Redigerer Leonid Bresjnev (avsnitt)

==== Avspenningspolitikken ====
[[Fil:Brezhnev and Nixon - Flickr - The Central Intelligence Agency.jpg|thumb|Bresjnev og Richard Nixon i 1973. {{Byline|Central Intelligence Agency}}]]
[[Fil:Ford - Brezhnev 1974 - 2.jpg|thumb|Bresjnev møter Gerald Ford idet han ankommer [[Vladivostok]] for å forhandle om [[SALT II]]-avtalen i 1974. {{Byline|David Hume Kennerly/Det hvite hus}}]]

Avspenningspolitikken var Bresjnevs eneste utenrikspolitiske nyvinning av varig betydning. Det er mulig å se på avspenningen som en fortsettelse av Khrusjtsjovs «fredelige sameksistens». Til tross for spenningsøkninger under Khrusjtsjov begynte stormaktene å kommunisere gjennom [[Den delvise prøvestansavtalen]], handelssamkvem og installasjonen av den røde telefonlinjen mellom Kreml og [[Det hvite hus]] i 1963.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nye, Joseph|år=2003|tittel=Understanding International Conflicts: An Introduction to Theory and History|utgave=4|side=143–144|språk=engelsk|forlag=Longman|utgivelsessted=New York|isbn=0-321-08987-1}}</ref><ref name="Hoffmann">{{Kilde artikkel|forfatter=Hoffmann, Erik P.|utgivelsesår=1987|tittel=Soviet Foreign Policy Aims and Accomplishments from Lenin to Brezhnev|publikasjon=Proceedings of the Academy of Political Science|nummer=4|side=10–31|språk=engelsk}}</ref> Bresjnevs politikk skilte seg fra Khrusjtsjovs på to måter. For det første var den mer sammenhengende og vidtfavnende i sine mål, og inkluderte avtaler om våpenkontroll, forebygging av diplomatiske kriser, handel, europeisk sikkerhetspolitikk og [[menneskerettigheter]]. For det andre ønsket Bresjnev å skape likevekt i det militære styrkeforholdet mellom USA og Sovjetunionen.<ref name="Hoffmann" /><ref name="Nye 129-130">{{Kilde bok|forfatter=Nye, Joseph|år=2003|tittel=Understanding International Conflicts: An Introduction to Theory and History|utgave=4|side=129–130|språk=engelsk|forlag=Longman|utgivelsessted=New York|isbn=0-321-08987-1}}</ref> Mellom 1965 og 1970 økte de sovjetiske forsvarsutgiftene med 40 %, og utgiftene steg hvert år i årene som fulgte. Ved Bresjnevs død i 1982 gjorde forsvaret beslag på 15 % av BNP.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bacon, Edwin og Sandle, Mark|år=2002|tittel=Brezhnev Reconsidered|forlag=Palgrave Macmillan|isbn=978-0-3337-9463-0|side=90|språk=engelsk}}</ref>

Khrusjtsjov ønsket å stanse støtten til kommunistiske [[Front National de Liberté (Vietnam)|Viet Cong]], som kjempet imot amerikanerne i [[Vietnamkrigen]]. Bresjnev sørget for at støtten ble videreført. Han var interessert i [[Lyndon B. Johnson]]s forslag om våpenhvile i Vietnam, men [[Nord-Vietnam]] ønsket ikke en diplomatisk løsning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Loth, Wilfried|år=2002|tittel=Overcoming the Cold War. A History of Détente, 1950–1991|forlag=Palgrave Macmillan|side=85–86|isbn=978-0-333-97111-6|språk=engelsk}}</ref> [[Nixons besøk i Kina i 1972]] gjorde at Bresjnev ble mer ettergivende for å unngå en amerikansk-kinesisk allianse.<ref name="Hoffmann" /> Tidlig i 1970-årene var forhandlingsviljen større enn før, idet USA og Sovjetunionen ble oppfattet som mer jevnbyrdige. [[Richard Nixon]] og Bresjnev undertegnet i 1972 [[ABM-avtalen]], som forbød landene å utvikle antirakettsystemer for å beskytte seg mot atomvåpen. Ingen skulle bli fristet til å angripe motparten uten å frykte motangrep.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Foner, Eric|år=2012|tittel=Give Me Liberty! An American History|forlag=W. W. Norton & Company|utgave=3|side=815|isbn=978-0-393-93551-6|språk=engelsk}}</ref> [[SALT I]]-avtalen i 1972 etablerte en gjensidig forpliktelse til reduksjon av [[strategiske atomvåpen]]. De diskuterte også situasjonen i Vietnam, men lyktes ikke i å finne en løsning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Anderson, David L. og Ernst, John|år=2007|tittel=The War That Never Ends. New Perspectives on the Vietnam War|forlag=University Press of Kentucky|side=50–51|språk=engelsk|isbn=978-0-8131-2473-5}}</ref>