Redigerer Libya (avsnitt)

=== Fra italiensk koloni til selvstendig kongerike ===

Italia antok navnet «Libya» (brukt av grekerne for hele Nord-Afrika, med unntak av Egypt) som offisielt navn på kolonien (som var satt sammen av de tre provinsene Kyrenaika, Tripolitania og Fezzan). [[Idris I av Libya|Kong Idris I]], Emir av Kyrenaika, ledet motstanden mot den italienske okkupasjonsmakten mellom de to verdenskrigene. I årene fra 1943 til 1951 var Tripolitania og Kyrenaika under britisk administrasjon, mens Frankrike kontrollerte Fezzan. Idris vendte tilbake fra asyl i [[Kairo]] i 1944, men avslo å bosette seg permanent i Kyrenaika inntil enhver utenlandsk kontroll ble fjernet i 1947. Ifølge betingelsene fra fredsavtalen med de allierte i 1947, gav Italia opp alle krav knyttet til Libya.<ref>Hagos, Tecola W., (20. november 2004), [http://www.tecolahagos.com/part4.htm «Treaty Of Peace With Italy (1947), Evaluation And Conclusion»]   {{Wayback|url=http://www.tecolahagos.com/part4.htm |date=20121207051037 }}, ''Ethiopia Tecola Hagos'', besøkt 18. juli 2006</ref>
[[Fil:Omar Mukhtar 13.jpg|thumb|left|[[Omar Mukhtar]] (1858–1931) ledet det libyske opprøret mot den italienske okkupasjonen.]]

Den [[21. november]] [[1949]] antok [[FNs generalforsamling]] en resolusjon som fastslo at Libya skulle bli uavhengig før [[1. januar]] [[1952]]. Idris representerte Libya i de påfølgende forhandlingene med FN. [[24. desember]] [[1951]] erklærte Libya sin uavhengighet som [[Kongeriket Libya]], et konstitusjonelt, arvelig monarki under kong [[Idris I av Libya|Idris]].

Oppdagelsen av betydelige oljereserver i 1959, og de påfølgende inntektene fra salg av [[olje]] gjorde at Libya gikk fra å være en av verdens fattigste nasjoner til å bli en meget velstående stat. Selv om oljen muliggjorde dramatiske økninger i regjeringens budsjetter, var det økt misnøye i befolkningen over den økte konsentrasjonen av landets rikdom som falt i hendene på kong Idris og landets elite forøvrig. Denne misnøyen bare fortsatte å øke da [[nasserisme]] og [[arabisk nasjonalisme]] spredde seg i Nord-Afrika og [[Midtøsten]].