som grafikk og lyd fritt, da må spilleren fortsatt eie en kopi av originalarbeidet for å kunne spille konverteringen.

[[Id Software]] slapp for noen år siden kildekoden til [[DOOM]] under [[GNU General Public License|GPL]] og det finnes et antall prosjekter som har utviklet [[spillmotor]]en videre. Samme datafiler som ble benyttet til originalspillet kan derfor nå anvende for å spille Doom på et Linux-system. Siden har Id begynt å slippe flere titler som [[Quake 4]] og [[Doom 3]] direkte i Linux-versjoner og dessuten bruker de å slippe kildekoden til spillene etter at det har gått noen år, blant annet finnes [[Quake III Arena]] tilgjengelig på denne måten.<ref>[http://archive.wikiwix.com/cache/20110217051631/ftp://ftp.idsoftware.com/idstuff/source/quake3-1.32b-source.zip Kildekoden til Quake III Arena] (Zip-fil på FTP)</ref> I samme sjanger har også [[Epic Games]] sluppet flere spill fra [[Unreal]]-serien for Linux, men uten kildekode.

I noen tilfeller gjenskaper uavhengige utviklere et spill uten å ha tilgang til kildekoden, et eksempel på dette er [[OpenTTD]] som er en helt frittstående implementasjon av [[Transport Tycoon Deluxe]], [[Freeciv]] i Civilzation-sjangeren og [[Lincity|Lincity-ng]]. Begge disse har senere blitt utviklet videre med stadig bedre funksjoner og mer balanserte regler enn originalen. ''[[The Ur-Quan Masters]]'' er et annet eksempel.

==== Spill laget for Linux ====
[[Fil:Fretsonfire4.png|thumb|Skjermskudd fra Guitar Hero- klonen [[Frets on Fire]], et musikkspill hvor spilleren "simulerer" gitarspilling]]
Kommersielle storspill som er laget med Linux i tankene er fortsatt sjeldne. Derimot finnes det en stor mengde spill, kommersielle så vel som frie, skrevet av hobbyister verden over. Det finnes også et og annet prosjekt under utvikling som sikter på å bli stort, [[PlaneShift]] for eksempel har som mål å skape et fullskala [[MMORPG]] basert helt og holdent på fri kildekode. Verdt å nevne er også åpne og frie danse/rytme/musikkspill som [[StepMania]] og [[Frets on Fire]], spesielt da den førstnevnte uttrykkelig er ment å spilles med originalspilltypens kontroller, i dette tilfellet en [[dansematte]]. Også Frets on Fire kan ved hjelp av forskjellige [[adapter]]e spilles med [[Guitar Hero]]s gitarliknende kontroller.

Det er få originale frie spill med åpen kildekode som har oppnådd nevneverdig bemerkelse, men noen eksempler er ''[[NetHack]]'' og ''[[Tux Racer]]''.

====Windowsspill i Linux====
Uavhengige bedrifter har også tatt på seg oppgaven med å portere prominente Windowsspill til Linux etter spillenes initielle slipp. [[Loki Software]] var den første slike porteringsbedriften, grunnlagt i [[1998]] og overgått av [[Linux Game Publishing]] i [[2001]]. [[Wine]] og den kommersielle avstikkeren [[Cedega]] lar mange Windowsspill kjøre under Linux og virtuelle maskiner og arkitektur[[emulator]]er tilbyr kompatibilitet for spill som er laget for andre plattformer. Eksempler på slike er [[ScummVM]] og [[DOSemu]].

Mange Windowsspill kan spilles i Linux helt eller nesten helt uten ytelsestap ved hjelp av [[Wine]] og [[Cedega]] (som baseres på Wine, men har bedre støtte for mange spill, men koster penger). Wine står for «Wine Is Not an Emulator». Begge har en utbredt støtte for DirectX og Cedega har også spesifikke avtaler med spillutviklere for å kunne håndtere kopibeskyttelser korrekt.

Teknologien [[Steam#Valve_Proton|Proton]], som ble utviklet med støtte fra selskapet [[Valve Corporation|Valve]] muliggjør å spille drøyt {{formatnum:6000}} Windows-spill på Linux, deriblant noen av de mest populære titlene. (Status september 2019)<ref>{{kilde www
| url=https://www.protondb.com/
| tittel=With Proton and Steam Play, many Windows games now work on Linux!
| besøksdato=12. september 2019
| språk=en
| utgiver=Protondb
| dato=5. september 2019
}}</ref>

Det finnes også ulike spesifikke emulatorer som [[MAME]], [[DOSBox]] og [[DOSEMU]] for [[MS-DOS]] og [[ScummVM]] for [[LucasArts]] gamle eventyrspill, som kan hjelpe spilleren å spille eldre spill.

===Programmering===
I et visst antall år ble Linux utviklet i mangt og meget av [[Programmering|programmerere]] som skrev programmer og funksjoner for å oppfylle sine egne behov, og det er først de senere årene som fokus har blitt lagt på å skape et anvendbart operativsystem for alle og enhver. Dette er noe av bakgrunnen for at det finnes mange programmer for utvikling, og støtte for et utall [[programmeringsspråk]].

====Kompilerbare språk====
{{Utdypende|GCC}}
[[GNU Compiler Collection]] er en samling [[kompilator]]er og tilhørende programmer som kan kompilere et antall ulike programmeringsspråk, som C, C++ (G++), Java (GCJ), Ada (GNAT), Objective-C, Objective-C++ og Fortran (GFortran). Det er også tilgjengelig støtte for Modula-2, Modula-3, Pascal, PL/I, D, Mercury, VHDL gjennom utvidelser. Selv om det finnes flere kompilatorer tilgjengelig for Linux, har GCC blitt standarden, og følger med alle Linux-distribusjoner.

En vanlig installasjon av Linux kommer også støtte for en lang rekke med frie skall-skript, blant andre, BASH, DASH, RC, BeanShell, Python skall, Ruby skall, CSH, KSH, PDKSH, ZSH, ASH.

Kombinasjonen av alle disse [[fri programvare|frie]] verktøyene gjør Linux til en egnet plattform for programmering og programvare-utvikling.

====Skriptspråk====
Linux, som alle UNIX-like miljøer har en sterk tradisjon for å bruke [[skriptspråk]] for å gjøre arbeidet og livet lettere. Skript er programmer som er skrevet i språk som kan tolkes under kjøringen, hvilket gir et langsommere program, men mye mer fleksibel og effektiv utvikling. Kjente eksempler som det finnes støtte for i Linux er [[Perl]], [[Python]] og [[Ruby]], men også mindre kjente skriptspråk som  BASH, DASH, RC, BeanShell, CSH, KSH, PDKSH, ZSH, ASH finnes det støtte for.

====Programmering for Internett====
[[Fil:Nvu Svenska Wikipedia.png|thumb|Nvu som redigerer svensk wikipedias hovedside.]]
Da [[Internett]] ble vanligere{{Når}}, begynte mange å bruke skript for å skape dynamiske nettsider og koble innholdet til databaser og logikk. Dette er fortsatt vanlig, selv om spesialiserte språk som [[PHP]] har blitt vanligere. Linux og Perl, Python eller PHP, sammen med [[vevtjener]]en [[Apache HTTP Server|Apache]] og [[database]]tjeneren [[MySQL]] blir ofte forkortet til [[LAMP]] og er en av de vanligste plattformene for [[vevhotell]] og [[nettside]]r. Nå for tiden skrives til og med ganske mange programmer direkte i skriptspråk, da det finnes koblinger til forhåndskompilerte grafikk- og vindusbiblioteker, og selve logikken som skriptet har ansvaret for utgjør en forsvinnende liten del av kjøretiden. For de som av en eller annen grunn sverger til asp, finnes dessuten [[Mono (programvare)|Mono]].

====Utviklingsmiljøer og andre programmer====
Samtidig finnes det kraftige frie programmeringsverktøy, slik som [[Emacs]] og [[Vim]], og nyere integrerte utviklingsmiljø, slik som [[KDevelop]], [[MonoDevelop]], [[Eclipse]], [[Gambas]]. En standard [[Linux Mint]]-installasjon hadde i november 2014 rundt {{Formatnum:46000}} tilgjengelige støttebibliotek via [[pakkesystem]]et.

Det finnes et antall utviklingsmiljø for Linux, blant andre [[KDevelop]], [[MonoDevelop]], [[Eclipse]], [[Anjunta]] og [[Gambas]], selv om mange isteden anvender seg av avanserte [[tekstbehandling|tekstredigerere]] som [[Emacs]], [[Vim]] og [[Kate]].

For å jobbe med [[HTML]] og designe nettsider finnes [[Nvu]] og [[Quanta Plus]], som kan jobbe med [[WYSIWYG]] («hva du ser er hva du får») eller direkte med koden, eller veksle mellom disse metodene. For den som bare vil skrive ren kode direkte, finnes blant annet [[Bluefish]] som har mange funksjoner for HTML og PHP. Dessuten har de fleste avanserte tekstredigeringsprogrammene mer eller mindre støtte for dette.

===Kjøring av Windows-programmer i Linux===
{{utdypende|Wine}}

Mange brukere har behov for å kjøre Windows-programmer. De enkleste løsningene er [[Wine]], som er fritt og gratis, og de kommersielle programmene [[Crossover]] og [[Cedega]]. Disse gjør programmene kompatible ved å reimplementere [[Windows]]' [[API (programmering)|API]] innenfor Linux. Mange programmer kan i dette miljøet kjøre like raskt som på en Windows-maskin, og i enkelte tilfeller raskere. Styrken ved denne løsningen er at programmene ikke krever en installasjon av Windows, og dermed heller ingen Windowslisens. Svakhetene er at det ikke er et 100&nbsp;% kompatibelt system.

En annen mulighet er [[Win4Lin]], et kommersielt program som konverterer Windows' API slik at den kjører innenfor Linux fremfor å reimplementere denne. Dette krever at Windows er installert, ikke som operativsystem men som et program i Linux. Windows kjøres så i et vindu, og i dette vinduet kan man åpne alle Windows-applikasjoner. Programmet støtter alle versjoner av Windows, til og med XP, men det er per august [[2005]] fortsatt problemer med å bruke det i et nettverksmiljø dersom man må gjennom en [[mellomleddstjener]].

Et tredje alternativ er å bruke en [[virtualisering|virtuell maskin]], hvor man kjører hele Windows fra Linux. Svakheten med en slik emulatorløsning er at man kan få kraftig nedsatt hastighet. Man må installere Windows for at dette skal fungere. Windows-programmer som kjøres på denne måten kan ikke integreres i Linux-skrivebordet, slik at man for eksempel ikke kan kopiere tekst fra et Windows-program til et Linux-program slik man kan i Wine og i Win4Lin.